mandag 29. desember 2014

Den teknologiske Jesus

Det er ikke hver desember jeg får telefon fra Teknisk Ukeblad. Og når de ringer er det heller ikke alltid fordi de lurer på om man kan modernisere Jesus.

Men det er klart at skal de spørre om slik, trenger de en kristen ingeniør.

Bakgrunnen for årets "som julekvelden på sivilingeniøren"-øyeblikk er at TU fyller 160 år. Hva passer bedre ved slike anledninger enn å gå gjennom gamle juleartikler?

En av disse var en oppfordring fra Modern Times-æraen, selveste 30-tallet, der samlebånd og fabrikkpiper dominerte landskapet og litteraturen. Og når det nærmer seg jul i en slik tid, er det ikke underlig om en som skriver i TU etterlyser kristne ingeniører (og at en slik artikkel i våre dager får en debatt med typiske fronter i kommentarfeltet).

Eller putter modernitetens mandel i grøten.

Kommunister og kapitalister, sekulærhumanister og nazister var uenige om det meste, bortsett fra den opplagte sannheten om Krigen mellom Kirken og Vitenskapen.
I det Herrens år 1933 tar TU opp det store spørsmålet som har utfordret kristne naturvitere i århundrer. Kan de tro på det kristne budskapet samtidig som de tror på naturvitenskapens sannheter, spør journalist og maskiningeniør Ole Hvamb i artikkelen «Kan religionen teknifiseres?».
Det hele er inspirert av en professor fra Amerikas Effektive Forente Stater. Charles F. Scott ved Yale utvider myten til også å gjelde teknologi, siden man den gang trodde at det alltid hadde vært vitenskapen som lå bak teknologiutviklingen.

Siden kristne slet med å forsone seg med naturvitenskap, slet de selvsagt også med å forsone seg med teknologi.
De religiøse ledere må vende sig bort fra fortiden og iklæ religionens sannheter en slik form at den moderne civilisasjon kan akseptere den, uten å gi avkall på sin tekniske oppfatning.
Men der religionen ikke strakk til, hadde vi rasjonaliteten. Heldigvis var vi nå kommet så langt at «vitenskapen stiller midler til disposisjon for å fullføre Jesu planer».

På samme måte som Jesus helbredet syke, kunne vitenskapen helbrede oss. Ved elektrisk strøm kan vi fjerne "tyfusbakterien fra den kommunale vannforsyningen". På samme måte som Jesus ga til mennesker i nød, kunne vi ved moderne landbruksmaskiner, tog og skip forsyne mat verden over.

Skulle vi komme videre kreves at kristen tro
"omformes på teknisk grunnlag og at Jesus må oppfattes som en slags ingeniørtype", skriver maskiningeniør Ole Hvamb i artikkelen.
Man kan smile noen tommer i ingeniørskjegget over såpass anstrengte forsøk på å modernisere "religion". Og være litt takknemlig for at en journalist i i dag finner grunn til å hente dette frem igjen. Nå kan det jo være at TU-journalisten ikke er helt fremmed for fortidens tenkning på dette feltet, men  han har gjort en god jobb med å vise at dette er og blir en kuriøs vinkling.

For det er altså ikke slik at tanken om kristne ingeniører er ny og banebrytende. Det var ikke i kjølvannet av utallige oppfordringer fra 30-tallet eller senere, at kristne har våget seg i kast med ny teknologi. Det skjedde heller ikke motstrebende. Eller først i nyere tid.

Tvert i mot er det langt på vei takket være den mentalitetsendring som kristen tro og tanke skapte i middelalderen at teknologiutviklingen aksellererte. Kristne stod ikke i mot ny teknologi, de støttet den.

Teleskopet er utviklet av kristne. Tommestaven er ikke ateistisk.

Den noe lengre versjonen av historien kan leses fra side 5 her, i artikkelen Beyond the Protestant Work Ethic.

