Fordommene abdiserer ikke

Nyheten om at Paven har valgt å abdisere har på mange måter blitt en lakmustest på den alltid like interessante kombinasjonen mangel på kunnskap og ingen mangel på fordommer.

Dermed ser vi på den ene siden at Twitter og Face og lunsjsamtaler ikke direkte er fritt fra ... morsomheter om pedofili og pavelig bekledning og den ene etter den andre av ... informerte spørsmål om neste pave vil gå ut mot kondomer, kvinnelige prester og ... pedofili.


Det er i det hele tatt ikke underlig at enkelte blogger får mye prikkbelastning.

Skulle noen ha snev av interesse for noe i retning av faglige analyser av dette, kan anbefales historikeren Philip Jenkins glitrende The New Anti-Catholicism: The Last Acceptable Prejudice.

Skulle noen også ha stusset noen smuler på nesen over Ole Torps påstand i gårsdagens Aktuelt på NRK2 om Ratzinger var sent ute med å fordømme Holocaust, kan anbefales dårligere steder enn denne som motvekt.

Kort sagt nektet den unge tyskeren Ratzinger (født 1927) å delta på obligatorisk undervisning all tysk ungdom måtte stille på i Hitler Jugend, han deserterte etter å ha blitt tvangsinnrullert i luftvernskytset.

At han ikke tok tidlig avstand fra Holocaust i likhet med tyskere flest etter krigen er det få om noen som har hevdet.

Forventer nok likevel ikke et dementi i dag, etter de seneste ukers erfaringer med NRK.

I likhet med at det ikke er noen grunn til å forvente at mange vil få med seg at Ratzinger er en av etterkrigstidens største akademiske begavelser og muligens den som mer enn noen har forsøkt å ta et oppgjør med overgripere blant katolske prester.

Undersøkelser av overgrepskandaler

Seksuelle overgrep er selvsagt helt utålelige, uansett hvem som begår dem.

Det gir dermed håp om forbedring å se nulltoleranseholdningen paven og andre har tatt til orde for, selv om det er vanskelig å komme forbi også tendenser til å glatte over eller skjule forholdene, slik Aftenposten er inne på i en relativt balansert artikkel.

Det er også oppløftende å se det klare budskapet hos den norske katolske biskopen Bernt Eidsvig i et brev til de troende i en vanskelig tid for Kirken.

Det er umulig å reagere på dette uten sinne og fortvilelse - først og aller fremst på vegne av ofrene. Dernest føler vi også sinne over det svik som er påført Kirken av et lite mindretall av prester og ordensfolk. Også taushetskulturen som har rådet blant enkelte biskoper er et svik. Falsk lojalitet til Kirken er å beskytte dens navn og rykte på bekostning av ofrene. Sann lojalitet til Kirken er å beskytte de små og svake.

Jeg har forståelse for at folk i dag ser med skepsis på Kirkens ledelse. Nå er det opp til Kirken selv å gjenvinne tilliten. Personlig er jeg glad for pave Benedikt XVIs hyrdebrev til de troende i Irland. Selv om ingen formuleringer, beklagelser eller kompensasjoner kan gjøre godt igjen det som ofrene har tapt og lidt, viser brevet en kirkeleder som ikke bagatelliserer situasjonen, men taler med klarhet om ansvar og bot.

Uten å underminere alvoret i situasjon aner man en tendens til å ta disse overgrepssakene ut av sin sammenheng og fremføre feilaktige anklager, slik den (slett ikke uhildete, men dess mer informerte) katolske presten Oddvar Moi belyser tydelig i En katolsk weblog her og her.

Moi trekker også fram en av mine favoritthistorikere, Philip Jenkins (som i likhet med undertegnede ikke selv er katolikk) ved Penn State University. Han vurderte for noen år siden amerikanske overgrepssaker i en tankevekkende bok og har oppsummert sine konklusjoner i en kort artikkel.

Kort sagt handler dette om at

- Sølibatet er ikke hovedgrunnen - gifte har større tendens til å misbruke barn enn ugifte

- De fleste tilfeller av misbruk av barn finner sted i hjemmet

- Alle religiøse grupper har pedofiliskandaler, og Den katolske kirken befinner seg på nedre del av listen 

- Misbruk av barn har skjedd (og skjer fortsatt) på alle områder av samfunnet, i skoler, ungdomsorganisasjoner, idrettsgrupper etc.

- Av alle yrker er prester statistisk sett de med minst overgrep. Det er statistisk sett flest blant leger, bønder og lærere

- Blant kirkelig ansatte er katolske prester de minst representerte blant overgriperne

Når det likevel kan synes å danne seg et inntrykk av at dette skjer mest - og tildels er vanlig - blant katolske prester, er muligens forklaringen en bevisst eller ubevisst antikatolsk tendens i media.

Slik Jenkins behandler i en annen bok, The New Anti-Catholicism: The Last Acceptable Prejudice. 

Babylon og boktips

Kanskje et boktips for det nye året?

Selv om det der finnes mangt å ta av.