torsdag 18. februar 2016

Bibelen på innpust

Det er ingen dårlig skjult hemmelighet at Bibelen vekker følelser.

For noen er den Guds ufeilbarlige ord, for andre roten til alt ondt. Selv om de færreste - enten man er kristen eller kristendomskritiker - går for ytterpunktene, mangler ikke oppgjør eller forsvar.

En av dem som oppgjørsleiren lener seg mot, er den amerikanske agnostikeren Bart Ehrman. Som tekstforsker og bibelkritiker har han klippekort i TV-kanaler. Hans ord er gospel i mange debattfora. Han har gjort bedriften å skape bestselgere av populærvitenskapelige bøker om Det nye testamentet.

Noe som nok ikke er helt uten sammenheng med at disse fremstår som avslørende kristendomskritikk.

I full medvind fra en mediaverden som lenge før Dan Brown forstod hvor mye det de kan presentere som ... sensasjoner om Jesus og Bibelen betyr for klikk og opplagstall.

Nå betyr ikke det at Ehrman er på linje med Dan Browns tøv. Som fagmann bommer han ikke på elementære historiske fakta. Han vet stort sett mer enn noenlunde hva han ikke kan. Selv om han kan bli i overkant tendensiøs og tabloid, er han verdt å lytte til.

Ehrman er også en viktig motstemme til amerikansk fundamentalisme.  Paradoksalt nok, vil noen tenke, er han det også til nye ateister, new agere og andre aktivister som i livssynsiver har fått det for seg at Jesus ikke har eksistert.

Ehrman skal dermed ha honnør for å vise at fagmiljøene ikke i det hele tatt avviser en historisk jødisk Jesus som forkynte i lignelser, samlet disipler, ble oppfattet som en helbreder og utfordret autoritetene på ulike måter, før han ble korsfestet.

Dermed er Ehrman av dem jeg har trukket frem i over ti år, i foredrag og bøker som Da Vinci dekodet.

Samtidig er dette med blandete følelser. For Ehrman har på uheldige måter bidratt til å forsterke negative oppfatninger av kristne. Han presenterer rimelig kjent kunnskap (som bl.a. norske bibellesere har kunne se i bibelutgaver siden i hvert fall 1904) som sensasjoner som svekker kristen tro.

Han gjør et stort nummer av at bibler på 1500-tallet bygget på manuskripter fra 1100-tallet, mens normale bibelutgaver i over hundre år har vært basert på inntil tusen år eldre og stadig og bedre tekster.

Uten at det dermed er himmelvid forskjell på bibler de seneste fem hundre år.

Skeptikerne på 1800-tallet fikk ikke rett i at nye manuskriptfunn ville dra teppet vekk fra kristen tro. I stedet for å bli mer skeptiske, har forskerne fått styrket tilliten til overleveringen - ikke minst fordi større avvik er så få og tydelige.

Likevel møter jeg stadig noen som tror at Ehrmans oppgjør med fundamentalisme, eller mer presist verbalinspirasjon, er et oppgjør med de fleste kristne miljøer.

Eller at hans analyser ikke for det meste er de samme som man lærer på mange teologiske faktulteter verden over, ikke minst her til lands. Selv om de nok er presentert noen tødler mindre bastant.

Men, ja, tror man at Bibelen er direkte diktert av Gud og at vi har tilgang til alt dette uendret, treffer Ehrman utvilsomt på steder som gjør vondt for noen. Men det betyr ikke at dette gjelder spesielt mange, enten vi er i USA (atskillige, men ikke flertallet kristne) eller Norge (helt klart noen, men ganske få).

Og så er det greit å være klar over at Ehrmans bestselgere har hatt god drahjelp av politiske og kulturelle kløfter i USA, ikke minst frykten for en sterk religiøs høyreside.

