Zeitgeist og annet selsomt

Siden enkelte åndelig interesserte synes å mene at den berømte Zeitgeisten er en så god guide til sannere og bedre verdier, må vi uten skam innrømme at det alltid er morsomt å trekke fram fra hatten noen eksempler på nevnte Ånd.

Denne gangen handler det om dyr og dyrevern. Hva skal til for at dyr kan fortjene å overleve? I en utilitaristisk tid kan det da ikke gå på noe annet enn at de er nyttige for oss.

Dermed er det bare å begynne å kreve at de sannelig må betale for seg. Vi kan jo legge til at de ellers som svermene av svarte, brune og gule i H.G. Wells sin New Republic nok "will have to go".

Det er som så ofte paleofuture som har hentet dette fram fra den mørkeste modernisme i 1926.

[Scientists] predict that the day will come when the wild creatures of the earth will have to pay their way or become as extinct as many forms of animal life have in the dim distances of the past.

Unless an animal can contribute something definite to human life - food to be eaten, clothes to be worn, labor to lighten the burden of man - then his doom is sealed and the last of his tribe will one day pass out of the picture.

Ellers som paleofuturisten spør: Hva har egentlig en isbjørn gjort for deg i det siste? Svaret er vel at den i grunnen ikke har gjort så mye, diger og doven som den er - utover å minne oss om hvor viktig det er at ikke for mye is smelter på en gang.

Men den bør finne trøst i at den er atskillig mindre plagsom enn Zeitgeiststøttere.

Fremtiden er ikke hva den var

For en som med skam må innrømme å ha bidratt til standardstilene på 60-tallet om at vi alle skulle reise til jobben i snertne flybiler i det fjerne året 2000, er det noe forfriskende over fremtidsbilder fra år 1900 som her og ikke minst her.

Selvsagt fra det alldeles utmerkede stedet paleofuture.com.

Ved siden av obligatoriske personlige fly (selvsagt også for brannmenn og politi), og heller tankevekkende fremstillinger av radiumpeiser, er det enkelte ting som tyder på en viss humor. Eller en viss distanse til prosjektet. Hvis man da ikke bare etterhvert gikk tom for ideer.

Det er ihvertfall ikke helt enkelt å se at noen kan være i stand til å ta helt på alvor ideer som lufttennis og undervannskrokket. Jeg kan bedyre at det gjorde heller ikke skolebarn på 60-tallet.












Selv om Sankt Gilberts gode gamle spill "Lur profeten" aldri går av moten, viser nok dette vel så mye at enkelte profeter har noen smil på lur.

Men det tar nok enda noen år med stillstand og senkning i den globale temperaturen før IPCC begynner å smile av sine klimaprognoser.