Oh dear

Såpeoperaen "vi trenger ingen argumenter når vi kan spille på fordommer og feilslutninger", populært kalt Facepalm siden dette stort sett spres på Facebook, fortsetter med en strålende ny episode i kategorien tro og vitenskap.

Nå kunne vi sikkert laget en lang og mer enn lettere tongue in cheek-raljering over premissene her, slik vi gjorde forrige gang.

Vi skal dermed overhodet ikke antyde at de som dro i gang og i stor grad førte debatten om Chick-Fil-A, altså denne fastfoodkjeden der eierne støtter "amerikanske familieverdier" og med andre ord ikke kjønnsnøytrale ekteskap (hvor mye og på hvilken måte kan diskuteres),  i stor grad var (i mangel av et bedre ord) ikke-religiøse krefter.

Muligens noen av de samme som lager den type sitater som over, mens vi andre er opptatt av å lande på Mars.

Uansett er det ikke lett å formidle at det går an å ha flere tanker i hodet på en gang, eller at det er mulig både å ha politiske, etiske og religiøse standpunkter, samtidig som man er NASA-ingeniør eller vitenskapsmann.

Det er heller ikke enkelt å formidle at vitenskap og teknologi kan være forskjellige ting og har vært det i store deler av verdenshistorien, selv om vi de seneste generasjonene utvilsomt har sett et svært så fruktbart samarbeid. 

Det har til og med vært slik som vi var innom på tirsdag at en teknologisk utvikling, for ikke å si naturvitenskapelig, kan være motivert av ulike typer "religiøs" tenkning.

Skulle noen være interessert finnes dårligere bøker om temaet enn den som er vist til høyre over eller til venstre.

Og så har vi jo anbefalt enda mer myteknusende bøker tidligere. Vi har til og med skrevet en selv eller to.

Men, som kjent er det altså ingen som leser bøker i våre dager. Hva skal man i grunnen med slik når man har youtube og facebook?

Med andre ord bare én løsning.

BBC forlater Dawkins' vrangforestillinger

Det er heller ingen aprilspøk at BBC nå synes å forlate Dawkins sitt enøyde syn på evolusjon og virkelighetsforståelser.

Programmet "Did Darwin kill God" synes i det minste å skape litt balanse i regnskapet.

Med forbehold om at det ikke ennå er tilgjengelig, og at jeg dermed må basere meg på anekdoter, hearsay og rykter, var dette ganske så underholdende og informativt.

This programme, part of the BBC’s Darwin Season, came from the realisation that it would touch on issues raised by Richard Dawkins in his book 'The God Delusion'. The publishing phenomenon has fuelled a widespread perception that the theory of evolution makes belief in God redundant, even perhaps perverse. But how compelling was that argument? It was clear that many Christians have easily been able to reconcile their belief in God with the theory of evolution. How was this possible?

This was the question we wanted to explore and so we invited Dr Conor Cunningham, a Christian but also an eminent philosopher and theologian from the Centre of Theology and Philosophy at the University of Nottingham, to show how it was possible to believe in Darwin and God. Cunningham has just completed a book 'Evolution: Darwin's Pious Idea' to be published in the autumn, so he was ideally placed to explore this question.

His argument is that we have been witnessing an unnecessary cultural war between religion and evolution that is damaging to both religion and science. Cunningham reveals that since the early days, mainstream Christianity’s view of God and Creation has not been literal. The idea of reading the Book of Genesis literally is essentially a 20th century American phenomenon that had very little to do with science and religion and a great deal to do with the morality and politics of the time.

Med Cunningham som programleder og Francis Collins, Simon Conway Morris og Michael Ruse på laget, borger det uansett for interessante utspill og taklinger, selv om det hele som alltid i slike programmer garantert blir for mange langpasninger på for kort tid.

Det vil dermed komme noen drøss kritiske kommentarer om overstatements og misforståelser av hva Dawkins "egentlig" mener. Uten at de samme rykker ut med spesielt fulle sirener når Dawkins selv snakker i store bokstaver på BBC.

