søndag 30. august 2009

Nice så det suser

Disse remasterne er sensasjonelt bra. Altså bare å dobbeltklikke på behørige knapper eller løpe til Platekompaniet og denslags.

Siden EMI imidlertid ikke er i nærheten av å nevne hvilke svært så vellykket nye og remastrede album vi snakker om (markedsføring synes å være noe ukjent hos den gjengen), kan vi hjelpe i nødens stund med å omtale titler og si litt kort om innholdet for eventuelle uinnvidde (med andre ord den type ignoranter og glade amatører som EMI ikke satser på).

Det dreier seg rett og slett om

- en hittil uutgitt konsert fra Fillmore East i desember 1969

- en utvidet versjon av Elegy

- en superutgave av det legendariske Five Bridges-albumet

- en flott utgave - også den med bonusspor - av samlingen av tidlige jazz/prog/psykedeliske overtyrer på Autumn 1967 And Spring 1968.

For å si det med BBC:
"In May 1967 a group exploded onto the British music scene that would play a significant part in pioneering a new genre of rock music whilst creating some of the most original and exciting works of the ensuing three years. The Nice would go down in history as one of the most exciting live acts of their age and as the creators of a series of excellent albums that would fuse the worlds of rock and classical music, taking in elements of Jazz, Psychedelia and Rhythm and Blues on the way, effectively spawning the genre of "Progressive" rock in their wake."
Da kan vi i grunnen ganske trygt si say no more.

Skulle det fortsatt likevel være noen tvilere der ute kan vi jo gi først et eksempel på deres lyriske side.


Og deres noe mer aggressive America, ikke en tilfeldig tittel fra året der både Martin Luther King og Robert Kennedy ble skutt.

6 kommentarer :

Skink_123 sa...

Erre kun på CD? :O

Bjørn Are sa...

CD er saken!

Jeg ønsker nemlig mye mer av denne sorten, sleske, kipe og fiksende nedlastere reduserer fort incentivene.

Håvard sa...

Bjørn Are,

Vet ikke om du har sett denne saken?

Saken er jo grei nok, men jeg stusset over det partiet der Isene sammenligner Scientologenes utstøting (mister kontakt med tidligere venner og familie, utfrysning etc. - ala Jehovas vitner) med bannlysning:

De er blitt stilt et latterlig ultimatum som best kan sammenliknes med bannlysningen den katolske kirken holdt på med på 1600-tallet, sier Geir Isene.

Jeg stusser fordi jeg mener at bannlysningn aldri er blitt brukt som straffemiddel mot enkeltpersoner i kirken historie? Dreier det seg ikke om stater og konger som er blitt utsatt for det. Og meg bekjent er det ikke blitt praktisert mye heller, og dessuten trodde jeg det skjedde tidligere enn 1600-tallet.

Jeg inviterer deg derfor til å øse av dine historiske kunnskaper om bannlysning i kirkens historie, kanskje i en egen post?

Bjørn Are sa...

Kan komme tilbake til det i en mer sakssvarende bloggpost, men kan kort si her at bannlysing (eller ekskommunion/excommunicatio) både var i bruk dengang og fortsatt er det.

Dette handlet om enten "excommunicatio minor" (utestengelse fra nattverden) eller "excommunicatio maior" som innebærer at man blir nektet alle sakramenter og det kirkelige fellesskapet generelt.

Etterhvert er vel dette blitt slik at de som (man mener) bryter med kirken - ved atferd eller lære - automatisk stenger seg ute fra nattverdsbordet - slik at man ikke trenger noe "navns nevnelse".

Merk at ingen er blitt lyst i bann f.eks. for sin naturvitenskap (en av mytene på feltet).

Lord Bassington-Bassington sa...

På med Nice-lua!

(Jeg har ikke noe forhold til Nice. I stedet får jeg bidra med en blødme).

Bjørn Are sa...

Orker ikke kontrolltelle hvor mange sykler det er i Beijing.