Ja til middelalderske blasfemilover

Det er ikke vanskelig å støtte Dagen og andre som går hardt ut mot blasfemilovene i Pakistan. Det er tvert i mot umulig å la være.

Pakistans ulykksalige blasfemilover har produsert enda et offer. Denne gangen rammer de en 11 år gammel jente med Downs syndrom i Islamabad.

Pakistanske kristne beskriver blasfemilovene som å leve med et sverd mot nakken. De vet aldri når sverdet faller. Men lovene rammer ikke bare kristne.

De blir misbrukt av mennesker som vil skade politiske, religiøse og personlige motstandere. Og ikke minst legitimerer den ekstremisters angrep på religiøse minoriteter.

Beskyldninger om blasfemi kan ramme hvem som helst, og den som får mistanken rettet mot seg er ofte rettsløs.

Muligens har myndighetene likevel tenkt ganske pragmatisk at arrestasjonen var for å beskytte henne og roe gemyttene i lokalområdet. Det skal likevel ikke bli lett for jenta, familien og de kristne naboene å vende tilbake til sine hjem.

Ulike kilder melder om at mellom 800 og 3.000 familier har flyktet. Noen har søkt ly i kirker i Islamabad, andre har sovet under åpen himmel i helgen for å unngå samme skjebne som kristne i Gojra og Korian i Punjab på sensommeren i 2009.

Den gangen satte mobben fyr på mer enn hundre kristne hjem i de to landsbyene etter falske anklager om blasfemi. Hundrevis av mennesker ble drevet på flukt. Åtte mennesker døde.

Hendelsen viste i all sin gru hvor dødelige blasfemilovene er - og hvilket mobiliserende redskap de kan være.

Blasfemilovene foreskriver dødsstraff for å krenke islam eller profetene. Videre er det fengsel på livstid for å krenke, ødelegge eller vanhellige Koranen og ti års fengsel for å krenke andres religiøse følelser.

Det er med andre ord mange grunner til å si klart fra om at denne typer lover ikke er akseptable og ikke bidrar til gode samfunn.

Samtidig kan det være grunn til å ta med noen saksopplysninger når Dagens lederartikkel tyr til det som i mange sammenhenger oppfattes som Den Verste av Alle Sammenligninger, både i overskrift og brødtekst:

Pakistan blasfemilovgivning fremstår som middelaldersk.

Siden Davidsens første lov som kjent er at alt du vet om middelalderen er feil, bør det nok nevnes at middelalderen var såpass ille at de som var dømt for blasfemi måtte stå ved kirkedøren under messen syv søndager på rad, og på den siste av disse uten kappe og sko.

Pakistan bør kort sagt heller si ja til middelalderske blasfemilover, hvis de først skal ha noen.

Hvilket de altså ikke bør.

Veien mot en ... moderne, blasfemilovgivning startet med pave Pius V på 1500-tallet. Han skjerpet straffene slik at legfolk fikk bøter og ved tredje gangs forseelse ble dømt til eksil.

Medlemmer av geistligheten mistet en årsinntekt og ble ved annen gangs forseelse sendt i eksil. Hjalp ikke dette endte vedkommende som galeislave.

Dette ble ytterligere forsterket etter reformasjonen, også tilskyndet av behovet for å sikre nødvendig respekt for nasjonalstatene og kongenes autoritet. Blasfemikere ble oppfattet som politiske dissentere.

Dermed fikk vi Christian Vs norske lov fra 1687 med straffer som avskjæring av tungen og halshogging.

Men samtidig var det nok et par ting annerledes enn i dagens Pakistan.

For det første rammet ikke disse lovene sinnslidende eller tilbakestående (eller hva som var det korrekte uttrykket i lovene).

For det andre rammet de ikke bønder eller andre som kom til å brenne en utslitt Bibel, banne eller si noe feil. Botemiddelet var opplysning, konfirmantundervisning og skolevesen - ikke straff.

Mye tyder dermed på at det kan være grunnlag for å styrke undervisningen også i dag.

Rotet det til

Så ble det bekreftet at det nye lovforslaget sendes dit det hører hjemme, inn i intetheten, men dessverre for de involverte, ikke i glemselen.

Senterpartiet trekker forslaget om et tillegg i rasismeparagrafen i den nye straffeloven, et forslag partiet mente skulle hindre krenkende ytringer.

- Det er riktig å legge forslaget dødt, fordi intensjonen med vårt forslag ikke ble forstått, sier Navarsete til VG Nett.

