tirsdag 12. mai 2009

Vitenskapelig vinkel

Siden nå Engler og demoner så langt ikke har hatt premiere på annet enn kinoer et stykke fra deg, er det fortsatt boka som vil være noen smuler i fokus for Dekodets macheter og maskingevær.

Spesielt siden den er bygget opp rundt myten om Den Store Krigen mellom tro og vitenskap. Og dermed ufrivillig bekrefter hvordan tro kan ødelegge for vitenskap. Nærmere bestemt forfatterens tro på vandrehistorier.

Hva passer da bedre enn å sitere enn såpass oppegående autoritet som meg selv?

Her er noen glimt fra selveste Da Vinci Dekodet.
At historien kan være annerledes enn ryktene gjelder også for kirkens forhold til naturvitenskap. Igjen handler dette om fortellingene vi bærer med oss i bakhodet. Noe av det mest provoserende man kan si i dag, er at kristen tro var viktig for å skape moderne naturvitenskap. Sier man dette, er det bare å løpe.

Den mest vanlige myten er det som ofte kalles «Slaget om solen», spesielt oppgjøret med den italienske vitenskapsmannen Galileo Galilei. Det er ikke tilfeldig at Brown i «Engler og demoner», første bok om professor Robert Langdon, fokuserer på temaet tro og vitenskap. Og skaper nye myter og misforståelser – som om dette området ikke skulle ha nok fra før.

Dermed lærer vi at Vatikanet myrdet Kopernikus. En som kan sin Galilei, hopper også i stolen når Brown gir ham æren for å ha vist at planetene gikk i elliptiske baner, noe historikerne ellers tillegger Kepler.

De som sjekker, vil se at vitenskapshistorien stort sett er motsatt at hva Brown påstår, spesielt når det gjelder kirken. Men når man er midt oppe i en intens spenningsbok, er det nok få som stopper for å kikke i leksikon.
Det samme gjelder når vi kommer til Galilei.
Heller ikke i saken mot Galilei er vi fritatt fra en vitenskapelig tilnærming. Historikerne ser da også at dette som så mangt i historien har flere sider. I løpet av 15–1600-tallet skjedde store omveltninger. Gamle forestillinger ble snudd opp ned, enten det gjaldt naturvitenskap, teologi eller politikk. Nasjonalstaten ble født. Konger markerte styrke ved å innføre nasjonale kirkesamfunn. Reformasjon og motreformasjon skapte enorme spenninger. Det var ikke enkelt å finne vei gjennom alternativer og motsetninger. På mange måter syntes bare én type mennesker vernet – vitenskapsmannen. En årsak til at astronomen Kepler kunne bevege seg så fritt i det turbulente Europa, var at «en lærd fortsatt ble sett som en hellig ku» – akkurat som i middelalderen.

Galileis tabbe i en turbulent tid – rett før og under 30-års krigen – var hans påståelighet i fravær av entydige bevis. Det gjorde ikke saken bedre at han støttet seg til direkte feil. Påstanden om at tidevannet viste at jorda beveget seg, overbeviste ikke en hobbyastronom som paven. At Galilei også holdt fast på at planetene beveget seg i sirkelbaner, til tross for at Kepler som nevnt hadde vist at dette måtte være ellipser, bidro til at hans teori ikke stemte med observasjonene. Og hans evne til å legge seg ut med folk ved arrogant atferd, var ikke noen innertier i et maktspill der flere av fraksjonene opprinnelig hadde støttet ham. Husarresten han ble idømt hadde dermed ikke så mye å gjøre med noe «bevis» for et verdensbilde eller for dens saks skyld så mye med «tro mot vitenskap».

Likevel ble fortellingen om Galilei på 17-1800-tallet utviklet til selve beviset på hvordan den katolske kirken egentlig er. Heldigvis har det de seneste par generasjoner vært et vell av oppgjør med forestillingen, men ikke i de bøker som Dan Brown har lest.

Når man fortsatt møter denne den type usjekkede rykter, er det nesten slik at tvilen ikke lenger kan komme tiltalte til gode. Det betyr at du bør sjekke – selv der du ikke tviler på at de skriver riktig, spesielt når det handler om tro og vitenskap.
Skulle du ha lyst på mer - masse mer - om dette, kan gis følgende stalltips (det advares om en ganske stor stall).

Det er ellers liten grunn til å holde hemmelig at Dan Brown lar den lærde professor Langdon røpe at den kristne nattverden stammer fra... aztekerne. Altså et folk som ikke oppstod før på 1100-tallet og ikke møtte europeere før rundt år 1500.

At likevel rundt 20 % tror at dette er sant (jeg har hatt en fast quiz på foredrag de seneste fire årene), tyder på at det er greit med en viss medieoppmerksomhet om Engler og demoner.

2 kommentarer :

Hallvard sa...

Vil takke deg for at du står på og informerar folket i denne viktige debatten :)

Bjørn Are sa...

Når så mange ungdom knuffer og knuger for å stille spørsål står jeg selvsagt klar til tjeneste.