torsdag 12. februar 2009

200 år!

Tenker vi verdier og positiv innflytelse, er det vanskelig å komme unna at den uten sammenligning mest betydelig personen som er født på denne dagen - og det i 1809 - er Abraham Lincoln.

Tid for å heise flagget og tenne lysene! Det er sikkert også grunn til ettertanke over at det endte i borgerkrig.

Har du Vårt Land for hånden, kan du også lese et intervju - hvis du klarer å bla forbi alt Darwin-stoffet.

Oppdatering: Se også Oddbjørn Evenhaugs hyllest her.

10 kommentarer :

Anonym sa...

Fødselsdagsbarnet var en mann med velutviklet humoristisk sans, og jeg vil derfor starte med å hedre ham med en liten vits:

"But aside from that, mrs. Lincoln, how did you like the play?"

Så til alvor: Gratulasjonene tiltredes, selv fra en sørstatstilhenger som meg. Historikeren Shelby Foote omtalte i sin tid Lincoln som ett av to genier borgerkrigen produserte - det andre var general Nathan Bedford Forrest. Lincoln fascinerer og inspirerer både ved sin forsonende holdning og ved at han tydelig var i stand til å utvikle og endre holdning underveis. Dette viser seg blant annet i synet på svarte, der han gikk fra å ville bevare slaveriet der det eksisterte, via kolonisering i Afrika til full opphevelse og - mest sannsynlig - fulle borgerrettigheter, selv om dette er omdiskutert. Mange mener dette skyldtes den store innsatsen svarte soldater gjorde i krigen, men også møtet med svarte intellektuelle som Frederick Douglass, som Lincoln utviklet stor respekt for.

Hipp hipp- hurra!

hlewagastiR sa...

Lincoln var vel rasist selv og innrømmet at han kun brukte slaveriet som skalkeskjul for å redde unionen. Han representerte federalsimens tyranni overfor selvstyret. Jeg trodde en mann av din intelligens (jf. de fortreffelige skrifter du står bak) ville gjennomskue det politisk korrekte som omgir denne mannen. Men de populariserte mytene om Lincoln og det han stod for, er det jo vanskelig å ikke stille seg bak.

Anonym sa...

Det er nok riktig at for Lincoln var det overordnede målet å redde unionen, og at alt annet om nødvendig måtte underordnes dette målet. Samtidig mener jeg det er grunn til å tro at motstanden mot slaveriet - om enn i begynnelsen bare fordi det truet Amerika som fritt land med like muligheter for alle - var genuin. Og at den utviklet seg i det vi i dag vil kalle en progressiv retning i løpet av krigen.

En annen ting er Lincolns forsonlige og - jeg vil faktisk bruke det ordet selv om det nærmest er et stygt ord i våre dekonstruerende og relativistiske tider - tilgivende holdning. Når han mot slutten av krigen fikk spørsmålet om hva som skulle skje med slagne motstandere, og da særlig "erkefienden" Jefferson Davis, var ikke svaret "heng ham" men et skuldertrekk: "la ham dra sin vei".

Evne til å la fortid være fortid og tenke på fremtiden i stedet. Hvor mange andre krigsledere kunne sagt noe tilsvarende?

Bjørn Are sa...

Nå er det nok ganske delte meninger om hva Lincoln "egentlig" var, han gjennomgikk uten tvil en utvikling i synspunkter.

Hvis du leser hva jeg skriver, ser du at det altså står "verdier og positiv innflytelse", og at denne lille hyllesten var ment å handle om hans betydning på dette feltet - til dels også som en liten apropos til en annen person som fyller 200 i dag.

Det er vanskelig å komme forbi Lincolns senere taler, hvis man skal forstå f.eks. borgerrettsbevegelsen.

Mer eller mindre troverdige avsløringer av hva som foregikk bak kullissene eller på 40- og 50-tallet kan være viktige nok, men er altså en annen story.

Ellers er jeg såpass interessert i borgerkrigen at jeg for tiden ser Burns' serie, og har skaffet meg biografier over Stonewall og selvbiografiene til Sheridan og Grant.

Jeg er rimelig klar over kontroversene om Lincoln, hans politikk og egentlighet, men det oppfatter jeg som en litt annen skål enn om han er den "uten sammenligning mest betydelig personen som er født på denne dagen".

Men hvis du kommer på en annen, er jeg lutter øre!

Bjørn Are sa...

Og med "du", mente jeg selvsagt deg, kjære hlewagastiR.

Anonym sa...

Som scifi-leser kjenner du kanskje Turtledoves eminente "Guns of the South"?

Bjørn Are sa...

Jada, boken er veldig bra.

Innledningsbindet til Turtledoves "American Front"-serie - "How Few Remain" er også veldig Lincoln-orientert, med bl.a. den avsatte presidenten som reiser rundt som sosialistagitator.

Anonym sa...

Ble ferdig med "In at the Death i høst", etter å ha levd med "America 101" i nesten syv år:) Må dessverre si at ikke alt var like bra.

Interessant nok er mye av det som tillegges Lincoln i tale og skrift i boken svært lette omskrivninger av hans egne ord.

hlewagastiR sa...

Evlaust er han ein tydingsfull person fødd på denne dagen! Utan honom ville historia kanskje vore heilt annleis! Der gjev eg deg rett!

Bjørn Are sa...

Turtledove er den interessante koblingen av uimotståelig for oss historiebuffer og en formelbasert produksjonsbedrift av potboilere.