På radio litt tidligere, gikk hun enda lenger i forklaringen sin:

- Vi gjorde en feil. Vi rotet det til, men nå rydder vi opp, innrømmer hun overfor NRK-radios lyttere.

Ja, har man rotet, er det greit å rydde opp. Men det mest ryddige hadde nok vært å innrømme at intensjonen hadde flere sider ved seg.

For det er ikke mange som tror at vi her kun snakker om en "god intensjon". I stedet har vi vært vitne til en dårlig inntrent turnøvelse som omfatter forsøk på å blidgjøre "kristen-Norge" (not easily amused etter Ekteskapsloven, og mindre ivrige etter lover som innskrenker ytringsfriheten enn man roper om på puber og politiske ungdomsmøter), få en seier for egen sak og vise sin eksistensberettigelse blandt de rød-grønne, for ikke å si få noen flere stemmer fra en landsbygd som ikke alltid skoggler av Otto Jespersen, kunne bare ende i vrikne ankler og fallbedømmelse.

Det er bare å tusle i garderoben. Vi kan låne ut båre ved behov.

"Kristen-Norge", takk!

Så kom det som vi ventet på, at også Krf og dermed sentrale deler av det ikke helt veldefinerte "Kristen-Norge" tok avstand fra det famøse lovforslaget om å utvide rasismeparagrafen til å omfatte det ikke mer veldefinerte "kvalifiserte angrep på religion eller livssyn".

Dagfinn Høybråten sier rett ut i Vårt Land og VG at

blasfemiloven som Senterpartiets leder Liv Signe Navarsete har tvunget gjennom i regjeringen, vil tjene islam fremfor kristendommen.

Høybråten varsler at KrF neppe vil støtte lovforslaget om å innføre straff for ytringer som krenker «religiøse følelser»i rasismeparagrafen.

– Det er ingen tvil om at innslaget av muslimer i det norske samfunnet, og striden om Muhammed-karikaturene, har gjort denne saken aktualisert. Kristen-Norge er imot blasfemi, men roper ikke på noe lovvern. Det er på grunn av at vi har et mer flerkulturelt samfunn, og religioner som er mer følsomme for denne type ytringer enn det kristne trossamfunn, at denne loven er blitt foreslått, sier Høybråten til VG.

Han mener loven betyr en klar skjerpelse av hva som er tillate ytringer, og viser til at vi i dag har en sovende blasfemiparagraf. Loven kan vekke den sovende paragrafen, frykter Høybråten.

Vel talt. Og takk!

Mens altså andres reaksjon på dette fortsatt får denne bloggens blikk til å bikke i retning av nærmeste blinde høne.

Navarsete er overrasket over utspillet fra Høybråten.

– Dette handler ikke om å verne islam. Dette handler om at det skal være et vern mot de groveste tilfeller av gudsbespottelse, sier hun.

Hvor naiv går det an å bli? Og hvorfor skal vi selge vår ytringsfrihet for å unngå en suppe med krenkelser?

Nå har vel Senterpartiet aldri imponert med evne til å se ut over våre egne jorder, i motsetning til vår trofaste kommentator Peter. Dermed kan vi bare kort og mest for ordens skyld minne om internasjonale forhold der ytringsfriheten trues, spesielt i forbindelse med den nært foreliggende skandalekonferansen Durban II.

Symbolverdien av det norske lovforslaget vil utnyttes til fulle i slike sammenhenger. Hvis ikke enda mer. Og litt til.

Dermed minner vi igjen om at det fortsatt ikke er forbudt å skrive under på oppropet Nei til straff for religionskritikk.

Dagens opprop

Noen av de seneste bloggene om den skandaløse hestehandelen som har endt i forslaget om utvidelsen av rasismeparagrafen til å omfatte "hatefulle ytringer" om religion:

Den tvilsomme tilbyr hjelp til alle som vil melde seg ut av Ap eller Sv (antagelig mener han det ikke er håp for medlemmer av Sp).

Skulle noen ha lyst til å melde seg ut, som ikke er medlem, er det bare å melde seg inn først. Og så ut timen etter.

En annen av de beste fra de seneste dagene er fra Katolikken som også paradoksalt, men betimelig nok, ser dette i lys av det postmoderne. Det er likevel mulig for alminnelig dødelige å ane hva han mener.