Den noe kortere finnes på dårligere steder enn i oversiktsverket A History of the Middle Ages, 300-1500 av John M. Riddle. Blant eksemplene er følgende illustrasjon, fra 800-tallsmanuskriptet Utrecht Psalteret.


Bildet er en fremstilling av Salme 64 som handler om forskjellen på de rettferdige og "banden av voldsmenn", "hopen av dem som gjør urett". 

Begge sider bærer våpen, men det er de gode som tar i bruk ny teknologi. Voldsmannen i forgrunnen i venstre del av bildet sliper spydet sitt manuelt på gamlemåten, mens de rettferdige på høyresiden bruker en roterende slipestein. 

Mens et slikt dreiehjul opprinnelig ble brukt for å pumpe luft i kirkeorgler, ble det allerede tidlig i middelalderen også tatt i bruk utenfor kirken. 

Som Riddle kommenterer (side 158) viser illustrasjonen at
The righteous and right-thinking people use technology to do thing the easy way, while the wicked people are unintelligent and have to work with their hands.
Man ser en nøye sammenheng med det kristne gudsbildet i middelalderen. Gud er ingen trollmann som skaper hva som helst etter innfallsmetoden, men en rasjonell arkitekt som skaper universet utfra nøye kalkulerte regnestykker.
Illuminasjon fra Bible moralisée, ca. 1250.
Österrikets Nasjonalbibliotek, Codex Vindobonensis 2554
I motsetning til dette, oppfattet romerne at verden ble styrt etter gudenes vilkårlige vilje, i den grad man trodde på dem. I stedet for å søke eller følge en dypere, rasjonell orden i universet, gjaldt det å opptre pragmatisk i nuet.
Hva var da bedre enn å tolke gudenes vilje i dyreinnvoller, på fint kalt haruspex?

Eller stole på manuelt arbeid, i et rike med mange fattige og lett tilgang på slaver?

Som eksempel henter Riddle frem en fortelling fra Svetons Romerske keisere, nærmere bestemt fra Vespasians regjeringstid (69-70 e.Kr.).

En oppfinner hadde laget en maskin som kunne trekke svære søyler opp til Kapitol i Roma. Vespasian nektet å betale for oppfinnelsen fordi de fattige massene trengte arbeid for å få mat.

Denne mentaliteten endret seg tidlig i middelalderen. Mens det før kun var fattige som trengte å arbeide, ble dette nå en religiøs plikt.

Vi finner dette allerede på 500-tallet, i kapittel 48 i Benediktinerordenens klosterregler. Selvsagt inspirert av Jesu liknelser om å ta vare på sine talenter og Paulus oppfordring om yte etter evne.

Etterhvert som økonomien i Europa kom på fote etter folkevandringene, araberinvasjonen og vikingtiden, ser vi en hektisk teknologiutvikling. Den førte både til europeiske oppfinnelser og nye måter å ta i bruk eller videreutvikle andres. I stedet for å være primært til militære eller symbolske formål (som statuer og praktbygg), ble det stadig viktigere at teknologien kom folk flest til nytte.

Det hele ble sett på som nødvendig for i en ufullkommen verden. Som Francsis Bacon oppsummerte i Novum Organum rundt år 1600, var det viktig å bedre våre kår moralsk (ved religion) og vårt herredømme over naturen (ved teknologi og vitenskap).

Middelalderhistorikeren Lynn White gikk så langt i en artikkel på slutten av 60-tallet som å si at nettopp det positive kristne synet på tekmologi og vitenskap var årsaken til miljøkrisen. I stedet for å tilpasse oss naturen, som ofte var et ideal i andre kulturer, ønsket man i vesten å utforske og forvalte (eller plyndre som var blant miljøbevegelsens uttrykk) naturen ved å utvikle stadig ny teknologi.

Det var ikke slik at kristne trengte oppfordringer fra 1930-tallet for å se nytten av arbeid og ny teknologi. Tvert i mot var professor Scott og mye av periodens mentalitet et barn av protestantisk arbeidsetikk. 

