Flew har gått bort

Så kom nyheten om at en av det tjuende århundrets mest kjente ateistiske filosofer, Antony Flew (1922-2010), gikk bort 8. april.

Flew always described himself as a "negative atheist", asserting that "theological propositions can neither be verified nor falsified by experience", a position he expounded in his classic paper Theology and Falsification (1950), reputedly the most frequently-quoted philosophical publication of the second half of the 20th century.

Dette er mannen som mer enn noen fremmet prinsippet om at det er teister som har bevisbyrden i spørsmålet om Guds eksistens, også i diskusjoner med C.S. Lewis på 1940- og 50-tallet.

He argued that any philosophical debate about the Almighty must begin by presuming atheism, placing the burden of proof on those who believe that God exists. "We reject all transcendent supernatural systems, not because we've examined or could have examined each in turn, but because it does not seem to us that there is any good evidence in reason to postulate anything behind or beyond this natural universe," he proclaimed. A key principle of his philosophy was the Socratean concept of "follow the evidence, wherever it leads".

Dermed vekket det oppsikt da Flew i det tjueførste århundre ble deist.

Sine siste år levde han i overbevisningen om at det finnes en tilbaketrukken skapergud i aristotelisk forstand.

When Flew revealed that he had come to the conclusion that there might be a God after all, it came as a shock to his fellow atheists, who had long regarded him as one of their foremost champions. Worse, he seemed to have deserted Plato for Aristotle, since it was two of Aquinas's famous five proofs for the existence of God – the arguments from design and for a prime mover – that had apparently clinched the matter.

Enkelte ateister mistenkte fort at Flew enten ikke egentlig hadde endret syn, eller ihvertfall ikke hadde gjort det på rasjonelt grunnlag.

Ikke uventet kom det påstander om at han var blitt helt senil (og ikke bare led av sviktende evne til å gjenkjenne personer/navn) og/eller var blitt dratt etter nesen av kristne ghost writere for There is a God - How the World's Most Notorious Atheist Changed His Mind.

Men selv om Flew ikke skrev mye eller avansert de seneste årene, er det liten tvil om at han faktisk hadde endret syn. Skulle han først blitt manipulert av kristne, ville det vært underlig om han ikke var fremstilt som nettopp kristen, eller i det miste teist.

Ikke minst fordi han var såpass involvert i debatter og samtaler om disse temaene, spesielt om Jesu oppstandelse. 

Han nådde imidlertid såpass langt i sine refleksjoner at han var landet på at "if any of the established religions is true, Christianity is the one to beat".

Det er likevel liten tvil om at diskusjonen om hva som skjedde med Flew - og hvorfor - vil fortsette.

I dag nøyer vi oss imidlertid med å hylle en stimulerende tenker som på vesentlige måter  i flere generasjoner bidro til den filosofiske samtalen om Guds eksistens.

Funn og følelser

Spørreundersøkelser er notorisk vanskelige å feste lit til, avhengig av alt fra antall spurte og spørsmålsstillinger, til og om jeg liker konklusjonen eller ei.

Dermed er det bare å lene seg til siden når egg og tomater begynner å hagle.

Det hele handler denne gang om et svar på et spørsmål om det har vært gjort religionssosiologiske undersøkelser i UK. Og svaret er pussig nok ja.

Last year we at Theos, the public theology thinktank, commissioned a large survey (2,000+ respondents) looking into attitudes to evolution, a/theism and a whole host of related topics.

Resultatet er at det ikke overraskende synes å være et klasseskille - bl.a. knyttet til utdannelse - når vi ser på livssynsmessig tilknytning.

The results can be read here but in summary the study found that lifelong theists ("I have always believed in God") are disproportionately from lower socio-economic grades (DE: semi-skilled and unskilled manual workers or those unemployed or on state benefits), whereas lifelong atheists ("I have never believed in God") are disproportionately from upper social grades (AB: higher or intermediate managerial or administrative professionals).

No surprise there. The default position in the UK (and seemingly in humans themselves) has long been belief in God, so you would expect theism to be a mass movement and atheism a more select one.

Det som imidlertid kan overraske ved undersøkelsen, er at de som konverterer til teisme (for å si det på faglig) har høyere utdannelse enn de som konverterer til ateisme.

What is interesting – and surprising – is that "converts" to theism ("I believe in God now but have not always done so") are disproportionately from upper and upper-middle social grades (ABC1: as above plus supervisory, clerical, junior managerial or administrative professionals), whereas "converts" to atheism ("I used to believe in God but I no longer do so") are disproportionately from lower social grades (DE).

Nå kan man selvsagt ikke bruke slike tall til å konkludere med at det krever mer intelligens å bli gudstroende, men polariseringen er ganske interessant. Gudstro ser ut til å svekkes i "middelklassen" (unnskyld uttrykket), og muligens styrkes blant akademikere.

Samtidig som tallene kan tyde på at ateisme begynner å bli mer folkelig.

In short, the data seem to be showing two things. First, atheism has historically been a minority movement of better educated and higher-social grade individuals whereas theism has more affinity with the lower and lower-middle class and the less well educated. Second, this is changing, with new theists coming from a higher social grade and being better educated than new atheists.

