mandag 3. desember 2012

Bredere bokanmeldere

Siden anmeldelsene av Svar på tiltale strømmer på og allerede er oppe i det dobbelte av én, kan det som en avveksling være grunn til å utforske dagens omtale i Vårt Land.

Det er den mer enn lettere penneføre teologen Eskil Skjeldal som skriver og han er ikke bare begeistret, selv om han til tider er såpass raus med rosen at det er vanskelig ikke å rødme kledelig.
Davidsen dekonstruerer ateistlogikken, og jeg gliser. For den som ønsker vanntette motargumenter mot nyateistenes retorikk, er denne boken et must.
Han er til og med
egentlig glad for at Davidsen står på, da har ateistene på Verdidebatt.no noen som kan kneble dem. Hver gang. Davidsen er en intelligent og disiplinert vaktbikkje som aldri slipper ateistens fillete argumentasjon. Velsignet være Davidsen og hans virke.
Men Adam var altså ikke lenge i Paradis.
Men for meg blir denne formen for trosforsvar sjarmløs, over-intellektuell, rasjonell og uten levd liv. Det rører meg ikke. [...] Davidsen er på jakt etter en rasjonell kristentro. Jeg forstår ikke dette ønsket.
Nei, det er tydelig at Eskil ikke forstår dette. Men målgruppen for boken er altså ikke godt troende teologer som elsker mystikk og ... levd liv. Den er ikke dem som han som "har selv liten interesse for empirisk etterprøving av eller rasjonelle argumenter knyttet til min gudstro".

Den er folk som er fascinert av eller har spørsmål til nye ateister. Som lurer på om det er noe hold i deres påstander og argumentasjon. Som ønsker innspill og svar, analyser og ettertanke.

Dermed understrekes det at det virkelig er behov for en slik bok når det sies lettere retorisk i anmeldelsen at
Men hvorfor må gudsbegrepet være logisk sant? Hva om det bærer i hverdagen? Holder det ikke at Gud viser meg veien mot frelse og håpet om en fremtid, i hans hender? Jeg skjønner at Davidsen begjærer å vise at storateistene tar feil, men jeg synes han har viklet seg altfor langt inn på deres banehalvdel. Det blir for teknisk. Jeg savner en bredere tilnærming til Gud.
Hvorfor gudsbegrepet må være logisk sant? Vel, hvis man vil holde seg til en logisk selvmotsigende Gud, sier man at man foretrekker en Gud som ikke eksisterer.

Og så er det mange slags religioner og livsløgner som "bærer i hverdagen" (hva nå det er). Det er nettopp derfor jeg er såpass opptatt av sammenheng (og fremmedord som koherens), slik at vi ikke lever i en splittet virkelighet. Jeg gjør til og med et poeng av det i boken når jeg snakker om en oppegående, men irrasjonell mormoner jeg møtte. Hvordan vil Eskil kommunisere med en som ham?

Når jeg leser anmeldelsen griper jeg meg i å spørre om hvor godt Eskil har lest boken. Mye av det han kritiserer meg for ikke å forstå har jeg nettopp poengtert i innledningen, der jeg skriver (side 28) at
En utfordring når vi skriver om religion og rasjonalitet er at vi er så forskjellige som mennesker. Argumenter som virker overbevisende på noen, virker kalde og fremmedgjørende på andre. Noen savner mest spennende tanker, andre savner varme mennesker, noen kanskje begge deler. Når vi boken skriver mye om fornuften er det ikke fordi vi mener at livssyn generelt eller kristen tro først og fremst handler om fornuft. Tvert i mot vil alle livssyn som er verdt papiret det er skrevet på appellere til oss som hele mennesker. Selv opplevde jeg å bli trukket i retning av kristen tro både av musikk og litteratur, argumenter og historie, mennesker og miljøer. Jeg hørte på Bach og Larry Norman, leste Tolkien og Lewis, Schaeffer og Chesterton. Og ble med i et kristent studentmiljø med god plass til opplæring og omsorg – samt refleksjon og inspirasjon.
Temaet er også behandlet i kapittel 2.4 om en splittet verden, altså at det vi trenger er noe som netopp kan skape sammenheng, mellom en subjektiv loftsetasje ("følelser, fri vilje, moral (”bør-utsagn”), religion, fantasi, mening, verdier") og en objektiv vitenskapsetasje ("Vitenskap – fornuft, hvordan noe er, empiriske studier av materie i bevegelse, fakta").

Er vi dømt til å knytte gudstro til det ulogiske og irrasjonelle, eller kan vi snakke alment og objektivt om den?

