tirsdag 30. oktober 2007

Blasfemitoppen

Igjen har Den tvilsomme humanist den tvilsomme ære å stimulere til innlegg rett etter dekoderens ferie, som vanlig om et litt tvilsomt tema.

Som vi ser av listen i TimesOnline, er dette med blasfemi i seg selv ikke den farligste aktiviteten for tiden, så lenge man er nøye med hvem og hva man går løs på.

Det er heller ikke denne gangen nødvendig å nøle med å sitere Gilbert K. C. - her fra Heretics:
Blasphemy is an artistic effect, because blasphemy depends upon a philosophic conviction. Blasphemy depends upon belief and is fading with it. If any one doubts this, let him sit down seriously and try to think blasphemous thoughts about Thor. I think his family will find him at the end of the day in a state of some exhaustion.
Vi finner nok her en viktig grunn til at karikaturtegnere ikke oftere bedriver blasfemi mot religiøse retninger de ikke er helt filosofisk overbeviste om.

3 kommentarer :

Anonym sa...

"Vi finner nok her en viktig grunn til at karikaturtegnere ikke oftere bedriver blasfemi mot religiøse retninger de ikke er helt filosofisk overbeviste om."

- ... "religiøse retninger de ikke er helt filosofisk overbevist om"??

Hva i alle dager betyr det da?

Skulle det bety at danske karikaturtegnere karikerte profeten fordi de var filosofisk overbevist om ...ja, om hva da?

Dette skjønte jeg ikke?

At ikke flere tenker eller tegner blasfemiske tanker/tegninger rettet mot Tor, Odin, Zevs, Horus, Dionysos osv, skyldes vel heller at det i liten grad opprører noen. Det har rett og slett ingen hensikt. Å karikere profeten eller frelseren gir derimot større potensial for å såre følelser eller få sinte reaksjoner ...

Bjørn Are sa...

Skal vi ta dette litt mer på alvor enn mitt uhøytydelige apropos, er etter mitt skjønn Chestertons poeng likevel belysende.

En opplagt grunn til (intensjonell) blasfemi er å vise forakt overfor en tro og dens troende, selvsagt i tillegg til reklameverdien det gir for blasfemikerens øvrige arbeid.

Det hele forutsetter imidlertid at troen er aktuell og ("filosofisk") relevant, enten hos de som tror eller hos de som bedriver blasfemien.

Dermed kan den oppfattes av de troende som et slags kompliment overfor troen (slik at man heller burde takke for den) - fordi den tydeligvis er så viktig (les: oppfattes som fæl og/eller farlig) at noen motiveres til å være blasfemiske.

Blasfemi mot Tor og Odin er mer slitsom å bedrive, (ikke minst fordi den er kulturelt sett meningsløs), enn blasfemi mot aktuelle retninger.

Så er spørsmålet selvsagt hvor mye av angivelig blasfemi som intensjonelt sett egentlig er det.

Anonym sa...

DA var det enklere å skjønne poenget ditt.

Det forsvant for meg i det utydelige i 'filosofisk overbevist' kontra 'filosofisk relevant' ... ;)

Det er klart, det er rimelig meningsløst å bedrive blasfemi overfor døde religioner som ikke lenger spiller noen rolle i verden, som verken har makt og innflytelse eller troende overhodet (i Tors tilfelle med unntak av noen glade åsatruende hippier og noen ariske black metallere).