søndag 23. mai 2010

Ingen begravelse for mytene

Siden de nylig fundne levningene av den polske geistlige astronomen Nikolaus Kopernikus høytidelig ble begravd i Polen på lørdag, var det bare å vente på oppslagene i media.

Og det gikk dessverre akkurat som ventet.

I stedet for å ha noen grader av kilder i kikkerten, kretser media om mytene når forholdet mellom tro og vitenskap bringes på bane. Enten vi snakker Bergens Tidende, VG eller Aftenposten hedrer media ikke vitenskapelighet like mye som Den katolske kirken hedrer Kopernikus.

Det er med andre ord igjen behov for å klype seg i armen, selv om de som har lest (for ikke å si skrevet) Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø - eller rett og slett bloggen du besøker nå - har vendt seg til fenomenet.

Siden det er Aftenposten som har det lengste oppslaget (og vi har hatt en runde eller tre om dette med den før), skal vi igjen ha den avisen i sentrum.
Etter hans død ble teoriene om at jorden kretser rundt sola erklært som kjetteriske [sic] av kirken fordi det fjernet joden [dobbelsic] og menneskeenheten [trippelsic] fra sin sentrale posisjon i universet.
Vi møter igjen den uutryddelige forestillingen om at jorden skulle ha høyest verdi fordi den var i sentrum av universet. At realiteten er motsatt, altså at jorden hadde lavest verdi fordi den var lengst unna de fullkomne himmelske regioner, er det fortsatt ikke mulig for media en gang å forestille seg. Til det snakker vi nok om en for stor mental, for ikke å si kopernikansk, vending.

Og det hele settes inn i den sedvanlige sammenhengen.
Siden sin død 21 mai i 1543 har Kopernikus vært gravlagt i en umerket grav under katedralen. Astronomens levninger har vært forsøkt lokalisert en rekke ganger opp gjennom historien, og i 2004 ble det iverksatt et nytt søk i forbindelse med at den katolske kirke vil se på sammenhenger mellom tro og vitenskap.
Det kunne vært interessant å høre Aftenpostens mann fortelle hva funnet av Kopernikus' legeme skulle ha å si for forholdet mellom tro og vitenskap, og hvorfor Kirken skulle ha noe behov for å se på slike "sammenhenger" i 2004.

Eller hvor han har følgende kunnskap fra.
Kopernikus ble ikke ansett som en kjetter i sin egen levetid. Hans teorier var ikke spesielt godt kjent, og han var relativt ukjent. Han hadde likevel disputter med den katolske kirke, men han ble likevel begravet med sine likemenn i Frombork.
Det er nok ikke helt tilfeldig at avisen dropper å nevner hvilke disputter den beskjedne og fredlige Kopernikus skulle ha med Kirken i hans samtid, spesielt siden det ikke finnes eksempler på slike. Selv striden vi ser noen generasjoner senere kan knyttes mer til en tilspisset situasjon rett før og under tredveårskrigen, enn noen lang og prinsipiell kamp mellom tro og vitenskap. Heller ikke her var forholdene eller frontene så enkle og opplagte som mytene vil ha det til.
- Dagens begravelse har en symbolsk verdi i å forsone tro og vitenskap, sier Jacek Jezierski, den lokale biskopen som ba om at det ble iverksatt søk etter Kopernikus levninger.
Verdien av - for ikke å si behovet for - et slik symbol blir ikke mindre av at media igjen viser at de setter sin egen tro over vitenskapen.

12 kommentarer :

Håvard sa...

Erling Rimehaug anbefaler bloggen din i Vårt Land i dag - forvent et stormløp :-)

Bjørn Are sa...

Ja, flott å se!

Alltid morsomt med stormløp, selv om kanskje ikke de som er mest løpetrengte på feltet leser VL.

Peter sa...

Aftenposten skriver:

Etter hans død ble teoriene om at jorden kretser rundt sola erklært som kjetteriske av kirken fordi det fjernet joden og menneskeenheten fra sin sentrale posisjon i universet.

Nå står dette sikkert i boken din. Men noe av det Kopernikus ble i alle fall bannlyst av den katolske kirke? Hva var det som virkelig skjedde?

Bjørn Are sa...

Dette står det atskillig om i boken, ja;-)

Kortvesjonen er at Kopernikus sin bok i 1616, i forbindelse med første fase av Galileo-saken, ble satt på listen (Index) over bøker katolikker ikke skulle lese. Men den ble gitt ut offisielt få år senere med enkelte små justeringer (som - litt løst formulert - med sterkere forbehold om at dette var en praktisk matematisk modell og ikke bevist som en nødvendigvis riktig fremstilling av astronomien, noe den da heller ikke var).