Eskil er mer på sporet når han sier at
det er mulig Davidsen vil påpeke at mitt syn er usammenhengende eller lite sannsynlig. Men for meg er Gud langt mer enn empirisk etterprøving og rasjonell argumentasjon: Mystikken og munkevesenets teologi representerer en annen vei til Gud enn Davidsens rasjonelle og blankpolerte paradegate. 
Men hvor denne blankpolerte paradegaten kommer fra er jeg nok usikker på. Antagelig handler det mer om  at han befinner seg i en annen paradigmegate. Når man velger anmeldere er det enten noen som er uenige innenfor samme paradigme (pardon my French) eller uenige om hele paradigmet, her altså sistnevnte. Det er som når en dansebandfan anmelder Leif Ove Andsnes.

Men jeg har en begrunnet tro på at mange ikke-mystikere klarer å lese mellom linjene. Selv om det hadde vært hyggeligere for en forfatter om anmelderen hadde lest linjene i boken. For jeg sier altså mer om Gud enn det Eskil siterer meg på fra kapittel 8 som
noe som kan inngå i et årsaksforhold, i en vid forstand av årsaksbegrepet. Skal det være meningsfullt å snakke om Guds eksistens, må det være som noe som kan inngå i et årsaksforhold, i en vid forstand av årsaksbegrepet. Vi snakker med andre ord ikke om eksistensen av et tall eller en abstraksjon eller Askeladden. Videre må vi vurdere om det er noe mer enn et vagt og udefinerbart vesen som vi ikke kan si noe annet om enn at det muligens eksisterer. Er noe hevet over empirisk etterprøving eller rasjonell argumentasjon, er det også hevet over alle meningsfulle samtaler. 
Ikke minst sier jeg noe om hvorfor jeg ikke tar opp mystisk eller negativ teologi (det han folkelig nok kaller apofatisk teologi som altså handler om at vi primært kan si hva Gud ikke er), ved en aldri så ørliten metafor om å tro på Qlarp, altså en vilkårlig valgt, imaginær skikkelse vi ikke kan snakke meningsfullt om. Det er rett og slett umulig å forvente at andre skal dele min tro på hen.

Dermed understreker jeg altså (side 212) at 
Selv om det finnes teologiske tradisjoner som legger vekt på at det eneste vi kan si om Gud er hva Gud ikke er, skal vi her forsøke å være såpass klare om hva slags Gud vi tar opp til diskusjon at det er mulig å argumentere både for og i mot.
Samtidig bør det ikke være helt umulig å ane at jeg ikke har noe i mot erfaringer eller "levd liv" når jeg skriver mot slutten av kapitlet (side 232) at  
Vi har kort tatt opp gudsbildet tidligere i kapitlet og vist at det kan argumenteres for at hvis det finnes en Gud, er han god. En følge av dette er, slik Bibelen forteller, at hvis det finnes en Gud, betyr det at vi grunnleggende sett er elsket. Vi er ikke bare forunderlige fnugg i et ufattelig stort og gammelt univers uten mål eller mening. Ikke alle vil oppfatte det som en vond tanke at vi er kalt til fellesskap med skaperen av universet. Vi kan i det hele tatt snakke lenge om Gud som Godhet, Skjønnhet og Sannhet, Lys og Kjærlighet, mystisk erfaring, mysterium og undring, livsveileder, trøst og livsmening, formaner, refser og grenseløs tilgiver. Dette reduseres ikke av at gudstro synes å ha bidratt til gode liv for mange, enten vi snakker om mental helse eller ulike former for materiell velstand som kan knyttes til en protestantisk arbeidsetikk eller middelalderske klosterbevegelser.
Så ser jeg fram til å bli spurt av Vårt Land om å anmelde en bok om mystisk teologi. Eller om hvordan velge bokanmeldere og overskrifter.

14 kommentarer :

Peter sa...

"Men hvorfor må gudsbegrepet være logisk sant?"

Her var det like før jeg måtte holde meg for øynene...

Bjørn Are sa...

Det viser seg også at det er desken som har laget overskriften "Dårlig trosforsvar". Eskils overskrift var "Jakten på den koherente Gud".

Hva driver Vårt Land med?

Ivar sa...

Anselm, Albert, Aquinas, Bonaventura, Duns Scotus og co. var også på jakt etter en rasjonell kristentro, så du kan trøste deg med at du iallefall er i godt selskap :-)

Bjørn Are sa...

Både A-, B- og D-laget!

Hallvard N. Jørgensen sa...

Heile denne affæren høyrest litt merkeleg ut, tykkjer eg. Ein kan jo spekulere på om VL her ikkje er heilt oppdatert på materien og debatten. Skjeldals innfallsvinkel har vel kanskje noko å gjere med det han forskar på(?), d. e. Levinas og moralfilosofi.

Bjørn Are sa...

Man trenger ikke å spekulere på VL. De er ikke oppdaterte.

Det er mange fine og oppegående folk i redaksjonen, men ingen jeg er kjent med som har kompetanse på feltet.

