mandag 16. august 2010

Kjør teologidebatt

Og... der var agurktiden over.

Hva passer da bedre enn å starte en ny debatt om et de helt store temaene? Vi snakker denne gangen om intet ringere enn vitenskapenens dronning, selveste teologien.

Som, i følge forskning.no i dag, "oppsto da Bibelen ble uforståelig".
Da fortellingene om Jesus var 200 år gamle, virket de så foreldet at det truet kristendommen. Men filosofiske kristne pustet nytt liv i innholdet.

Mange moderne mennesker tviler på at Bibelen forteller sannheten når den forteller at Jesus kunne gå på vannet og stå opp fra de døde.

Overraskende nok er det langt fra noen ny tvil.
At det er så overraskende at antikke mennesker kunne tvile på at noen hadde gått på vannet eller stått opp fra de døde, sier nok mest om modernistiske fordommer. Det var like tydelig den gang som nå at slik ikke tilhørte naturens orden.

Vann var vann og døde døde.

Det var derfor Paulus i følge Apostlenes gjerninger ble latterliggjort når han begynner å snakke om at Jesus var stått legemlig opp fra de døde. Noe slik var ikke bare opplagt ønsketenkning og selvbedrag, men rett og slett skammelig.  Noe så heselig som legemet kunne da uansett ingen ha interesse av å få med seg til livet etter døden.
Allerede 200 år etter Jesu fødsel begynte folk å tvile så mye på beretningene at det truet kristendommens eksistens.

Derfor kastet kristne filosofer, deriblant grekeren Origenes fra Alexandria, seg ut i en redningsaksjon.

Det forteller Anders-Christian Jacobsen, som forsker i antikkens religioner ved det Teolgiske Fakultet, ved Aarhus universitet i Danmark.

– De kristne filosofene sørget for at Bibelen ble langtidsholdbar. Det gjorde de ved å skrive fortolkninger av beretningene om Jesus. På den måten gjorde de fortellingene i Bibelen up-to-date uten å endre på dem.
Oppslaget blir like pussig og tendensiøst enten det er journalisten som misforstår, eller det også handler om behovet for det man oppfatter som en sensasjonell vinkling for å selge et forskningsprosjekt.

Grunnen til at vi fikk en rekke såkalte apologeter (og teologer) på denne tiden var rett og slett at kristne i stadig større grad begynte å møte utfordringer fra en bredere sammensatt og ikke minst mer akademisk orientert samtidskultur.

Saken var ikke at tekstene plutselig begynte å fortone seg problematiske fordi det var gått et par hundre år, men at de ble lest av nye grupper. Som like lite ville trodde på tekstene i første som i tredje århundre.
Man kan si at den redningsaksjonen filosofene satte i gang, fortsetter i dag, hvor teologi er et fag på de fleste universiteter.

Nåtidens teologer beskjeftiger seg blant annet med hvordan man skal forstå de gamle tekstene, som er skrevet på gammelgresk, hebraisk og latin.

De språkene er foreldet i dag, men det var de faktisk også få hundre år etter Jesu død – i hvert fall når det kom til den måten Bibelen var skrevet på.

– Omkring år 200 begynte folk å spørre hverandre: «Hva betyr egentlig dette?», forteller Jacobsen.

Den vanlige kristne kunne rett og slett ikke forstå betydningen av ordene som sto i Bibelen. På samme måte som det i dag kan være vanskelig for folk å forstå hva som står i gamle bøker fra begynnelsen av 1800-tallet.
Akkurat dette er en rimelig uproblematisk beskrivelse, selv om folk nok hadde begynte å spørre om dette før. Men så kommer noe som gjør at Dekodet hopper litt ex cathedra.
Men en ting var språket, noe annet var beretningene som dannet ryggraden i kristendommen. Dem ble det også stilt svært kritiske spørsmål til.
– Vi kan se at de lærde kristne i tekstene sine begynte å skrive at historiene i Bibelen simpelthen ikke kunne være riktige. De mente at beretningene virket så banale at det var vanskelig å ta dem seriøst, forteller Jacobsen.

Med andre ord begynte også selve kristendommen og historiene om Jesus å virke foreldet. De kunne ikke lengre snakke så direkte til folk som da de ble skrevet ned.

Særlig historiene om Jesu oppstandelse fra døden skapte hodebry.

– De dannede greske kristne hadde problemer med å se det fornuftige i at kroppen ble levende igjen. De syntes det var ekkelt.

– Men så begynte de å tenke over historien og fortolke den. Og de kom fram til at historien ikke skulle forstås direkte. De fortolket seg frem til at det ikke var en kjødelig kropp som gjenoppsto, men en åndelig kropp, forteller Jacobsen.
På den måten fikk historien om gjenoppstandelsen så å si nytt liv. I stedet for å kaste historien og resten av kristendommen på søppelhaugen, fordi den virket gammeldags, fortolket filosofene den slik at troverdigheten ble gjenopprettet.
Dette er nærmest så galt som det kan få blitt. Jeg kan ikke forstå annet enn at journalisten må ha misforstått Jacobsen.

