tirsdag 13. januar 2009

Fossen på glattisen

Litt travelt akkurat nå, men vi rekker å hente fram fortsettelsen av Erling Fossens forsøk på medieoppmerksomhet i forbindelse med filmen om Max Manus.

Det er med ganske store øyne man leser at han i debatten på Litteraturhuset på fredag, hevdet at
"Vi som nasjon kan ikke komme videre før vi legger ned våpnene og sier at ingen var på feil side i krigen."
Neivel, sir. Selv om vi tviler på at Fossen vil følge opp dette med at vi på samme måte kan si at ingen er på feil side i denne debatten, heller ikke hans motstandere.

Med denne type uttalelser er det ikke overraskende at han får sitt pass påskrevet i Dagbladet.
Den offentlige debatten fryser til is hvis det ikke lenger finnes mulighet for at det er forskjell på rett og galt, skriver John O. Egeland.
Egeland sier i det hele tatt mye vettugt her. Og han er ikke på feil side.

3 kommentarer :

Anonym sa...

Heia, mitt svarinnlegg til Egeland i DB i dag:

Dagbladets nullpunkt
av Erling Fossen, skribent

Dagbladets interesse for min gjøren og laden med hele tre s. 3 kommentarer de siste tre ukene har vært smigrende, men har vel ikke akkurat gjort meg overbevist om at jeg vil gifte meg med avisen. John Egeland gadd ikke engang å gå på det debattmøtet som ble avholdt i Litteraturhuset fredag 12.1, men nøyer seg med å lese artikkelen til Aftenpostens unge journalist før han skriver sin kommentar. Solid bakgrunn for egne meninger Egeland? Det er overskriften og ingressen i oppslaget Egeland reagerer på: «-Vi som nasjon kan ikke komme videre før vi legger ned våpnene og sier at ingen var på feil side i krigen.» Ut fra det sitatet lager han så en lang patosfylt tirade om at verden er ved nullpunktet hvis vi ikke lenger kan skille mellom rett og galt.

Hvem kan vær uenig i en slik påstand Herr Egeland? Verdinihilisme eller kulturrelativisme av denne typen er for lengst gått av moten. Det var helt riktig en i salen som prøvde seg på noe lignende ved å si at mange i Nasjonal Samling hadde like mye fedreslandskjærlighet som «den rette siden», men dette utspillet møtte kontant motstand fra Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen, og ble ikke tatt videre. «Sitatet» av meg er hentet fra min avslutning der jeg sa at vår nasjon ikke kan komme videre før vi å slutter å anklage hverandre for å ha vært på feil side. Konteksten var behovet for forsoning, og da setter du deg ikke ned og anklager den andre parten for å ha vært på feil side. Særlig når den andre parten bare har arvet skammen fra sine foreldre eller besteforeldre, og ikke selv var en del av krigen.

Jeg nevnte spesielt Nelson Mandela som etter 25 år fangeskap valgte både forsoning og tilgivelse mot styresmaktene som hadde fengslet han. De seirende i Norge har valgt konsekvent motsatt strategi. Hadde nordmennene brukt like mye energi på å slåss mot tyskerne som de har bekjempet de «stripete» i ettertid, hadde vi feid de 8000 tyske soldatene som kom i april 1940 på sjøen uten å anstrenge oss. Resultatet av det ynkelige landssvikeropprøret er at det fremdeles er mange tusen nordmenn som fremdeles skammer seg, og ikke tør å fortelle sin historie som NS-barn. Norge er fremdeles en delt nasjon. Skal vi bli ett folk må «seierherrenene» strekke ut hånden og ta det første skritt mot forsoning. Russerne og amerikanerne vant den egentlige krigen for oss, denne «krigen» må vi vinne alene.

Bjørn Are sa...

Mange takk!

Jeg føler meg rimelig beæret over at dette publiseres både på Dekodet og Dagbladet. Godt å se at Aftenpostens journalist har misforstått. At du skulle ha ment at standpunkter ikke spiller noen rolle var litt uventet, og uansett lett å harselere over når det ble knyttet til en som stadig vil fremme debatter og kontrære synspunkter.

Å arbeide for forsoning er selvsagt en helt annen sak enn å si at det som ble gjort eller ment under krigen var greit.

Arnfinn Pettersen sa...

Fossen skriver: "«Sitatet» av meg er hentet fra min avslutning der jeg sa at vår nasjon ikke kan komme videre før vi å slutter å anklage hverandre for å ha vært på feil side."

Så vi skal i stedet konstatere at de sentrale NS-folka, frontkjemperne og de SS-frivillige ikke var på feil side? Eller er problemet det Fossen kaller "anklager"? Anklager er ikke nødvdndig, det er nok med enkle konstateringer av det moralsk åpenbare: De var på feil side.

Forsøket på å trekke inn Mandela er patetisk. Mandela har tatt til orde for forsoning, han har aldri påstått noe så tåpelig som at sentrale Apartheid-forkjempere ikke var på feil side. Han konstaterte det. Og mente at man tross alt burde velge forsoning.

Fossens påstand om at Norge er en delt nasjon er en oppvisning i hyperbol patosbruk. Men det er ikke desto mindre sprøyt.