Hvorfor de velger noen som ikke er enig i prosjektet er uklart for meg. Hvorfor ikke bruke Atle Søvik, Knut-Willy Sæther, Ralph Henk Vaags, Lars Dahle, Bjørn Hinderaker etc. etc. eller i og for seg Hallvard Jørgensen?

Det hadde sikkert uansett vært mer enn nok å henge seg opp i, men det kunne i det minste ha blitt en sakssvarende og konstruktiv kritikk.

Heldigvis har Eskil lovet å klage til VL på overskriften. Han sier på twitter at

"Jeg kunne aldri skrevet at dette var et "dårlig trosforsvar". Det ser du jo også i anm. Desken er suveren, men skal si fra".

Terje S. Skjerdal sa...

Det er klart at avisa her har begått ein skivebom i val av meldar.

Men det spørst om ikkje meldaren òg burde sagt frå når han ser at temaet ligg så langt frå kompetansefeltet sitt.

Eskil Skjeldal sa...

Hei der. Jeg registrerer at det er to debatter her. 1) Saklig: Min kritikk av den ensidige typen apologetikk vi finner i Davidsens bok. 2) Avisers valg av anmeldere. I og med at jeg er inhabil, siden jeg var den som anmeldte boka, bør jeg nok ikke diskutere pkt 2. Det er et punkt Davidsen bør ta opp med avisen. Men starter med en kort kommentar til 2: Ofte ser man at forfattere nettopp ønsker seg anmeldere som kan forstå/være enig med deres prosjekt. Det er ikke rart, man ønsker seg en så god anmeldelse som mulig. Men litteraturkritikk er ikke laget for at anmeldere skal være enige med forfatteren. Å kritisere bøker er å lese med og mot forfatteren. Det har jeg gjort. Jeg viser viktigheten av Davidsens prosjekt, men påpeker også de åpenbare manglende med et så snevert prosjekt. Det leder meg inn i pkt 1: Jeg synes ikke hovedproblemet med Davidsens bok er knyttet til språk, stringens, håndtering av problemstillinger, naturlig driv i fremdrift osv. Her er Davidsen meget ryddig. Men: Min kritikk er knyttet til Davidsens valg av type apologetikk. Jeg er klar over at Davidsen selv har snevret dette inn i innledingen (og ja, jeg har lest boka). Derfor er det egentlig ingenting i veien med det som står i boka. Problemene etter mitt syn er alt det som ikke står i boka. Jeg synes at denne type apologetikk er hemmet. Den er hemmet fordi den lar nyateistene styre problemstillingene og debatten. Gud reduseres til et logisk begrep, og så gjenstår det bare å vise hvordan dette begrepet kan gi mening. Jeg ønsker en bredere type apologetikk enn dette. Jeg savner en mer nyansert teologi, Gud er svært begrenset i denne type apologetikk. Om det er fordi jeg studerer Levinas tviler jeg på. Jeg tror det finnes stroe ressurser til en mye bredere/mer anvendelig type apologetikk i helt andre deler av den kristne tradisjonen. Beste hilsen Eskil

Terje S. Skjerdal sa...

Eskil Skjeldal, dette handlar vel ikkje om å vera samd eller usamd med forfattaren, men å forstå det som står. I bokmeldinga, og her på veggen, legg du opp til fleire underlege tolkingar for fagområdet, f eks måten du brukar "logikk"-omgrepet på. Eg har nesten lyst til å spørja: Korleis definerer du at noko er "logisk"?

Bjørn Are sa...

Takk for respons, Eskil!

Og takk for flere gode ord om stil og innhold, dumt dette ikke kom fram i går.

Har du forresten fått noen respons på hvorfor desken ikke bare valgte en slik overskrift ("Dårlig trosforsvar"), men kjørte den som første oppslag på førstesiden?

Så skal jeg kommentere litt mer, bl.a. fordi jeg ser flere spørsmål enn dem du trekker fram.

Ja, valg av anmeldere er en annen debatt, men jeg synes fortsatt det er underlig at de ikke valgte en som minimum kunne si hvor godt boken lykkes i sitt prosjekt og ga en "forbrukerveiledning" av innholdet. At du er uenig i prosjektet er en helt annen sak, men det hadde da vært greit om du fikk fram at jeg ikke ser på spørsmålet så innskrenket som du sa i gå - og sier det klart i boken.

Videre hadde det vært mer saksvarende å formidle at boken ikke generelt sett er "overintellektuell" , men (som det står i forordet) et forsøk på å gi svar på konkrete spørsmål jeg stadig møter.

Som forbrukeropplysning kan sies at boken består av 11 kapitler der jeg på en saklig (="sjarmløs"?) måte (skjemmet her og der av et snev eller to av humor) går gjennom sterke og krasse påstander fra nye ateister, punkt for punkt, for å gi førstehjelp i møte med dette.