Det som foregikk på denne tiden handlet ikke om at Bibelen brått ble oppfattet som banal og billedlig (at f.eks. skapelsesberetningen ikke kunne tas bokstavelig hadde man, inkludert jøder, sett lenge - antagelig også de som skrev ned tekstene), men om en rekke parallelle utviklingstrekk som krevde nye tilrettelegginger og formidlingsformer.

Vi har å gjøre med en periode der vi bl.a. og kort sagt finner at

1) Innslaget av jødiske konvertitter relativt sett var blitt mindre, slik at andelen med en mer hellenistisk kulturbakgrunn var langt større

2) Antallet kristne med mer akademisk bakgrunn var voksende

3) Kristne i større grad måtte møte samtidens oppegående mennesker på deres egne premisser, dette var ikke lenger en forfulgt og eller perifer grasrotbevegelse. Allerede Justin Martryr (103–165) adresserte en forsvarstale (apologi) til den filosofisk orientert keiseren Marcus Aurelius i et språk som han håpet denne ville forstå.

4) Innslaget av kristenorienterte gnostiske grupper var økende

Dermed oppstod et behov for dels å forklare og dels forsvare troen på litt nye måter, og ikke minst relatere den til toneangivende tenkning og et broket teppe av innvendinger fra ulikt hold.

Kristen tro ble i mindre grad endret enn oversatt til nye språk (som etterhvert latin) og tenkesett (som mellomplatonsk), samtidig som man forsøkte å formidle til samtiden hva som var poenget med tekstene. Dette er et prosjekt som alltid har vært der, og alltid vil være der så lenge utgangspunktet er hendelser og tekster fra en bestemt tid.

Vi ser da også at Paulus drev med dette allerede i de tidligste tekstene vi har i det nye testamentet.

Vi har bevart en rekke apologier fra hundretallet og utover, altså tekster der kristne teologer/naturfilosofer svarer på innvendinger og angrep og forsøker å vise hvordan mange, ut fra det man oppfattet som feilinntrykk, fordommer og filosofisk ståsted, misforstår kristen tro.

Og mens vi snakker om feilinntrykk er det en grunnleggende en misforståelse at man nå endret seg fra en tro på legemlig til åndelig oppstandelse. Det er tvert i mot nettopp i denne perioden arbeidet med å utvikle en felles trosbekjennelse skyter fart, slik vi ser det klart og tydelig i trosbekjennelsens legemets oppstandelse som har vært i bruk i kristne kirker siden antikken.

Dette handler uansett mindre om at man plutselig ble "skeptisk" til tekstene enn om at man begynte å anvende tradisjonelle tolkningsnøkler, slik vi finner det i antikkens Homer-tolkninger og slik Filo (20 f.Kr. - 50 e.kr.)anvendte på jødiske tekster i første århundre.
 
Det var ikke slik at kristne leste Bibelen utelukkende eller primært bokstavelig fra dag én. Også Paulus bruker Det gamle testamentet typologisk f.eks. ved å se storfloden som et symbol på dåpen.
 
Tolkningsmodellene som ble tatt i bruk ble etterhvert kalt for Quadriga, et firspann av vinkler (bokstavelig/historisk, allegorisk, moralsk og anagogisk) noe som vi også finner gjennom hele middelalderen, men som reformatorene tok et oppgjør med på 1500-tallet.
 
Noe som kanskje er grunnen til at en forsker med luthersk bakgrunn synes å oppleve dette såpass revolusjonerende som i det følgende:
At de kristne filosofene på den måten via fortolkninger pustet liv i Bibelen og gjorde den langtidsholdbar, er ny kunnskap.
– Det er nytt – særlig innen luthersk teologi – å se på hva fortolkninger er, og hva det betyr for en tekst at den blir tolket.
– Skal man ta tradisjonell luthersk teologi på ordet, skulle vi kun lese det som står i Bibelen, og ikke drive med fortolkninger, sier Jacobsen.
Så er spørsmålet om Jacobsens tolkninger som utlagt av forskning.no skal tas bokstavelig.

2 kommentarer :

Anonym sa...

Takk for oppklaring om kontinuitet vs brudd.

Bjørn Are sa...

Ikke nok med det, som jeg nevnte i Da kvinnen fikk sjel for noen år siden (og er inne på i årets Da jorden ble flat), tok det 70 år før Origenes svarte på Kelsos sine anklager mot kristen tro.

Anklagene og "uforståeligheten" var altså dels langvarig og sprang som nevnt dels ut av at man begynte å lese Bibelen ut fra andre tenkesett enn det jødiske (at også jødene syntes det var mye som brøt med vante forestillinger om f.eks. Messias, gjorde ikke tilretteleggings-/"teologi"-behovet mindre).

Ulike og vekslende teorier om hvordan kristen tro kunne få slik gjennomslag, skyldes bl.a. behovet for å forklare/forutsette/fantasere om hvorfor noe som tilsynelatende var en så fremmed og uforståelig fugl, likevel egentlig ikke var det.

Dermed har vi fått alle strømningene de seneste par hundre år om panbabylonsk astralteologi, Jesus som egentlig oppdiktet ut fra mysteriereligionene, Homer, Cæsar, faraoer, kynisk filosofi, buddhisme eller hva det måtte være som griper mest per tidsenhet, Zeitgeist og alt det der.