ChesterCon 2009

I en stormfull tid der Norge er i harnisk over kirkens sleske overgrep som gir alle anledning til gratis å si fra om at de er feiloppført i det sentrale medlemsregisteret, driver man andre steder i verden med annet.

En av disse tingene er den årlige Chesterton-konferansen, denne gangen lagt til Seattle.

Som så ofte er den lettere iherdige og ustoppelig utforskende biografen Geir Hasnes på banen - samt talerstolen.

Mens han tidligere har bevist at Chesterton ikke var feit, beviser Geir denne gangen at GKC publiserte flere bøker før han ga ut sin første. Og at han var populær i vide kretser, selv etter at han var blitt katolikk.

In addition to the amazing trifles about the American lecture tour, Hasnes proceeded to lay waste to several other myths about Chesterton. One of these myths is that Chesterton wasn't published or recognized for his writing prior to the prize he won at school for the poem about St. Francis Xavier. Hasnes has found at least 15 occasions where Chesterton was published not only in school newspapers and magazines, but also in the Daily News.

A second trifle Hasnes unearthed were the books that Chesterton ghost wrote prior to his first book publication. One of these books was titled: Roman Life Under the Cesaers by Emile Thomas.

A third trifle was that Hasnes was able to dispel the myth that Chesterton's fame waned in the later years after his conversion in 1922. This was simply not true. He was written up in Vanity Fair, and international publication, in 1923 as one of the most interesting people in the world.

At det fortsatt arrangeres årlige konferanser antyder nok at han ennå ikke er glemt.

Chestercon 2008

Siden så mange knuger og knuffer etter hvordan årets store Chesterton-kongress har forløpt, knyttet til 100-års-feiringen av Orthodoxy, er det ingen annen løsning enn å linke til reportasjene her, fra 6. til 15. juni.

Ikke minst er det flott å se at Geir Hasnes hadde et usedvanlig sterkt og godt foredrag.

Men det er jo blitt en sedvane.

Gentle Giant - neste økt

Andre runde med Geir Hasnes sin gjennomgang av Gentle Giant er nå lagt til onsdag 5. mars.

I skrivende stund er det ikke lagt ut på nettet, men ser du her, kommer det nok noe om noen dager.

Vi snakker nå om perioden fra 1972, altså fra Octopus og utover.

Så får vi se hvor langt Geir rekker denne gangen. Vi tar gjerne en tredje kveld, ikke minst siden jeg selv er bortreist denne onsdagen i mars.

Gentle Giant - låt for låt

Mobilvideoen under gir bare et vagt inntrykk av progkjellerkvelden, men beviser i det minste at den fant sted.

Geir valgte å spille - og kommentere med anekdoter og analyser, for ikke å si sang og luftperkusjon - hver eneste av Gentle Giants låter i sin helhet, inkludert de første studiosesjonene før første LP. Likevel rakk han frem til halvveis i deres fjerde album, Octopus fra 1972.

Stemningen blant de drøyt tjue i salen (altså fullt) vekslet mellom storlagen og nesegrus hyllest.

Vi får håpe Geir kan fortsette helt frem til utgangen av 1974 ved en senere anledning.

Utvilsom kontrapunktikk

Det er bare å rydde unna plass til å komme på Café Art'é onsdag 30. januar kl. 18:00 St. Olavs gt. 7 i Oslo.

Temaet? Gentle Giant. Ved Geir Hasnes.

Vi sier ikke mer.

Men kan sitere fra progkjeller-bloggen:

Gentle Giant oppfattes av mange som det ultimate progband. Genesis spilte bedre teater, ELP hadde bedre keyboard- og trommevirtuoseri og bedre solist, King Crimson hadde mørkere og mer intens gitar og mer eksperimentell besetning, Jethro Tull hadde mer sangbare melodier, osv. osv.

Men Gentle Giant hadde mest av det som jeg tror gjør komposisjoner tidløse, nemlig kontrapunktikk. Stemmer og instrumenter glir inn og ut av fokus, bygger opp om hverandre, møtes og glir fra hverandre, i en grad som ingen andre progband er i nærheten av.

Vi sier litt mer likevel: Møt opp! (Merk utropstegnet)

Du vil aldri oppleve tilsvarende musikk.