onsdag 27. februar 2013

Bomskudd mot Ringenes Herre

Siden atekst fortsatt er åpen for utgravninger, fortsetter vi å legge fram fossiler.
Vi er kommet til vinteren 2004/05 og temaet er Ringenes Herre, denne boken med ... alver, trollmenn og andre magiske elementer som altså faller noe tungt for brystet for enkelte av de vanlige mistenkte. 

Denne gangen handler det om Jørgen Høgetveits innlegg som kaster flammer og skygger over Tolkien.

Man kan trygt si at han første innlegg,  Ringenes herrer og antikrists ånd?, slo an en viss tone med avsnitt som
Bakgrunnen til John Ronald Reul Tolkien - som var født i Sør-Afrika 3. jan. 1892 - er i korte trekk følgende: En ressurssterk gutt som mistet mor fire år gammel og far som 12 åring. Man har inntrykk av at han "flyktet" inn i den forunderlige verden som han fant i "norrøn mytologi (skadinavisk) og han brukte både den norrøne mytologien og Kalevale (finsk helteepos) som "forbilder"". - og etter han kom til England ble han katolikk. De er som bekjent ikke ukjent med å alliere seg med slike krefter.
At han bygger på solid ... forskning og fagkunnskap fremgår av følgende avsnitt.
Et raskt søk gjennom internett på en del stikkord som Tolkien, (forfatter av Ringenes Herre), så Harry Potter, Tempelridderne m.m.- førte meg etter hvert videre til Richard Wagner og Nibelungen-ring eller bare Der Ring). En rask sjekk i Encyclopedica Britanica - som alltid er meget seriøs - bragte en ytterligere kunnskaper. Et par fyldige hefter om Tyskland - Norge relasjoner fra ca. 1850 til våre dager, bragte en nok et steg videre. Det var hefter jeg skaffet meg i en større utstilling for få år tilbake i Oslo. Meget informative. 
Plutselig befant en seg inne i en dypt religiøs verden av tanker om Arda (verden), Eru (gud), Middel-Earth Midgard, magi, heltedyrkelse (menneskedyrkelse), kjærlighet og hat, makt over været, og kamp mellom det "onde og gode" og ikke minst makten fra den magiske ring - tema som Tolkien sirkler omkring i sitt forfatterskap. Men ringen - den magiske - er sentral også hos andre som suger fra samme kilder. Og striden er - så langt jeg har loddet det til nå - den stikk motsatt av den vi finner i kristen tro som har helt andre veier til det gode. Dette dreier seg om tanker og åndskrefter som stammer fra dypet av europeisk og nordisk hedenskap - og som med Hitler og nasjonalsosialismen førte verden på kanten av stupet - noen vil si utfor. 
Nå finner jeg dessverre ikke alle mine bidrag som stod i flere aviser siden Høgetveit leverte samme innlegg mange steder, men avslutningsinnlegget er heldigvis tilgjengelig.
Bomskudd mot Ringenes Herre 
Med innlegget Innertier i ringene (MOM 11/1) fortsetter Jørgen Høgetveit sine bomskudd mot Ringenes herre. Hans fokus denne gang er at "Ringenes verden" skapte "ubehag" og "alarmerte" noen. Mangelen på konkrete henvisninger til Tolkien er fortsatt like påtakelig som misforståelsen av hans forhold til norrøne myter.
Og Høgetveit fortsetter sin rekordserie feillesninger med å henvise til et oppslag i Aftenposten der det heter at "Tolkien er til enhver tid blitt tolket forskjellig", for så å si at "hvorav også Hitler trekkes inn". At Høgetveit oppfatter dette som en støtte til sin "åndsmessige" kobling av Hitler og Tolkien, understreker at han ikke klarer å lese tekst. Poenget i Aftenposten er rett og slett det motsatte av hva Høgetveit antyder. Der framgår det i stedet at Ringenes herre av enkelte er blitt tolket som en lignelse på kampen MOT Hitler - nettopp på grunn av sitt grundige oppgjør med ondskapens vesen. Og dette er en kamp som skjer stikk i strid med hedensk mytologi. Både forståelsen av ondskap, og virkemidlene for å bekjempe det, gjenspeiler Tolkiens klare kristentro.
Ettersom Høgetveit denne gang innrømmer at han ikke har lest Ringens herre, med et friskt; "Skal man få lest det man kritiserer, da skulle man sannelig fått jobben", er det ingen grunn til å fortsette denne debatten.

1 kommentar :

Ingar T. Hauge sa...

Herr Høgetveit mistet min oppmerksomhet allerede i begynnelsen når han ikke makter å holde styr på hvem som døde først av mor og far Tolkien. Noe som, når jeg leser resten av svadaet, kanskje er like greit. Men så hadde ikke mannen lest masteroppgaven min heller da...:-)