Av forståelige grunner mangler ikke akademikere som synes å kjenne det som en plikt å vise til eller formulere forskning på måter som bekjemper bibeldyrkelsen. Mener man i klassisk sekstiåttertradisjon at konservative kristne trosretninger har "underbygd kolonivelde og imperialisme, erobringen av den amerikanske vesten, indianerkrigene og slavehandelen", er det maktpåliggende å vise at bibeltekstene er svært usikre, og at alternative evangelier gir et annet bilde.

Dette gjør det også litt vanskelig å diskutere temaene Ehrman belyser. Er man uenig med ham, mistenkes man fort for å være drevet av politikk eller livssyn. Man er ikke akademiker, man er (og her er det bare å holde seg fast) apologet.

Mens Ehrman selv oppfattes som edruelig forsker, hevet over slike forhold.

Selv om ikke alle vedgår sitt program like klart som det jeg siterte over av Burton Mack fra epilogen til hans bok om Det tapte evangelium - skriftet Q og kristendommens opprinnelse (ikke uventet på Pax forlag, 1999, side 223), er flere kritiske bibelforskere i USA relativt venstreorienterte.

Når jeg trekker frem dette, er det også fordi Ehrman selv ikke er fremmed for å vise til meningsmotstanderes politiske syn, som i denne omtalen av en debattmotstander.
Dinesh D’Souza. Dinesh is best known as a hyper-conservative political commentator. His most recent book is America, and this week it is #1 on the New York Times bestseller list for non-fiction. It has a companion documentary film. If you’re politically very-right-wing conservative and despise Barack Obama and everything he stands for — this is the book for you! 
Selv om han (av en eller annen grunn i en parentes) skynder seg å legge til at dette ikke betyr noe for argumentene hans.
(Though his political views and the news items connected to him have no relevance to the quality of his arguments in the public debate that I attach here.)
Det er altså ikke til å komme fra at vi finner en klar polemisk tone hos Ehrman. Det kan tenkes mer nøytrale titler enn Jesus misquoted, for ikke å si Jesus, Interrupted og Forged - eller altså forfalsket.

Likevel er det at han har politiske oppfatninger, eller misliker deler av den amerikanske høyresiden, ikke det samme som å si at Ehrman tar feil. Ehrmans ståsted avgjør ikke om han har rett i tabloide titler og spissede soundbites.

Å sette noe på spissen, er ikke nødvendigvis å bomme på målet.

I stedet må vi se på hans argumentasjon. Hva bygger den på? Hvor presise er konklusjonene? Kan de misforstås? Kan de misbrukes?

Har han rett i at han ikke er kontroversiell, men kun står for normalforskningen?

Dermed kommer jeg til å bruke noen bloggposter til å gå gjennom ulike typer konklusjoner Ehrman presenterer - og måten han presenterer dem på.

Men før vi tar tak i det for alvor, kan det være greit å nøste litt opp i hva han eventuelt treffer, om alt eller det meste han sier skulle stemme - og det på de mest tabloide måter han presenterer dette på.

Hva om vi verken aner hvem som skrev Bibelen eller nøyaktig hva de skrev? Hva om en prosent eller to av tekstene er lagt til senere, eller endret for å passe med rådende teologi? Og bør vi virkelig ikke ta hensyn til andre evangelier enn dem som kom med i Det nye testamentet?

Det første vi bør understreke er som antydet over at Ehrmans kritikk av fundamentalisme (verbalinspirasjon) ikke treffer kristne flest. Få oppfatter Bibelen som en ufeilbarlig skytjeneste, lastet ned fra himmelske servere, nøye korrekturlest av Gud.

For kristne er det ikke Bibelen som er "Guds ord" - det er Jesus som er ordet - Logos. Ja, Bibelen peker på Jesus, men når den til og med gjengir samme taler med ulike formuleringer (som innstiftelsen av nattverden), er det vanskelig å tenke at dette er bokstavelig sant.

Eller at de kristne og den kirken og de skriverne som har tatt vare på og kopiert tekstene videre i århundrer, har gjort det. Hadde det vært synet, ville kirken da den fikk makt i Romereriket, vært nøye med å tilpasse alle tekster slik at de ble helt like.

