Motivenes mysterium

Nå som andre runde i debatten med Johannes Kleppa om Livets Mysterium er på trykk i Dagen, kan det være grunn til å legge den ut også her.

En annen grunn er at jeg da kan ta med teksten slik jeg sendte den, uten debattredaksjonens lille misforståelse om hva av Wilder Smith jeg hadde bidratt til å oversette - altså hans foredrag og ikke hans bøker.

Motivenes mysterium

Johannes Kleppa er fortsatt mer opptatt av hvordan jeg stiller meg til evolusjonslæren enn konkrete punkter i min anmeldelse av boken Livets mysterium. Bakgrunnen er en mistanke om at den er langt mer påvirket av min posisjon i det spørsmålet enn jeg «synest å vera klar over».

Dette er ingen heldig vinkling. Jeg kunne like mye foreslått at Kleppas syn på min bokanmeldelse er påvirket av hans avvisning av evolusjonslæren, noe Kleppa for så vidt vedgår i innlegget.

Men som C.S. Lewis viser, fører ikke den slags til gode debatter. Hans lignelse om Ezekiel Bulver er et klassisk eksempel. Bulver hørte i femårsalderen faren si at «summen av to sider var lengre enn den tredje i alle trekanter», hvorpå moren bemerket at «det sier du bare fordi du er mann».

Med dette skapte Lewis uttrykket bulverisme som altså innebærer å diskutere hverandres motiver, fremfor argumenter,

Når jeg mener at Kjell Tveter har skrevet en dårlig bok, er det ikke fordi jeg er enig eller uenig. Det er rett og slett fordi den er for preget av oversettelsesfeil, misforståtte argumenter, mistenkeliggjøringer av motiver, feil om vitenskapshistorien, tunnelsyn, skråsikre påstander og for lite behandling av motargumenter.

Når Kleppa ikke synes interessert i å diskutere det jeg oppgir som årsak til min vurdering, er det lett å tenke at dette for ham handler om andre ting enn boken slik den foreligger.

Som jeg skrev i tilsvaret Kleppa kommenterer, har jeg ingen problemer med å forklare mitt syn på normale vitenskapelige teorier. Jeg støtter evolusjonslæren fordi jeg oppfatter den som den beste modellen.

Det gjør jeg ikke ukritisk. Tvert i mot har jeg en fortid som kreasjonist. Jeg leste som 19-åring Odd Sæbøs Dogmet om evolusjonen og Wilder Smiths bøker. Jeg skaffet meg alle klassikerne, fra Morris til Gish. Jeg har fortsatt stor respekt for Wilder Smith etter å ha hørt hans foredrag i Trondheim i 1979 og bidratt i oversettelsen av dem til norsk.

Interessen førte imidlertid til at jeg også leste stadig mer normalvitenskap, inkludert teologi. Jeg oppdaget da hvor få av kreasjonistpåstandene som holdt vitenskapelige mål og hvor mye som skyldte ideologiske behov. Mengden av misforståelser, fordreielser, løsrevne sitater, trang teologi og avleggs forskning gjorde at jeg endret syn.

Siden de på mange områder var bedre, ble jeg fascinert av intelligent design (ID) som dukket opp på 1980-tallet. Jeg leste Dembski og Behe med interesse, men uten å bli helt overbevist, selv om de reiser viktige spørsmål. Dette er av grunnene til at jeg i anmeldelsen løftet frem Stephen Meyers Darwin's Doubt. Hadde jeg var styrt av mitt syn på evolusjonslæren, burde også Meyer fått skarp kritikk.

Siden Kleppa ikke nevner det poenget, er det igjen lett å tenke at hans reaksjon handler om andre ting enn Tveters faktiske bok.

Slik Kleppa skriver, går dette på «kva tankemessige, ideologiske og livssynsmessige konsekvensar som fylgjer av evolusjonslæra». Slike perspektiver er selvsagt sentrale også for meg, som i grundige oppgjør i bloggposter og bøker med tøvete ateistiske ideologer som Richard Dawkins. Dette er imidlertid en annen debatt enn om Livets Mysterium er dårlig.

I stedet for konkrete argumenter trekker Kleppa frem som sannhetsvitner «tre personar med doktorgrader» som omtaler boken «i positive ordelag». Dette illustrerer dessverre enda en uheldig tendens som også Tveter har, nemlig fokuset på titler og doktorgrader. Spørsmålet er imidlertid ikke om noen er kjente eller anerkjente, professorer eller doktorer, men om de er det i relevante fag.

Jeg mistenker også at jeg kan ha lest Livets Mysterium grundigere i ferdig form enn de tre som anbefaler boken på omslaget og i innledningen. Når jeg har den mistanken, er det nettopp fordi jeg har stor respekt for dem. Det bør uansett være tankevekkende at Kleppa unngår å nevne at ingen av dem har doktorgrad i biologi, fysikk eller filosofi, men altså i kirkehistorie, praktisk teologi og anvendt matematikk.

Jeg tviler på at Kleppa i en teologisk debatt ville henvist til en med doktorgrad i musikk eller hevdet at han selv hadde skrevet en god bok om bibelsyn siden en med doktorgrad i konserveringsteknikker anbefalte den.