For ethvert praktisk formål ble Kopernikus sin modell tatt i bruk i løpet av 1600-tallet (eller rettere sagt Keplers modell med planetene i ellipsebaner), mens boken formelt sett - i sin opprinnelige fasong - ikke ble fjernet fra Indexet før i 1837 (etter påtrykk fra paven som hadde oppdaget at enkelte regelryttere fortsatt fulgte forbudet).

Anonym sa...

Men hvorfor ble det i utgangspunktet en sak og boken kom på denne Index?

Bjørn Are sa...

Sagt alt for kort ble det en sak fordi Den katolske kirken hadde behov for å markere sin autoritet i kjølvannet av reformasjonens "farlige idé" som åpnet for at bibeltolkninger var opp til den enkelte og ikke til kirkelige konsiler og slik.

Kirken hadde generelt sett ingen store utfordinger med å endre bibeltolkninger i lys av mer kunnskap, etter prinsipper vi finner formulert hos både Augustin og Aquinas, men akkurat på denne tiden ("Motreformasjonen") var man blitt såpass utfordret at man kjente behov for å ta noen oppgjør med det man oppfattet som potensielt løse kanoner på dekk.

Kopernikus sin bok var en del av pakken i diskusjonene om Galileo, inkludert hans forsøk som ikke-teolog på å fortelle Kirken hvordan Bibelen burde tolkes.

Jesuittene hadde allerede lenge brukt Kopernikus sin modell, men ettersom han ikke var bevist (det solsentrerte systemet ble ikke formelt bevist før på 1800-tallet, ifm. bl.a. parallakseobservasjoner) og heller ikke var mye bedre enn det jordsentrerte (b.a. fordi det var feil, planetene går ikke i sirkelbaner) ønsket (ikke minst de gamle aristotelikere som kjempet mot jesuittene) Kirken dels å (revir)markere hvem som bestemte og dels at dette ikke skulle fremstilles som bevist. Husk at dette også var i en spennsingsfull tid i Europa, rett før 30-årskrigen.

Kopernikus sin bok kom ganske snart i en litt modifisert utgave, slik at hans teorier var tilgjengelige. Med Keplers modifikasjoner stemte de etterhvert såpass bra med observasjonene av planetene at de var i bruk for alle praktiske formål fra slutten av 1600-tallet, også av kirkelige katolske astronomer.

Anonym sa...

Men hvorfor da dette behovet for forsoning mellom tro og vitenskap som den polske biskopen Jezierski nevner. Forsoning mellom tro og vitenskap høres for meg ut som noe mer grunnleggende enn behov for kontroll av løse kanoner og for vitenskapelige bevis.

Bjørn Are sa...

Merk at han brukte ordet symbolsk.

Ordet forsoning sitter løst i biskopers munn, det er slik slike skal jobbe med.

Dette er sikkert også fristende for en polsk biskop å markedsføre en nasjonal begivenhet med litt store ord.

Ellers har vel den katolske kirken vært såpass hetset og hundset av mytene som har vokst fram i kjølvannet av den høyst reelle Galileo-saken at de kan føle behov for å si unnskyld så ofte de kan.

Anonym sa...

Vil du for noen dra det så langt som Stockholmsyndromet?

Bjørn Are sa...

Mye lenger!

Eh, nei. Kan ikke helt se hva dette har med SD å gjøre, selv om atskillige innen DKK kan ha lyst til å be om unnskyldning for mangt - reelt og ikke-reelt, og ymse blandinger av dette.

Et viktig poeng er uansett at Kopernikus er blitt symbol på flere måter, og gitt mang en ærlig biskop dårlig samvittighet. Det er ikke er enkelt for noen, selv ikke for historikere, å nøste opp i alle kilder og motiver som er involvert, enten vi snakker om realitetene eller mytene.

Det finnes imidlertid etterhvert skrevet mye bra om Kopernikus og Galileo, for ikke å si Bruno, også på norsk. Jeg tviler imidlertid på om den jevne katolske biskop har lest mye slik, selv ikke i Polen.

Bjørn Are sa...

SD var selvfølgelig ment SS - Stockholmssyndromet.

Peter sa...

Vinner Norge MGP igjen, ser jeg for meg blurben.

Kopernikus var ingen skurk. Fra landet som har mer enn ESC og olje kommer også populariseringen av middelalderens vitenskapshistorie.

På polsk, selvsagt ;-)