søndag 17. januar 2010

Pyramidespill

Mens vi desperat håper at dette skarpskuddet vil holde seg unna VGs radar, kan vi nevne at enkelte tegneserier er til å lene seg fornøyd tilbake med - selv om de ikke akkurat treffer midt i Nobelpris-blinken.

Nå hører det med å antyde at det ut fra egen erfaring er tydelig at ikke alle foretrekker tegneserier (hva godt kan vel komme fra den kanten), heller ikke når de ved et uhell er både intelligente og lettere blott-til-lyst.

Likevel bøyer vi altså vår krumme hals og gyver løs på propagandakrigen for tegneserier, ikke minst i en Melodi Grand Prix- (hva nå det er, siden vi ikke har sett dette programmet siden 1978) og Hotel Cæsar-tid.

Det er altså med skam og skyldfølelse opp til albuene at vi innrømmer at enkelte mindre korrekte av oss har noen knivsodder preferanse for Edgar P. Jacobs og hans Blake og Mortimer.

Årsaken er ikke bare at dette er i en klar Tintin-tradisjon (dog litt mer voksen og med til tider atskillig lengre talebobler).

Det er vel så fristende at det åpner for voldsomme og vidløftige temaer knyttet til en ledende britisk vitenskapsmann Philip Mortimer som med sin kompanjong kaptein Francis Blake fra MI5, kastes inn i en serie vanvittige og samtidig aktuelle dramaer (selv om de i prinsippet skal foregå på 1950-tallet).

Saken blir ikke dårligere av at disse strekker seg fra det ærværdige Atlantis med sine krystaller, våpen, hybris og resten av pakken, via pyramidene og alt deres vesen, til tidsreiser og generell Jamesbondismse, for ikke å nevne nogå attåt.

I det hele tatt overgås den konspiratoriske tonen på Nyhetsspeilet lett (barneskirenn and all that) av tegneserier fra 1950-tallet.

Dessverre foreligger ikke disse (i utgangspunktet belgiske) seriene komplett verken på norsk eller engelsk, selv om sistnevnte for tiden nok er stedet der vi kan forvente mest systematiske utgivelser.

Men skulle du altså mot en og annen formodning ha lyst til å lese noe annet enn stoff som på norsk heter Min Kamp, er det ikke sikkert at du finner bedre ting på amazon.co.uk enn Blake og Mortimer.

Med andre ord oppfordres kort sagt til snarest å rive seg løs fra understatements og tekst i kursiv.

8 kommentarer :

Lars sa...

Berre det å lesa ein franskspråkleg teikneserie med britiske heltar er ein absurditet ein bør unna seg. Eg hadde dei fyrste hefta på dansk, men gjekk etter kvart over til originalspråket.

Bjørn Are sa...

Fransk, ja...

Jeg har også begynt å kjøpe en del serier på fransk i frustrasjon over at de ikke gis ut på dansk engang. Men foretrekker tysk, hvis de da ikke finnes på engelsk.

Og, ja, har måtte skaffe noen ordbøker i det siste.

Lars sa...

Fransk-belgisk teikneserie med britiske heltar - på tysk! Jau, absurditeten er stigande...

Ordbok kan vera naudsynt ja. Ofte gjeng det bra utan, so lenge det er snakk om substantiv, verb og adjektiv. Desse skjønar ein etter kvart frå samahengen. Det som skaper problem er desse små-orda som er essensielle for strukturen i setningane. Eg laga ein gong ei liste over slike or som lorsque, selon, puisqe etc. Har du styr på desse kan du utan ordbok lesa omlag slik:

Han tok hm-hm-hm og hm-hm litt utanfor hm-hm medan hm-hm gjorde ein hm-hm-h slik at hm-hm ikkje skulle hm-hm so mykje.

Ser du? So lenge preposisjonar og slikt er på plass er det ikkje so fårleg om dei "viktige" orda manglar.

(Ordbekreftelse "tramen". Ein bisschen tramen ist gut für Examen)

Bjørn Are sa...

Mykje takking.

Det hadde vært enda mer absurd om en britisk forfatter hadde hatt en belgisk helt! Men det får vi nok aldri se på denne siden av orientekspressen.

Lars sa...

Fullstendig absurd, ja. Omlag like utenkjeleg som at skodespelaren som framstiller helten skulle vera so overtydande at ein til slutt likar TV-serien betre enn bøkene han er bygd på.

Bjørn Are sa...

Så lenge det er tekstet på flamsk, går det greit.

Lars sa...

Flaamish - jaa das is niet seerlish difficult so rieden wenn u ein biet eenglish noorweegish und deutsh sprieken kaan. Niet?

Bjørn Are sa...

Niet saint, sjø.