I stedet har vi å gjøre med en Bibel som består av mange ulike skrivestiler (og det er ikke fordi Gud sliter med å diktere konsistent), ordlyder (tekster fra Det gamle testamentet gjengis med andre ord i Det nye), perspektiver (hva skal man med fire evangelier, hvorfor ikke nøye seg med det sanne guddommelige synet i ett eneste evangelium?) og henvisning til øyenvitner (som bl.a. i innledningen av Lukas-evangeliet).

Hadde forfatteren av Lukas-evangeliet ment at alt han skrev var diktat av Gud, hadde han ikke hatt behov for å fortelle at han brukte øyenvitner.

Bibelen er kort sagt ikke Koranen.

Litt enkelt sagt er denne type forståelse grunnen til at fundamentalisme ikke er alminnelig eller har en spesielt lang tradisjon. Vi finner dette ikke på norske teologiske fakulteter. Det er ingen tradisjon i de eldste eller største kirkesamfunnene, enten vi tenker på Den katolske kirken, anglikanske eller ortodokse kirker.

Det er grunnen til at selv Ole Hallesby, en av Norges fremste motstandere av liberal teologi på 1900-tallet, indremisjonshøvding og MF-professor, ikke avviste at det kunne være feil i Bibelen.

Det betyr ikke at verken han eller andre kristne setter Bibelen lavt. Det er den som forteller oss mest og best om Jesus. Den er den viktigste kilden til kristne læresetninger. Den er felles utgangspunkt og datagrunnlag når kristne prøver å bli enige om hva vi står for.

Men sier Bibelen selv at den er inspirert av Gud? Og betyr ikke det nødvendigvis at den må være ufeilbarlig, siden Gud ikke feiler?

Nei, dette er logikk på sviktende premisser.

For det første står det overhodet ikke i Bibelen at alle tekster er inspirerte.

Ja, det står i Paulus andre brev til Timoteus 3,16-17 at "Hver bok i Skriften er innblåst av Gud og nyttig til opplæring, tilrettevisning, veiledning og oppdragelse i rettferd, så det mennesket som tilhører Gud, kan være fullt utrustet til all god gjerning."

Men dette handler om Det gamle testamentet, ikke om Det nye som ikke fantes da dette ble skrevet. Når kristne mener at også NT er inspirert, er det mer ut fra en videreføringslogikk enn bibeltekster.

Hva innebærer det så at en tekst er innblåst (eller altså inspirert)? Kort sagt betyr det å ånde liv inn i noe. Det samme som Gud gjorde med Adam, uten at Bibelen dermed hevder at Adam var ufeilbarlig.

At Bibelen kan bli levende for oss eller skape åndelig liv, betyr ikke at alle tekster i Bibelen, uansett sjanger, må være bokstavelig sanne eller forpliktende eller opprinnelige eller nøyaktig gjengitt.

Men det betyr heller ikke at det spiller null rolle om svært mye er jukset med eller jenket på. Eller at det er uten betydning om det finnes alternative evangelier som er like gamle eller gode som tekstene i Det nye testamentet.

Så da kan du mistenke hva jeg er inspirert til å skrive om de neste dagene, enten det er på innpust eller utpust.

12 kommentarer :

Peter sa...

Det kan tenkes mer nøytrale titler enn Jesus misquoted, for ikke å si Jesus, Interrupted og Forged - eller altså forfalsket.

Men er det forfatteren eller forlaget som bestemmer boktitlene. Du som har skrevet bøker.

Bjørn Are sa...

Ofte jeg som foreslår, så litt forhandling, så blir vi enige. Uansett er det ikke direkte rimelig å anta at Ehrman er uenig i titlene på hans egne bøker.

Selv om de kan ha gjennomgått noen tekstendringer, er de nok ikke forfalskede.

k0ng sa...

I see what you did there!!

Christer Solskogen sa...

Liten faktaopplysning: Bart er både ateist og agnostiker.

Bjørn Are sa...

Liten faktaopplysning: Det er ikke mulig:)

Christer Solskogen sa...