There are a number of ways of explaining this, none of them very satisfactory. The grand theory would be that atheism is finally becoming a mass phenomenon, in the way that theism always has been and, in so doing, is acquiring some of theism's demographic characteristics. It sounds persuasive but the fact that converts to atheism and converts to theism almost perfectly balance out (8.3% vs 7.7%) rather undermines the idea. The actual size of each constituency is staying largely constant. Only the composition is changing.

Det hører også med at Dawkins og Hitchens kan ha gjort ateisme en bjørnetjeneste ved å dumme seg såpass ut blant det som ofte kalles intellektuelle, skal vi dømme ut fra mottagelsen av deres massive misforståelser.

On a less grand scale, the data suggest that the effect of vocal atheism over the last decade has been to reach successfully into previously uncharted demographic territory (witness The God Delusion's sales figures) but at the cost of losing some of its intellectual credibility (the critical review of The God Delusion in the London Review of Books, for example).

Noe som igjen kan føre til at ateisme antar mer religiøse (unnskyld uttrykket igjen) trekk.

If this is happening, we might expect to see atheism become increasingly "religious" in its composition if not in its size. In a sense, that was precisely what the atheist bus adverts earlier in the year were attempting. As the Canadian novelist Margaret Atwood commented "'I understand that in Britain recently, some people paid to put atheistic slogans on buses – someone paid! That's religion! Once you're paying money to put slogans on things, well it's either a product you're selling, a political party or religion."

If atheism does succeed in breaking out of its higher-class, intellectualist confines, it is likely to do so at the cost of becoming more like a religion than its adherents would like.

Hvilket reaksjonene i kommentarfeltet antyder til fulle.

*Lene seg til siden i påvente av at kommentarene kastes til dette blogginnlegget*

Nye teister

Siden påskehøytiden nærmer seg faretruende, er det nok ikke til å unngå at de neste dagene ikke bare blir brukt på egg og gulfarge. Ikke minst fordi snøen ser ut til å forsvinne av seg selv.

Dermed skaper det litt påskeglede at flere taleføre og oppegående ateister i det seneste har beveget seg så mye at de nå kvalifiserer som minst i nærheten av kristne - om ikke enda nærmere.

Og nei, vi snakker ikke bare om folk som har passert 80. Selv om jeg faktisk tror på Antony Flews farvel til ateismen, og at han er mer enn en lettlurt halvsenil tulling, er det ganske andre personer som nå står fram.

Nyateismen har kort sagt fått flere til å tenke seg om.

De to seneste er ingen ringere enn den engelske filosofen Roger Scruton, og forfatteren A.N. Wilson, mannen med historiens nest dårligste og mest kyniske C.S. Lewis biografi og en ganske så ukritisk gjennomgang av 1800-tallets farvel til Gud. Han er rett og slett av de ytterst få aggressive ateister jeg aldri har kjøpt en bok av, noe som likevel ikke er til hinder for at jeg har lest flere han har ført i pennen.

Siden dette er datert 2. april, er det fristende å ta det som god fisk.

Den tidligere lettere Oscar Wilde-inspirerte Wilson spiller nå på litt andre toner, selv om han forsatt ikke er helt fremmed for å erklære sin genialitet.

Do people like Christopher Hitchens and Richard Dawkins simply not get life?
I think on the whole that's right, that clever as the professional atheists are, they are missing out on some very basic experiences of life.

What's the worst thing about being faithless?
The worst thing about being faithless? When I thought I was an atheist I would listen to the music of Bach and realize that his perception of life was deeper, wiser, more rounded than my own. Ditto when I read the lives of great men and women who were religious.

Reading Northrop Frye and Blake made me realize that their world-view (above all their ability to see the world in mythological terms) is so much more INTERESTING than some of the alternative ways of looking at life.

Of the things that drove you atheism, what have you still to resolve?
Childish playground things - religious people aren't cool, religious people have spots, wear specs, all those feelings; embarrassment at being in the same gang as people whose views sound, and perhaps are, absurd ; or worse than absurd. The disconcerting sense that certain psychological types (often v unappealing) seem to be drawn to religion. I very much dislike the intolerance and moralism of many Christians, and feel more sympathy with Honest Doubters than with them.

Can you love god and agree with Darwin?
I think you can love God and agree with the author of The Voyage of the Beagle, the Earth Worm, and most of the Origin of Species.

The Descent of Man, with its talk of savages, its belief that black people are more primitive than white people, and much nonsense besides, is an offence to the intelligence - and is obviously incompatible with Christianity.

Roger Scruton står antagelig ikke mye tilbake, og er en atskillig mer oppegående person. Selv om begge kan risikere å jobbe en smule eller to med teologien. Hvis Gud finnes er han ikke "selvskapt".

God is the self-created Creator of all things, who is a person like you and me, the fount of love, the judge of human action and the refuge of all who suffer.

Til gjengjeld mener ikke Scruton lenger at Gud er skapt i menneskets bilde.