Dette handler om spørsmål som

• Er all virkelig kunnskap naturvitenskapelig? (nei)
• Er gudstro uredelig hvis Gud ikke kan bevises empirisk? (på det svarer jeg, i motsetning til inntrykket du etterlot i går, nei)
• Var middelalderen mørk?(svaret på dette og de neste gir jeg ikke her;-)
• Var kirken vitenskapsfiendtlig?
• Ville du sluttet å være moralsk om du sluttet å tro på Gud?
• Er det noe godt argument fra ateister å si at ”Jeg tror bare på en Gud færre enn deg”
• Stemmer det at kirken med ’Kristne grunnverdier’ vil ta monopol på alt som er godt?
• Blir samfunnsmoralen dårligere av religion?
• Var Hitler kristen?
• Nektet paven å ta avstand fra nazismen?
• Var Anders Behring Breivik kristen?
• Er kristne feige som ikke følger Det gamle testamentet?
• Hvorfor ventet Gud 100 000 år med å sende Jesus?
• Var det umoralsk av Gud å la Jesus dø på korset?
• Kan vi ikke ha fri vilje fordi Gud visste alt som ville skje?
• Stemmer det at ”Det krever religion for å få gode til å gjøre noe ondt»?
• Hva svarer vi når noen sier ”Nevn noe moralsk som en teist kan gjøre som en ateist ikke kan”?
• Ville Jesus blitt militant om han hadde levd lenger?
• Motarbeidet ikke kirken slaveriet?
• Har Sam Haris rett i sine mange utspill mot kristne?
• Stemmer det at religion forgifter alt?
• Hvor godt treffer Hitchens i sine påstander?
• Er lidelse et gyldig logisk argument mot Guds eksistens?
• Gjør all lidelsen i verden Guds eksistens usannsynlig?
• Kan det være grunner til å skape en verden med lidelse?
• Gudsbevis – er det så nøye da?
• Er det mulig at Gud finnes?
• Er det rasjonelt å tenke at Gud finnes?
• Er det sannsynlig at Gud finnes?
• Er det godt om Gud finnes?
• Men finnes det ingen gode innvendinger?
• Er det parodisk å tenke at Gud finnes?
• Har Bertrand Russell gode motargumenter?
• Har moderne fysikere gjort Gud unødvendig?
• Hvor godt treffer Richard Dawkins i hans kritikk av gudstro?
• Hvordan leser Dawkins Bibelen?
• Hvordan tenker Dawkins om moral?

Pluss mye annet.

Selv ville jeg nok kalt det en «håndbok i trosforsvar», for å følge dine ord fra i dag om pavens bok. Som altså ikke dekker samme behovet eller målgruppe. Eller nok reelt sett ikke er en slik «håndbok».

Lesere av Vårt Land aner altså ikke hva slags bok jeg har skrevet, hvilke spørsmål den tar opp eller hvordan de besvares, om argumentasjonen er god eller dårlig, om det er spørsmål som fortsatt savnes osv. Din fokus syne så være et par avsnitt i kapittel 8 fordi du reagerte på en operativ definisjon av Gud for den type religionsfilosofiske diskusjon som ble ført der.

En forfatter er ganske så rørende hjelpeløs når det ikke gjør seg å komme med tilsvar i avisen...

Eskil Skjeldal sa...

Ser at kortet "du forstår ikke det som står skrevet" trekkes her, av Skjerdal. Jeg forstår det som står skrevet. Men mener igjen det står i fare for å bli uviktig, av grunner jeg allerede har argumentert for. Hos Davidsen må et gudsbegrep være logisk sant. Om ikke er det selvmotsigende fordi det refererer til en Gud som ikke eksisterer. Det er rett nok, og viktig innsikt i debatten mot nyateistene. Men jeg tror altså mer på andre veier inn mot apologetikken enn analyser av de premissene som ligger til grunn for et religiøst språk. Men Davidsens vei er også viktig. Det sier jeg da også i anmeldelsen. Og jeg synes absolutt du skal forsvare det du mener er min dårlige lesning i VL, Davidsen. Det er din rett.

Heidi sa...

Med tanke på mengdene av apologetikk av den mer føleriske typen som produseres (min gate, for øvrig), synes jeg det er mildt sagt merkelig å kritisere denne boken for ikke også være en slik bok. Ikke minst er det merkelig i det hele tatt å kritisere en bok for ikke å være en helt annen bok, og jeg er helt enig med Bjørn Are i at mangelen på forbrukerinfo gjør det vanskeligere for interesserte lesere å orientere seg om bokens kvalitet.

Peter sa...

Jeg har slutta å lese Vårt Land. Nettopp av slike grunner som det som kommer frem her. Livet er for kort til det.

EIRIk sa...

Heilt samd i kritikken av bokmeldinga. Skjeldal har ikkje peiling.