Etter at Dekodet kommenterte enkelte medias politisk korrekte (pardon my French) konklusjoner om at
Europa står i en overveldende gjeld til arabisk kultur, er det godt å se at vi ikke uventet får støtte fra folk som har gjort noe såpass utidig som faktisk å forske på dette.
Selv om det kan være for mye forlangt at enkelte journalister går seg selv etter i sømmene på slike områder, tilhører det vel alminnelig høflighet ihvertfall å
lese hva professor emeritus i middelalderhistorie ved UiO, Ole Jørgen Benedictow
sier i et innlegg han sendte Dagbladet for noen dager siden.
Det hele er altså et oppgjør med avisens Marte Michelets påstander om den vestlige sivilisasjons angivelige avhengighet av den arabisk-muslimske sivilisasjon.
Benedictow er ikke direkte
snau i sin analyse. Den fortjener dermed å siteres over noen skjermdesimetere.
Som andre store erobrerfolk, fra romere til mongoler, har de arabisk-muslimske erobrere overtatt jordeiendom og politisk kontroll, og etablert skattepumper som kom den lille, men overlegne krigereliten til gode. Gjennom mange århundrer var dette essensen i det arabisk-muslimske nærvær, den imperialistiske utbyttingsmodell. Men siden muslimer ikke betalte skatt, var det heller ingen stor aktivitet for å drive muslimsk misjonering. Dette betegnes blant vestlige proislamske venstrepolitiske ideologer, sosialantropologer og religionshistorikere for toleranse.
Så lenge dette var situasjonen kunne derimot også antikk kultur leve videre. Da som en sterk understrøm som tillot fortsatt arbeid med de antikke skrifter, innbefattet oversettelser og kommentarer. Den antikke sivilisasjonens evne til å utløse menneskers skaperkraft viste seg å leve videre. Mange av de som bidro var kristne og jøder eller konvertitter til islam, bare få var arabere.
Etter hvert som det muslimske religiøse trykket økte, fikk større gjennomslag i befolkningene og intoleransen vokste, visnet disse antikke sivilisasjonselementene bort. Det faktiske forhold er at den arabisk-muslimske erobring av Østromerrikets områder betydde undergangen på den antikke sivilisasjon.
Da blir mildt sagt det bakvendt å hevde at den ble reddet av den muslimsk-arabiske erobring.
Hva var det så som faktisk reddet den antikke sivilisasjonen?
En annen misvisende påstand som ofte går igjen, er at den framvoksende nye europeiske sivilisasjon etter Vestromerrikets sammenbrudd hadde glemt “de antikke” tekstene, slik Michelet skriver.
Da overser man betydningen av Vestkirken som kulturformidler mellom antikken og den nye europeiske sivilisasjon. Man overser også betydningen av de store kompromisser som Vestkirken inngikk med senromerstaten for å etablere seg som totalitær statsreligion. I tillegg overser man den enorme betydning som klostervesenet og flere munkeordener spilte, især den store benedictinerordenen grunnlagt kort etter Vestromerrikets sammenbrudd.
I følge ordenens regula var fire timer om dagen satt av til lesning. Bøkene skulle lånes i klosterbiblioteket, som dermed måtte være ganske rikholdig, og klosterbibliotekene ble først og fremst bygd opp gjennom avskriftsarbeid. I hundrevis av klostre satt flittige munker og nonner og skrev av antikkens kulturskatter og teologiske arbeider.
Alle klostre av noe størrelse, og normalt også biskopenes hushold, hadde skriverstuer for produksjon av avskrifter av gamle skrifter for eget bibliotek. Alt blant Karl den stores aristokratiske hoffmenn begynte noen å skaffe seg private biblioteker. Det fantes også profesjonelle skrivere utenfor klostrene, som solgte sine arbeider til klostre, konger og stormenn.
Slik reddet de for ettertiden de klassiske skriftlige kulturskattene og ga samtidig et viktig bidrag til utformingen og utviklingen av den framvoksende nye europeiske kulturkrets.
Ikke minst er det en myte at vi ikke har atskillige bevarte tekster - også i Vest-Europa (og altså ikke kun i Bysants) - før noe ble oversatt fra arabisk:
Fra århundrene 500-800 er fortsatt omkring 800 manuskripter bevart, fra 800-900 finnes åtte tusen avskrifter, men det er bare små rester av det som en gang fantes og påvirket mennesker og kultur. Arbeidet med avskrifter - og avskrifters avskrifter - og oversettelser fra gresk til latin, fortsatte i de følgende århundrer. Spesielt det franske nasjonalbiblioteket har mange manuskripter fra første del av middelalderen, og selvsagt mange flere fra høymiddelalderen.
Dette har lenge vært kjent, essensen kan finnes i min lærebok for den videregående skole ”Veier til Vår Tid. Verdenshistorie før 1850”.
Det er riktig at det i noen århundrer ble gjort mange avskrifter også i muslimske erobrede områder. Dette gjaldt blant annet antikke verker som ikke var kjent eller var gått tapt i Vesten, og slik bidro til å gjøre overleveringen mer fullstendig. Men det hadde ingenting med arabisk-muslimsk kultur å gjøre, men som ettervirkninger etter den døende østromerske kulturkrets.
Benedictow (og vi snakker ikke om den XVI) avrunder så intolerant, eurosentrisk, hvitmiddelaldrendemannsaktig og politisk ukorrekt som det vel er mulig. Det er i det hele tatt en fryd å lese:
Grunnlaget for å føre videre og utvikle den antikke kulturarven i kunst og vitenskap ble lagt i Vesten selv. Et viktig sivilisasjonstrekk ved Vesten er dets villighet og evne til å suge til seg verdifulle impulser fra andre sivilisasjoner, også bidragsytere fra de muslimske områdene som Averroës og Avicenna. Dette har vært sentralt for den dynamiske utviklingskraft og mangfold i Vesten kultur i vid forstand.
Derfor bør man etter mitt syn interessere seg for hvorfor denne type intellektuell virksomhet forsvant i de arabisk-muslimske områdene. Etter min oppfatning gjenspeiler det den kvelning av ikke-islamske kulturuttrykk som er karakteristisk for områder dominert av islam. Det kan også stilles spørsmål ved fraværet av viktige kultur- og kunstuttrykk som maleri, skulptur og musikk.
Finnes det moskémusikk, har muslimer noe som minner om den ufattelige rike vestlige kirkemusikkarven? Hvem er islams svar på Bach, Mozart, Beethoven eller Verdi? Har de scenemusikk, scenedans, opera, ballett, musikal- eller teaterkultur? Hvem er deres Shakespeare eller Ibsen? Hvem er Deres store romanforfattere?
Er det ikke også riktig at ingen kulturkrets med over en milliard mennesker bidrar så lite til utviklingen av vitenskap og kultur i vår tid, og er det virkelig mulig at det ikke har noe med islam å gjøre?
Det gis ingen premie til de som lurer på reaksjonen. Noe har Dagbladet tydeligvis lært av muslimsk middelalder når de refuserer professorens innlegg.
Det forundrer imidlertid at avisen om ikke annet gjorde det for så å "avsløre" Benedictow retorisk på at det faktisk finnes opptil flere gode arabiske/muslimske forfattere og musikere i historien. Man griper heller ikke sjansen til å så tvil om en professor emeritus står i spydspissen for dagens forskning på overlevering av antikke skrifter.
I stedet velger de en mindre arbeidskrevende løsning. Kvelning av ikke-dagbladiske kulturuttrykk står i det hele tatt i en lang tradisjon.