De var som et tog som i en slags overbærende raushet ønsket å trekke med seg også kristne vogner, uten å skotte i retning av lokomotivet.

Spørsmålet er ikke om kristne har tatt i bruk ny teknologi for lite, men om man noen ganger har gjort det for mye.

6 kommentarer :

Øyvind Holmstad sa...

En meget interessant artikkel jeg vil studere nærmere ved anledning.

Vi har dog kommet til et punkt i den industrielle sivilisasjon hvor teknologi ikke lengre kan kompensere for økende inneffektivitet:

http://ourfiniteworld.com/2014/12/29/how-increased-inefficiency-explains-falling-oil-prices/

Dette vil bringe med seg store opptøyer:

http://steigan.no/2014/12/30/i-schnoggersburg-skal-eu-trene-pa-a-knuse-folkelige-oppror/

JMG har nettopp utgitt ei bok som viser hvordan fremskrittstroen utspiller seg nå i endetiden:

http://www.newsociety.com/Books/A/After-Progress

Ved vår sivilisasjons fall vil vi entre historiens første globale mørketid, hvor relevante teknologier kommer til å bli svært begrenset:

- Dark Age America: The Fragmentation of Technology:

http://thearchdruidreport.blogspot.no/2014/12/dark-age-america-fragmentation-of.html

Ønsker du som kristen ingeniør å bidra til å gjøre den kommende mørketiden litt lysere, gjør du best i å identifisere og fremme "teknologidresser" passende for et post-industrielt samfunn.

Anonym sa...

Du har fått noe rusk i kommentarfeltet, Bjørn.

Bjørn Are sa...

Øyvind, jeg lar kommentaren din stå, selv om den lener seg i overkant mot en konspiratorisk tenkning som vi for tiden finner hos Steigan og enkelte andre med lang fartstid i ML-bevegelsen.

Synspunkter på teknologieffektivitet er ikke tema for denne bloggen, selv om de i og for seg er interessante nok. Påstander om at myndighetene i demokratiske land planlegger å knekke legitime politiske opprør med våpen i hånd, er et ekko fra 70-tallet som jeg hadde håpet vi var kvitt, men som tydeligvis henger igjen hos de vanlige mistenkte.

Øyvind Holmstad sa...

Takk skal du ha! Har du en annen blogg hvor du kan ta opp mer generelle tema?

Ta gjerne en diskusjon med Steigan, han tar imot gjesteposter, også om de går mot hans synspunkter.

Uansett, Singulariteten, fremskrittstroen, teknologioptimismen etc. er åpenbare paralleler på den kristne tro:

http://www.kulturverk.com/2014/10/30/polybios-de-politiske-systemers-evige-syklus/#disqus_thread

Boka til Greer burde derfor interessere deg.

Når jeg får tid, og etter å ha lest boka til Greer, håper jeg å skrive noen artikler om fremskrittsreligionen og Singulariteten for Kulturverk.

Øyvind Holmstad sa...

Ps! Greer har rundt 300.000 sidevisninger per måned for sin blogg, pluss at han republiseres på flere titalls blogger verden over. Hans arbeid er derfor av stor betydning.

Personlig kjenner jeg på en dyp uro over at den kristne tro danner malen for dagens dominerende teknologiske verdensbilde, og er svært takknemlig til Greer fordi han har gått så grundig inn på dette.

Ditt innlegg gir nye utfyllende opplysninger til dette helhetsbildet.

Jeg vil oppfordre alle kristne til å kjøpe boka til Greer, slik at vi kan bli oss vårt ansvar bevisst!

Bjørn Are sa...

Greer og moderne druidisme og/eller nyokkultisme og annet som lener seg mot moderne irrasjonalisme/neopaganisme er mer av den type stoff som kan være relevant å diskutere.

Selv synes jeg Ronald Hutton er den som skriver best om dette fra et både innen- og utenfraprespektiv. Viktig å se dette kritisk siden det er tankestrømmer som i overkant lett kan kobles til utopiske politiske drømmer, eller mer presist mareritt.