Oddbjørn Evenshaugs utmerkede blogg støtter kritikken av lovforslaget, men stusser over

"språkbruken til en del av debattantene, særlig de som i sin tid ikke løftet en finger for å forsvare Vebjørn Selbekk, etter at han ble truet på livet for å ha publisert faksimiler av de såkalte Muhammed-tegningene. Blant de pinlig tause den gang var Institusjonen Fritt Ord, som har som sitt fremste formål å verne om og styrke ytringsfriheten og dens vilkår i Norge. Institusjonens formann, Francis Sejersted, var leder av Ytringsfrihetskommisjonen. Han er en mann som bruker å la høre fra seg når ytringsfriheten debatteres. Slik også denne gang, men altså ikke når det gjaldt den kristelige avisen Magazinets rett til å ytre seg. "

Det er i det hele tatt både uheldig for kampen mot forslaget at noen opptrer så selektivt, og at såpass mange synes å benytte anledningen til å fornærme "de religiøse" (altså denne gruppen som ikke bare er slemme og dumme, men også stygge og lukter vondt) enda mer enn før.

Dette kan vanskelig gi annet enn vann på mølla for bondehæren.

Skriv for all del uansett under på oppropet Nei til straff for religionskritikk.

Rop det ut

Som stadig flere har fått med seg, har regjeringen forslått å endre rasismeparagrafen på en slik måte at det er fare for at den i praksis kan bremse muligheten for religions- og livssynskritikk, noe som kort sagt også handler om ytringsfriheten.

Siden jeg nå selv har skrevet under på alle opprop jeg har sett om dette, er jeg ikke snauere enn å anbefale flere å gjøre det samme.

Lars Gule og Nina Hjerpset-Østlie er initiativtakerne til det så langt seneste og beste oppropet om emnet og har fått med seg en bred støtteliste.

At dette ikke bare er aktivister kjent for besk og burlesk religionsharselas, ser vi av at denne listen består av så ulike personer og ståsteder som Elisabeth Aasen, Ingvar Ambjørnsen, Jens Brun-Pedersen, Dagfinn Eckhoff, Levi Fragell, Bernt Hagtvet, Roy Jacobsen, Rita Karlsen, Walid al-Kubaisi, Kristin Mile, Anne B. Ragde, Sara Azmeh Rasmussen, Hans Rustad, Aril Rønsen, Gunnar Skirbekk og Hege Storhaug.

Oppropet lyder som følger:

Nei til straff for religionskritikk

Regjeringen ønsker å utvide straffelovens paragraf om hatefulle ytringer "slik at denne bestemmelsen [i]var[e]tar behovet for et strafferettslig vern mot kvalifiserte angrep på religion eller livssyn." Dette varsles i Ot.prp. nr. 22 (2008-2009).

Selv om regjeringen også vil fjerne den sovende blasfemiparagrafen, er vi bekymret over den mulighet til straffeforfølgelse av religionskritikk som kan ligge i regjeringens varslede forslag.

Regjeringens begrunnelse er at «Ytringsfriheten må altså avveies mot andre hensyn. Religiøs tro og overbevisning vil ofte forankres i de dypere lag av ens personlighet, og det vil kunne knytte seg sterke følelser til slike overbevisninger. Læresetninger av religiøs karakter vil fortsatt av mange bli holdt for å være «hellige».

Vi kan ikke akseptere at det skal være et offentlig anliggende å beskytte subjektive, religiøse følelser eller legitimere subjektive, religiøse følelser som gyldig argument i samfunnsdebatten. En slik politikk kan lett åpne for subjektiv vilkårlighet i en eventuell straffeforfølgelse av religionskritiske ytringer.

Det foreligger så langt ikke noen konkretisering av hva som regnes for «kvalifiserte angrep» på religioner og livssyn. Vi er derfor bekymret for at det varslede forslaget vil forhindre reell og nødvendig religionskritikk.

Det varslede forslaget innebærer også en styrking av religiøse dogmer på bekostning av annerledestroendes/ ikke-troendes ytringsfrihet. Med andre ord risikerer vi at hva noen føler er hellig, vil måtte holdes hellig av alle. Dette kan i seg selv representere en uakseptabel innskrenking av fritenkeres og ikke-troendes ytringsfrihet, og i verste fall innebære en diskriminering av ikke-troende.

Menneskerettighetene skal både beskytte en videst mulig ytringsfrihet og religionsfrihet for alle. Denne balansen må vi som samfunn kunne klare uten å skulle straffeforfølge at noen opplever sine religiøse følelser som krenket.

