fredag 5. april 2013

Jernbyrd og annen hjerneføde

Det er fort å forsterke misoppfatninger om fortiden og ikke uvanlig at de henger sammen med eller kan bekrefte fordommer i nåtiden.

Lesere av Dekodet vil ikke hoppe høyt i stolen av å høre at dette spesielt gjelder for middelalderen og Kirken.

Dermed er ingen grunn til å stifte puter til taket når du leser følgende fra dagens Vårt Land: om Bevisets stilling.
Å bære glødende jern, gå over eller kaste det i et trau. Slik kunne tiltalte bevise sin uskyld i tiden før og under middelalderen. De som ikke fikk brannsår be regnet som uskyldige. Skikken kaltes jernbyrd og norske prester sørget for at jernene glødet - helt til 1247, da skikken ble avskaffet her i landet.
I realiteten er dette både riktig og egnet til å misforstå. For skriver man om noe såpass myteomspunnet som middelalderen er det vel så viktig å si fra om hva man ikke sier, som hva man sier.

Ja, før Kirken brakte romerretten inn i Europa på 1200-tallet var fremgangsmåten i rettstvister basert på førkristne tradisjoner som jernbyrd og andre fysiske tester. Disse kan føres tilbake til nærmere 2000 år f.Kr. som Hammurabis lover.

I stedet for en ordnet rettsak med vitner, jury og dommer, stolte man på at gudene (eller Gud) ville løse saken ved tegn.
Harald Gille viser han er konge ved å gå over gødende jern.

Nå var ikke dette veldig vanlig i Norge. Det var ikke slik at "jernene glødet" i tide og utide. Men de kunne hentes fram når det gjaldt som mest, i ordnede former og med offisielle representanter fra Kirken til stede.

Spesielt viktig var dette når kongelig arverett skulle bevises. Kunne den ikke dokumenteres på annen måte, hadde en som hevdet å være rettmessig arving rett til jernbyrd for å bevise kravet.

Det er ingen tvil om at prester var medvirkende i slike tvister og fulgte sedvane. Noe annet ville sett underlig ut for de fleste. Stolte ikke prestene på Gud? Hva var vel en bedre løsning enn ordalier, Guds dom, Judicium Dei?

Men når det står som det gjør i Vårt Land og en del andre steder, kan det se ut som om denne type tester ble avskaffet under sterke protester fra Kirken.

Mens det altså i realiteten var motsatt.

Det var kort sagt paven som sørget for at jernbyrden ble avskaffet. Ved Det fjerde laterankonsil i 1215-16 bestemte Innocent III (1160-1216) at prester ikke bare skulle la være å felle dødsdommer eller være dommere i alvorlige rettsaker, de skulle heller ikke bruke slike metoder.

Jernbyrd og tilsvarende tester ble dermed avskaffet i det meste av Europa. I Danmark skjedde det allerede i 1216, mens Den norske kirke ventet til 1247.

Så får vi håpe at ingen krever jernbyrd for å avklare dette.

4 kommentarer :

arildnordby sa...

" De som ikke fikk brannsår be regnet som uskyldige. "

Bare litt pirkefnatt her, til den ukunnige journalisten.
Neida, det gikk ikke på om du fikk brannsår eller ikke (ALLE fikk selvsagt brannsår, såsant de ikke jukset!) Testen, i alle fall slik vanntesten hos anglosaksere var utviklet (ta opp stein fra kjele med kokende vann..), var om såret helet bra eller ikke (det vil si om det satte seg betennelse i det eller ikke).

Bjørn Are sa...

Takk, greit å få med det praktiske poenget også, kan være noen tronpretendenter blant leserne.

arildnordby sa...

Det var ikke du jeg anså som den ukunnige journalisten, Bjørn Are, men ham du siterte.
----------------------
Men, jeg syns nok at selv det som er å anse som overtro og irrasjonalitet bør gjengis mest mulig korrekt, innenfor rammen av hvor mye spalteplass som er fornuftig å gi det.
---------
Den maksimen har mest å gjøre å bevare egen integritet relativt til sannhetssøken, snarere enn at en gitt irrasjonell praksis i seg selv behøver respekteres.

Ei heller bør praksisen med dogmatisk nødvendighet ansees å springe ut av skumle kristenmunkers hoder. Spesielt når så ikke var tilfelle. :-)

Bjørn Are sa...

Jepp, forstod det, bl.a. fordi du sa det og jeg som kjent aldri tar feil:)

Støtter deg også i det du skriver her. Dogmer og dårskap, for ikke å si noe som kalles rasjonalitet, finnes i alle grupper.