Da Storberget ble avslørt

Den nye lovendringen knyttet til taushetsplikt er nå vedtatt i statsråd, som omtalt hos den gode pater Oddvar Moi.

Det er noen knivsodder tydelig at Storberget ønsker å drive gjennom enda en av disse symbolsakene som de rød-grønne liker å slå seg på brystet med.

VG viser klart og tydelig hvem man har i kikkerten. Det er selve Skurken med svart hatt kappe.

Regjeringen innskjerper plikten til å avverge straffbare handlinger etter avsløringene om misbruk av gutter i Den katolske kirke.

- Norsk lov skal gjelde. Den står over det som kirkesamfunn måtte mene er riktig. Plikten til å melde fra hvis man vet at det vil bli, eller at det er sannsynlig at det vil bli begått overgrep, står også over taushetsplikten, sier justisminister Knut Storberget (Ap) til NTB

Storberget er ikke redd for å vise hva dette handler om. Dette går på selve nestekjærligheten.

Storberget regner med at de kirkelige lederne følger opp innskjerpingen av straffelovens paragraf 139 første ledd.

- Jeg regner det som sikkert at kirkens nestekjærlighetsbudskap fører til at overgrep mot barn blir avverget, sier han.

Derfor er paragrafen umisforståelig.

Straffelovens paragraf 139 første ledd handler om å avverge straffbare forhold generelt, ikke bare om overgrep mot barn.

«Med bot eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater å anmelde til politiet, eller på annen måte å søke å avverge en straffbar handling, eller følgene av den da dette fortsatt er mulig og det fremstår som sikkert, eller mest sannsynlig at handlingen vil bli, eller er begått», heter det i forslaget til ny paragraf

  Etter Storbergets uttalelser i dag tyder det på at han har fått det for seg at denne type lovformuleringer vil få konsekvenser for skriftemålet - og ikke minst - at skriftemålet er et nøkkelområde for å få bukt med uvesenet.

Det som regjeringen i sin visdom ikke har fått med seg er den enkle logikk at hvis overgripere på forhånd vet at enhver antydning om at de kan komme til å begå nye overgrep (og den antydningen kan jo komme ved at de bekjenner gamle) vil bli anmeldt, er det sånn omtrent hundre prosent sikkert at de ikke er dumme nok til å antyde noe slik (annet enn ev. de som likevel ønsker å melde seg selv).

Den interessante effekten er at prestene dermed ikke lenger vil kunne påvirke de som bekjenner noe slik til å endre adferd, gjøre bot og melde seg selv.

Altså en paragraf som skaper en omvendt Catch 22.

Det er sjelden å se en regjering som mer ivrig går inn for å tvinge gjennom lover som motvirker intensjonen i loven.

Men heldigvis står biskop Bernt Eidsvig rakrygget tross sin ofte lettere tilbakelente stil. Selv om han tror aldri han vil komme i et slik dilemma som at noen forteller at de er i ferd med å begå nye overgrep eller skal til å drepe noen (slike bekjennelser er ikke veldig... vanlige hos penitenter), velger han sivil ulydighet.

Fremfor å følge denne paragrafen, fastholder han sin absolutte taushetsplikt.

Ikke at det er noe problem, paragrafen er selvsagt umulig å håndheve i praksis.

Vårt Land slettet feiloppslag om overgrepshåndtering

Et veldig godt tegn at Vårt Land nå har slettet ett av feiloppslagene om håndteringen av overgrep i Den katolske kirken.

Det er Oddvar Moi som kan fortelle dette:

Jeg skrev lørdag om en NTB-artikkel som Vårt land og mange andre norske aviser trykket; artikkeln inneholdt to hovepunkter, og begge var fullstendig misvisende. Først stod det om et brev med Ratzingers underskrift, som visst nok skulle vise at han ikke irettesette en overgripende prest (men det handlet faktisk om en prest som selv ønsket å bli ‘laisert’), dernest stod det om et dokument fra Ratzinger i 2001 som skulle gjøre det vanskeligere å stoppe pedofile prester (med som alle nå bør vite, det var dette brevet som virkelig satte igang opprenskningen i Kirken).

Som han nevner finnes NTB-artikkelen imidlertid dessverre fortsatt ute andre steder. Vi får håpe at ønsket om å opptre etterrettelig kan føre til at den og tilsvarende slettes også i øvrige nettaviser.

Ellers vil myten om at de grimme katolikker som ikke bare hever seg over norsk lov, men tillater overgrep mot barn, fortsette slik vi ser i med all uønsket tydelighet i dagens VG, i den ikke alltid like akademiske spalten SMS-innlegg:

...den katolske biskopen i Norge, Bernt Eidsvig, sier den katolske lov står over den norske. Overgrep mot barn er ikke en kriminell handling i deres øyne. Katolske prester beskytter hverandre mot kriminelle handlinger. Dette vi har sett er bare toppen av isfjellet.

Hvis dette er noe i nærheten av folkemeningen, er det ikke direkte... uventet om katolske barn blir mobbet og er redde for å gå på skolen?

Krever paven arrestert

Richard Dawkins og Christopher Hitchens støtter initativet til Geoffrey Robertson and Mark Stephens om å arrestere paven for forbrytelser mot menneskeheten.

Dawkins og Hitchens hevder paven har gjort seg skyldig i forbrytelser mot menneskeheten fordi han angivelig har holdt flere overgrep i Den katolske kirken skjult for omverden.

- Dette er en mann som instinktivt forsøker å skjule en skandale og tie ofrene til stillhet når noen av hans prester blir tatt med buksene nede, sier Dawkins til The Times.