Vi ber derfor regjeringen om å skrinlegge det varslede forslaget om å utvide straffelovens § 185 om hatefulle ytringer til også å omfatte «kvalifiserte angrep på trossetninger og livssyn».

Av de som har støttet saken, finner vi alt fra Tro og Fornuft, Haralds strøtanker og Den tvilsomme Humanist (som spesielt har gått i bresjen for å spre dette utmerkede tiltak videre i blogosfæren), til Nekropolis og Tankekorset.

Du skriver under her.

Kosedrepe?

Noen ganger må man gni seg mer i øynene enn ellers.

Jeg har forståelse for at norske media kan være unyanserte og bastante (og ikke bare i retning av unnfallenhet) i omtalen av ytringer knyttet til Hamas, sinte muslimer og danske karikaturtegninger. Og at det kan være greit å forsøke seg på noen presiseringer.

Men det blir vel ikke helt troverdig når forstanderen for Det islamske forbundet i Norge, Basim Ghozlan, mener at nordmenn feiltolker Hamas´ barne-TV-program der kaninen Assud snakker om å ta livet av dansker.

De fleste leser dette på engelsk og norsk, og hvis du oversetter på den måten, så er det skremmende. Men jeg som araber tolker det annerledes. Språket har forskjellige grader, og dette er ikke så skremmende som man tror, sier Ghozlan.

Kanskje har han sett for mye på Åpen Post og innslaget Dette er boka mi! Jeg ser ikke automatisk bort fra at kosedrepe i Steinkjer kan bety å late som om man vil drepe noen for i stedet å kose med dem (forhåpentligvis er det ihvertfall ikke motsatt).

Men det høres allerede i utgangspunktet ikke helt troverdig ut at Hamas - som nok er mer kjent for andre ting enn barne-TV - ikke tar sterkere i enn litt ertende kos mot angivelig blasfemiske karikaturtegnere.

Heldigvis modifiserer Ghozlan seg på direkte spørsmål.

Basim Ghozlan mener ord som å drepe kan bety helt andre ting på arabisk.
- Ord som å drepe og knuse barn kan være det samme som å kose med sine barn, sier han.
- Var det vi hørte på innslaget en mellomting mellom å kose og drepe?
- Nei, det var ikke det heller. Det er en måte å si at man er sint på, at man er uenige og krangler, sier Gohzlan.

Det er også godt å se at informasjonsleder George El Jeries i Palestinsk forening i Norge ikke direkte støtter at det er rom for tolkning.

- Jeg har sett innslaget på arabisk, og det blir oppfordret til drap. Kvinnen sier «De skal betale prisen i blod» - og kaninen svarer «Ja, vi skal drepe dem», sier El Jeries.
- Er det noen tvil, mener du?
- Det er ikke rom for tolkning av dette. Hadde mine barn sett denne, hadde de skjønt at de skulle drepe danskene, sier El Jeries. Han tar sterk avstand fra barnetv-programmet som ble sendt på den Hamas-drevete tv-kanalen Al-Aqsa TV 22. februar.
- Det er helt forferdelig, og jeg skammer meg. De som ikke legger seg flate for dette, ødelegger for det palestinske folk, sier El Jeries.
- Vi i foreningen fordømmer dette på det sterkeste, og vi er overrasket over at det kommer sånne uttalelser. Det er veldig skadelig for de palestinske folk, legger han til.

Det gir nok mer håp om å løse konflikter hvis man viser større evne til legge seg flat, enn til å bringe litt vel ivrige bortforklaringer.

Blasfemitoppen

Igjen har Den tvilsomme humanist den tvilsomme ære å stimulere til innlegg rett etter dekoderens ferie, som vanlig om et litt tvilsomt tema.

Som vi ser av listen i TimesOnline, er dette med blasfemi i seg selv ikke den farligste aktiviteten for tiden, så lenge man er nøye med hvem og hva man går løs på.

Det er heller ikke denne gangen nødvendig å nøle med å sitere Gilbert K. C. - her fra Heretics:

Blasphemy is an artistic effect, because blasphemy depends upon a philosophic conviction. Blasphemy depends upon belief and is fading with it. If any one doubts this, let him sit down seriously and try to think blasphemous thoughts about Thor. I think his family will find him at the end of the day in a state of some exhaustion.

Vi finner nok her en viktig grunn til at karikaturtegnere ikke oftere bedriver blasfemi mot religiøse retninger de ikke er helt filosofisk overbeviste om.