Skrev du feil? Mente du kanskje at det ikke er umulig?
Siden Bart selv har sagt at han er nettopp det, mener jeg

Bjørn Are sa...

Det bekrefter hans vilje til å formulere seg tabloid, skal mye special pleading til for å få kombinasjonen ateist og agnostiker til å gå opp. Men definerer man en ateist som en agnostiker, er man jo i mål.

Christer Solskogen sa...

Nå ja, så enkelt er det jo ikke.
Det er et begrep som er fra slutten 1800-tallet. Selv syntes jeg Penn Jillette har en ganske god forklaring, nemlig at det to forskjellige svar på to forskjellige spørsmål. Bart later til å være fan av den forklaringen. (Om det var Penn Jillette som var den første til å definere det slik er jeg derimot ikke fult så sikker på)
Bart forklarer seg her: https://www.youtube.com/watch?v=mnRS3BaIZLk (med gode spark til nyateisme!)

Bjørn Are sa...

Gode spark, men ikke like gode forsøk på å spise kaken og beholde den. Kan alltids fremstilles som svar på to forskjellige spørsmål, uten at det skaper mer klarhet i om man ikke tror at Gud faktisk finnes eller bare er for usikker til å trekke noen konklusjon

Christer Solskogen sa...

Det skaper så mye klarhet som man kan få egentlig. Hvis man ikke vet om det finnes gud(er) eller skaper (hvorav Gud, altså den kristne guden, er inkludert) - så kan man ikke tro at Gud,altså den kristne, finnes heller. Det er så logisk som det kan få blitt, det.

Håkon Hovda sa...

Hei Bjørn Are Davidsen
Flott og grundig artikkel med gode og fornuftige argumenter omkring Ehrman. Jeg har hørt noen debatter med han som deltager, men ikke lest noe av han.
Men jeg stusset når vi kom til om Bibelen er ufeilbarlig. Ikke det at du ikke kan hevde dette, men jeg ble skuffet over at du presenterte så grunne argumenter. La meg forklare hvor jeg mener du bommet.
For det første henviser du til 2Tim 3.16-17. Så sier du altså at dette er en henvisning til Gt, noe som kanskje er tilfelle, selv om dette ikke nødvendigvis er slik, da det i sammenhengen blant annet snakkes om Paulus' egen lære som han har overgitt til Timoteus (v 10 og 14). Videre blir ditt argumentet enda merkeligere i lys av at du mener at NT er de viktigste tekstene vi har om Jesus og den kristne liv og lære. Mener du at Bibelens selv lærer at GT er viktigere tekster enn NT? Dette strider isåfall med Ef 2.20.
For det andre er det en underlig svekking av begrepet "innåndet" ved en henvisning til at Bibelen ikke hevder at Adam er ufeilbarlig. Nei, men Adam var altså uten synd i hagen da Gud "innåndet" Sitt liv i han. Var denne innånding fullkommen og god? Ja. Ble Adam korrumpert ved denne innånding? Selvsagt ikke. Det var hans eget kjøtt som ledet til hans fall, akkurat som det var djevelens egen stolthet som ledet til hans fall på tross av at han var skapt av Gud og var i himmelen.
For det tredje er der mange tekster i NT som hevder at også noen av disse er å anse som likestilte med Gt's tekster.
At du blander dette inn med "fundamentalisme" og "diktert" virker litt underlig på meg. Det er fullt mulig for Gud å "inspirere" og allikevel bevare den menneskelige siden, og den individuelle integriteten til forfatterne, uten at "menneskelig" betyr "med feil".
Om vi åpner opp for at Bibelen inneholder feil, da blir den slik du beskriver; kun "den viktigste kilden" til å forstå. Den vil ikke lenger ha kraft til å frelse eller føre mennesker til "sannhets erkjennelse", for hvordan kan jeg da stole på den erfaringen jeg har eller har hatt? De eneste skrifter i verden som har den autoritet eller kraft i seg, fratar man dette. Ryker Bibelens ufeilbarlighet, da ryker resten for da har du kvittet deg med guddommelig autoritet.