Det ryktes forøvrig at Susan Blackmore og hele meme-opplegget fikk noen pass påskrevet, på hele 20 sekunder.

Strengt tatt trenger man vel ikke bruke mer tid på akkurat det.

Memeverdig

Siden det er fredag, kan tas med dagens Susan Blackmore, som er intervjuet på forskning.no

Vi snakker altså om en dame som de seneste årene har forsvart Dawkins' tapte sak om memer med atskillige nebb og klør. I følge hennes egen hjemmeside praktiserer hun zen-buddhisme og er en forkjemper for legalisering av narkotika, noe som kanskje også kan forklare hårfargen.

Men det var altså dette med Gud og memer (den herlige hypotesen om at "alt i kulturene våre egentlig er små ideer eller biter av informasjon som blir kopiert og overført fra menneske til menneske") og slik.

Og dermed er vi ved et spørsmål hun og andre har tværet på i mangfoldige år: "Er Gud en farlig idé som sprer seg som virus i kulturene på kloden?". Det hele stammer fra en opprinnelig lettere fiks idé hos Richard Dawkins som "beskrev alt i kulturen som memer – ideer som utkonkurrerer andre ideer og blir kopiert og spredd".

Nå har det blitt pussig stille fra den kanten om dette de seneste årene, mens Blackmore altså memer ufortrødent videre. Som når hun skal analysere samfunnsutviklingen.

- Det er også gjort en undersøkelse som sammenligner tilstanden i mer og mindre religiøse land i Europa, og mer og mindre religiøse stater i USA, sier Blackmore.

- Resultatene antydet at de mer religiøse landene hadde flere selvmord, mord, tenåringsgraviditeter, ekteskapsbrudd og tilfeller av vold og seksuelt overførbare sykdommer.

- Så ja, jeg mener Gud er et farlig mem, konkluderer Blackmore

Skulle man bli ferdig med å klø seg i hodet (f.eks. over hva som er så farlig ved at et mem er "farlig" (altså et begrep som i seg selv er et mem), hvis alt (altså inkludert våre forestillinger om rett og galt, sant og usant, mål, mening og rasjonalitet) er memer), for ikke å si vri seg i stolen over så ufrivillig pinlige uttalelser, ser man heldigvis at memene som styrer henne faktisk viser noe som tilsvarer i hvertfall enkelte av memene som inngår i kritisk sans.

Men hun må likevel innrømme at denne slutningen er en smule overforenklet.
Det finnes også undersøkelser som tyder på at troende har bedre helse og at folk som ber blir fortere friske. Andre forsøk har antydet at religiøse ord kan gjøre mennesker mer altruistiske. Foreløpig vet vi for lite om hva som ligger bak slike effekter, mener forskeren."

At hun vedgår at vi vet for lite, er med andre ord ikke til hinder for at hun offentlig bruker dette i sine forlesninger som "forsker". Men det er vel ikke annet å vente av en som er full av memtanker at man anvender den enkle logikken at det negative i vestlige samfunn skyldes Gud, mens vi må lete etter forklaringer på det positive hos "religiøse" i noe annet enn religion.

Det er sjelden man ser en mer avslørende og selvødeleggende posisjon.

Nå forbauser det ikke lenger at noen lar sin memmani svekke rasjonaliteten. Men det overrasker nok fortsatt at ikke forskningsjournalister har oppfølgingsspørsmål til en som synes å hevde at alt er memer.

En posisjon som handler om at enhver minste lille memdel av alle tanker, begreper og abstraksjoner styres av lovmessigheter analogt til gener, fører til at vi verken har noen egentlige valg eller vurderingsevne, og at grunnen dermed svikter under alt som heter bevisste tanker og rasjonalitet. For ikke å si forskning.

Altså et tankevirus på linje med bruk av narkotika.

(Takk til Per Ove for tips).