Og selv om slike oppslag som så ofte skyldes et spørsmål fra pressen, denne gang om hva Dawkins syntes om initiativet, har han ikke akkurat motsatt seg det. Eller bidratt til å dempe gemyttene med sine seneste utspill om Ratzinger is the Perfect Pope som ble berørt i kommentarne til et tidligere innlegg på Dekodet.

Mye tyder likevel på at det er duket for et nytt nyateistisk PR-show. Så får vi se om gjengen denne gangen innser at de bygger på feilinformasjon og fordreielser.

Ihvertfall hvis vi snakker om sakene som media har trukket fram, som saken The Times nevner.

The Pope was embroiled in new controversy this weekend over a letter he signed arguing that the “good of the universal church” should be considered against the defrocking of an American priest who committed sex offences against two boys. It was dated 1985, when he was in charge of the Congregation for the Doctrine of the Faith, which deals with sex abuse cases.

Altså kortslutninger, misforståelser og elendig journalistisk håndtverk som det fremgår her (med konkretisering her) basert på en heller nitid gjennomgang her.

I artikkelen trekker også Nettavisen fram det de ser som de virkelige alvorlige sakene knyttett til paven.

Det har den siste tiden blitt rettet en rekke anklager mot paven, der det hevdes at han har trenert avsettelsen av prester som skal ha begått overgrep.

Den mest alvorlige saken er trolig den rung [sic] pastor Lawrence Murphy som var anklaget for å ha forgrepet seg seksuelt på 200 barn da han tjenestegjorde på en katolsk skole for døve i Wisconsin i tidsrommet 1950 til 1974.

I 1996 skal en erkebiskop ha varslet Vatikanet om Murphy og anmodet om at pastoren ble fratatt sitt prestedømme.

Men kardinal Ratzinger skal ha nektet å igangsette en kirkerettslig sak mot presten. Murphy var fortsatt pastor da han døde i 1998.

Hvis dette er den verste saken har paven lite å frykte. Jeg tviler likevel på at Nettavisen tar seg bryet med å lese denne som vi nevnte for noen dager siden.

Eller å dementere at

I 2001 skal Ratzinger ha sendt ut et brev om at enhver som brøt taushetsplikten rundt overgrepssaker risikerte å bli kastet ut av kirken.

Men andre kan tipses om Oddvar Mois gjennomgang av ulike sider ved disse mediemytene på Verdidebatt.

Beklager omfanget av koblingsvirksomhet her, men det hører gjerne med når temaet er sex.

Undersøkelser av overgrepskandaler

Seksuelle overgrep er selvsagt helt utålelige, uansett hvem som begår dem.

Det gir dermed håp om forbedring å se nulltoleranseholdningen paven og andre har tatt til orde for, selv om det er vanskelig å komme forbi også tendenser til å glatte over eller skjule forholdene, slik Aftenposten er inne på i en relativt balansert artikkel.

Det er også oppløftende å se det klare budskapet hos den norske katolske biskopen Bernt Eidsvig i et brev til de troende i en vanskelig tid for Kirken.

Det er umulig å reagere på dette uten sinne og fortvilelse - først og aller fremst på vegne av ofrene. Dernest føler vi også sinne over det svik som er påført Kirken av et lite mindretall av prester og ordensfolk. Også taushetskulturen som har rådet blant enkelte biskoper er et svik. Falsk lojalitet til Kirken er å beskytte dens navn og rykte på bekostning av ofrene. Sann lojalitet til Kirken er å beskytte de små og svake.

Jeg har forståelse for at folk i dag ser med skepsis på Kirkens ledelse. Nå er det opp til Kirken selv å gjenvinne tilliten. Personlig er jeg glad for pave Benedikt XVIs hyrdebrev til de troende i Irland. Selv om ingen formuleringer, beklagelser eller kompensasjoner kan gjøre godt igjen det som ofrene har tapt og lidt, viser brevet en kirkeleder som ikke bagatelliserer situasjonen, men taler med klarhet om ansvar og bot.

Uten å underminere alvoret i situasjon aner man en tendens til å ta disse overgrepssakene ut av sin sammenheng og fremføre feilaktige anklager, slik den (slett ikke uhildete, men dess mer informerte) katolske presten Oddvar Moi belyser tydelig i En katolsk weblog her og her.

Moi trekker også fram en av mine favoritthistorikere, Philip Jenkins (som i likhet med undertegnede ikke selv er katolikk) ved Penn State University. Han vurderte for noen år siden amerikanske overgrepssaker i en tankevekkende bok og har oppsummert sine konklusjoner i en kort artikkel.

Kort sagt handler dette om at

- Sølibatet er ikke hovedgrunnen - gifte har større tendens til å misbruke barn enn ugifte

- De fleste tilfeller av misbruk av barn finner sted i hjemmet

- Alle religiøse grupper har pedofiliskandaler, og Den katolske kirken befinner seg på nedre del av listen 

- Misbruk av barn har skjedd (og skjer fortsatt) på alle områder av samfunnet, i skoler, ungdomsorganisasjoner, idrettsgrupper etc.

- Av alle yrker er prester statistisk sett de med minst overgrep. Det er statistisk sett flest blant leger, bønder og lærere

- Blant kirkelig ansatte er katolske prester de minst representerte blant overgriperne

Når det likevel kan synes å danne seg et inntrykk av at dette skjer mest - og tildels er vanlig - blant katolske prester, er muligens forklaringen en bevisst eller ubevisst antikatolsk tendens i media.

Slik Jenkins behandler i en annen bok, The New Anti-Catholicism: The Last Acceptable Prejudice.