Dette var skrevet med de beste og ærligste hensikter. Jeg leser deg på verdidebatt og finner at du har enorm kunnskap og god evne til å formidle disse. Må bare kunnskapen få fylles av Den Hellige Ånds liv så den kan bringe liv og frelse til mennesker som leser og hører deg.

Bjørn Are sa...

Takk for kommentar, dessverre for opptatt til å svare utfyllende i kveld, og muligens de nærmeste dagene. Skal jeg likevel si noe kort, er det at jeg nok har et mer klassisk bibelsyn enn du synes å tenke, og du misforstår meg på en del andre punkter, eller leser noe mellom linjene som ikke står:)

Jeg mener selvsagt ikke (hvis jeg kan forstås sånn, har jeg formulert meg for uklart, eller ikke sagt godt nok fra om hva jeg ikke mener) at GT er viktigere eller riktigere enn NT. Poenget mitt er kun å si at dette i 2. Tim handler om det som den gang forelå av "hellige skrifter", og det var altså primært GT, ikke NT som sådan, siden det ikke var samlet ennå og mye (som evangeliene) ikke en gang skrevet. Dermed handler forståelsen av også NT som inspirert om en annen argumentasjon enn henvisning til 2. Tim.

Så er det slik at dette med "inspirasjon" ikke i seg selv betyr ufeilbarlig, kun "pustet liv i". At Adam kan oppfattes som "syndfri" før han brøt med Gud er en annen sak enn om han ikke var i stand til å gjøre noe galt. At det ordet skal forstås som ufeilbarlig er en tolkning som ikke er gitt, og krever i tillegg atskillig modifisering av hva ufeilbarlig betyr ift. ordbokdefinisjoner når Jesu ord gjengis forskjellig i evangeliene, GT siteres med andre ord enn de beste tekstene osv.

Mitt bibelsyn er forøvrig på linje med C. S. Lewis og ikke noen moderne liberalteologi. Jeg har dermed stor respekt for overleveringen, inkludert de menneskelige sidene som (slik du er inne på) ikke er til hinder for at teksten er inspirert og livgivende. Bibelen er uten sammenligning den viktigste kilden til kristen tro, samtidig som mye av det kristne står for i dag (som i trosbekjennelsenes tekster, ulike formuleringer av treenigheten, ulike forsoningslærer, kirkesyn, prestesyn, dåpssyn, nattverdssyn osv.) er senere tolkninger og definisjoner som ikke direkte er gitt av Bibelen.

Så er det slik at jeg ikke har et syn på Bibelen som magisk. Jeg tror Gud kan virke gjennom ordene ved sin Hellige Ånd, skape en frelsende tro, gi håp og glede, fred og forsoning, men teksten må også forstås og granskes. Ellers hadde det holdt å la Bibelen være på latin, hvis den virket uavhengig av gode oversettelser og vår forståelse av den.

Og jeg tror Gud kan gjøre det som står i 2. Timoteus, bruke "hellige skrifter" til å lede oss på rett vei, selv om det ikke stemmer at sennepskornet er det minste av alle frø, at han skapte solen på den fjerde dagen, at månen er større enn planeten Saturn, eller at han festet planetene på en hard hvelving over jorden slik at vannet på den andre siden ble holdt borte fra jorden.

At jeg er åpen for at det er feil i Bibelen, betyr på den andre siden (slik jeg håper du har sett) ikke at jeg faller for enhver påstand om feil. Jeg har brukt ganske mye tid de seneste ukene (og før) på å forsvare Bibelen mot at det skal være feil at haren og fjellgrevlingen er drøvtyggere, at Bibelen hevder at pi = 3.0, at Jesus er kommet for å skape krig, at vi ikke kan stole nok på NT til å argumentere for Jesu oppstandelse osv. osv.

Oki, dette var litt kort. Skal skrive mer om Ehrman og vil da kunne komme mer tilbake til også dette.