Welcome Back

En aldri så ørlite hektisk uke fra 17.mai på 17.mai, via barneungdomsbursdag i byen i går kveld, avslutning for min forrige avdeling på Aker brygge i dag, musikkveld i morgen og foredragskveld på fredag før det braker løs for alvor med alt som er utsatt til pinsen.

Og når vi snakker om musikkveld, er det ikke hvilken som... helst musikk.

Jeg må nok innrømme at jeg ikke veldig ofte har rukket innom den eminente progkjeller som trofast har ruslet de fleste torsdager det seneste året eller to. Det er ikke fordi musikkvalget er dårlig, men fordi tiden ikke strekker til lenger enn 37 timer i døgnet.

Vi snakker om et klubbkonsept som (slik de beskriver seg selv)

spiller alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Men i morgen er det ingen vei utenom, når jeg ser hva man i sin visdom har pønsket ut av program.

Vi sakser fra presentasjonen:

Endelig er kvelden her.

Emerson, Lake and Palmer!

Welcome back my friends, to the show that never ends!

Og nei, det stopper ikke, ukens ProgKjeller dedikeres til en av verdens beste trioer. Kunstnerisk er de helt oppe blant de beste. Den energien de leverer er det få andre band som makter. De var i front både musikalsk og teknologisk. De tjente bøtter med penger, men brukte desto mer penger på showet helt til de faktisk gikk konk på turne med et symfoniorkester. Orkesteret ville bli med gratis på resten av turneen, men fagforeningen nektet.

De diskuterte ikke økonomi, kun musikk. Det høres.

Stikk snuten innom enten du kjenner bandet eller ikke.

Velkommen!

Her er det strengt takk nok å si Amen.

Gentle Giant - låt for låt

Mobilvideoen under gir bare et vagt inntrykk av progkjellerkvelden, men beviser i det minste at den fant sted.

Geir valgte å spille - og kommentere med anekdoter og analyser, for ikke å si sang og luftperkusjon - hver eneste av Gentle Giants låter i sin helhet, inkludert de første studiosesjonene før første LP. Likevel rakk han frem til halvveis i deres fjerde album, Octopus fra 1972.

Stemningen blant de drøyt tjue i salen (altså fullt) vekslet mellom storlagen og nesegrus hyllest.

Vi får håpe Geir kan fortsette helt frem til utgangen av 1974 ved en senere anledning.

Utvilsom kontrapunktikk

Det er bare å rydde unna plass til å komme på Café Art'é onsdag 30. januar kl. 18:00 St. Olavs gt. 7 i Oslo.

Temaet? Gentle Giant. Ved Geir Hasnes.

Vi sier ikke mer.

Men kan sitere fra progkjeller-bloggen:

Gentle Giant oppfattes av mange som det ultimate progband. Genesis spilte bedre teater, ELP hadde bedre keyboard- og trommevirtuoseri og bedre solist, King Crimson hadde mørkere og mer intens gitar og mer eksperimentell besetning, Jethro Tull hadde mer sangbare melodier, osv. osv.

Men Gentle Giant hadde mest av det som jeg tror gjør komposisjoner tidløse, nemlig kontrapunktikk. Stemmer og instrumenter glir inn og ut av fokus, bygger opp om hverandre, møtes og glir fra hverandre, i en grad som ingen andre progband er i nærheten av.

Vi sier litt mer likevel: Møt opp! (Merk utropstegnet)

Du vil aldri oppleve tilsvarende musikk.

De utskjelte på Progkjeller

Det er bare å notere seg det med engang, når ELP og Yes er satt opp på Progkjeller'n (har du ikke tilgang til Facebook, finner du noe her) tirsdag 27. november.

Dessverre ikke live, men med et rikt utvalg av låter. Vi lar oss ikke be to ganger å om sakse fra invitasjonen.

Denne ukes ProgKjeller vil ta for seg to av progens mest elskede og forhatte band noensinne, nemlig Yes og Emerson, Lake & Palmer. Her har du to band som de fleste vil være enige om er et av den progressive rockens mest innflytelsesrike band- både på godt og vondt.

Få andre progband fikk en så mytisk status som disse to og deres musikalske ideal - lange låter med flust av takt-, tempo- og rytmeskifter innpakket i grandiost orkestrale arrangementer som er selve definisjonen på hva symfonisk rock skal være samt tekster som la vekt på symbolikk og lydmaling - påvirket utrolig mange band både på ‘70-tallet og i våre dager.

Det er i det hele tatt bare å finne fram hakestøtte, stiger og persiske puter i taket når YES og ELP setter i gang. Selv om arenaen ikke er større enn her.

Mens vi er i gang kan vi jo like godt nevne hva slags kjeller vi her snakker om:

ProgKjeller er et klubbkonsept hvor vi planlegger å spille alle tenkelige varianter av musikk med utgangspunkt i den progressive scenen, og da hovedsakelig fra 70-tallet. Eksempelvis: krautrock, Rock In Opposition, jazz-fusion, spacerock/psykedelia, Zeuhl, prog-folk, Canterbury, elektronisk, symfonisk, Kosmische og italiensk prog.

Fra 18.00 til 01.00 vil det det kun spilles utskjelt prog, mens servering av mat og drikke vil foregå som normalt.

Ettersom du ikke er kulere enn når du gjør noe utskjelt, har du ingen unnskyldning for ikke å møte opp.