mandag 26. september 2011

NRK's usanne «sannheter»

Man skal ikke ha snakket mange sekundene med folk eller forskere flest før man oppdager at de har for alle praktiske formål samme fortelling i bakhodet om tro og vitenskap.

Den går kort og greit ut på at Kirken hadde så mange og sterke begrensninger i hva det var tillatt å mene i den mørke middelalderen, at vitenskapen ble holdt tilbake i tusen år. Noe som farger alt fra leksika og lærebøker til foredrag og vorspiel.

At det i stor grad var motsatt, er de færreste i stand til å tenke. Vi hører kort sagt aldri i nyhetene eller på nachspiel at moderne vitenskap vokste fram et godt stykke på vei takket være Kirkens støtte til universiteter og forskning siden i hvert fall 1100-tallet.

Godt hjulpet av en tro på Gud som en rasjonell skaper og lovgiver, også av prosesser i naturen.

Etter runden om paven og titallssystemet for et par uker siden hadde jeg vel tenkt at i hvert fall NRK kunne besinne seg noe. Men siden forestillingene er så inngrodde var det vel bare å vente å observere i teleskopet at man fortsetter i et mer mytologisk enn historisk farvann.

Dermed gjengis her litt bearbeidet innholdet i en mail jeg sendte til de ansvarlige.

Selvsagt handler dette om popularisering, og at det da fort kan bli sagt upresise ting i beste mening. Men det tilhører unntakene at dette gjøres på måter som blir opplysende og ikke bare forvirrende og fordomsfremmende.

Denne gangen gjelder dette nærmere bestemt Vitenskapens usanne «sannheter». I et ellers interessant oppslag om effekten på gamle sannheter hvis det viser seg at det er hold i at noe kan bevege seg raskere enn lyset, hevdes at det blant "vitenskapelige teorier som i ettertid har vist seg å være feilaktige" er
«Jorda er flat og befinner seg i universets sentrum»
- I tusener av år trodde menneskene at jorden var flat og befant seg i universets sentrum."
Med andre ord at det var en etablert vitenskapelig teori at jorden er flat, noe som det ikke er ... enkelt å finne belegg for i kilder.

Videre kalles forestillingen om at jorden er i sentrum som "Det navlebeskuende verdenssynet". Det legges med andre ord opp til at dette handler om vårt ego og ikke om rimelig opplagte, naturlige og "Occams razor"-baserte konklusjoner - gitt observasjonsmulighetene før vi fikk gode nok teleskoper på 1600-tallet.

En slik verdiladet omtale av en matematisk og empirisk legitim modell blir uansett veldig pussig - det virker som om det man sier er at fortidens mennesker på dette punktet var selvopptatte, mindre begavede og opphengt i religiøse modeller.

Jeg tror ikke bare Ptolemaios ville reagert på det.

Når Jo Røislien bringes inn for å kommentere det hele på slutten av oppslaget, har han altså så god medvind fra en serie misforståelser og lettere tendensiøse tolkninger at det er vanskelig å styre unna skjærene:
Matematiker Jo Røislien mener det ligger i vitenskapens natur å kontinuerlig justere og modifisere teorier.
– Det er det som skiller vitenskap fra religion. Vi forholder oss ikke til sannheter, men lager hele tiden bedre og bedre forklaringer hele tiden, sier han.
Røislien minner om at vitenskap i «gamle dager» ikke hadde det samme kunnskapsgrunnlaget eller forskningsmetodene vi har i dag og dermed heller ikke de samme forutsetningene til å teste teorier.
– Ideen om at jorda er i sentrum, var ikke basert på vitenskapelig observasjon men på religiøse tanker. Hvis noen hadde sagt i dag at jorda er flat, ville vi ha satt oss i en båt i morgen og ro ut for å finne ut av det selv. Vi vet nøyaktig hva vi skal gjøre for å teste om det holder mål, sier Røislien.
Det interessante er at denne vitenskap mot religion-tanken synes å være begrunnet i at man før mente at jorden er flat og i sentrum av universet. Dette er imidlertid beviselige nettopp usanne "sannheter".

For det første viser samtidige kilder at man både før og etter universitetenes fremvekst i middelalderen så på jorden som en kule.

For det andre viser samme kilder at det i svært liten grad ble argumentert religiøst for vitenskapelige standpunkter. Det var tvert i mot et hovedpoeng for teologer og tenkere som Aquinas på 1200-tallet at man måtte skille mellom konklusjoner som bygget på naturvitenskap (eller naturfilosofi som det het) og på åpenbaring (altså teologiske studier av Bibelen). Ikke fordi disse var i motsetning til hverandre, men fordi de handlet om ulike forhold.

Skulle man vurdere om jorden var rund, gikk man ikke til Bibelen, men til fysikken og astronomien.

I antikken, senantikken, middelalderen og renessansen var ideen om at jorda er i sentrum basert på vitenskapelige observasjoner og modeller - og ikke på religiøse tanker.

I beste/verste fall var religiøse tanker "etterpåklokskap", eller - som hos Pythagoras - en integrert del av naturfilosofien. Når man så at noe stemte med gjeldende bibeltolkninger, ble dette selvsagt trukket tettere inn til brystet enn andre tolkninger.

Dermed kunne man i perioder omfavne vitenskapelige teorier i overkant sterkt og rynke på nesen hvis noen hevdet at det forholdt seg annerledes enn hva hedersvundne matematikere, astronomer og teologer hevdet.

Men det er ingen eksempler på at vitenskapelige teorier i utgangspunktet er basert på religiøse standpunkter, selv om man før det kom gode vitenskapelige teorier eller modeller kunne bruke Bibelen som kilde, f.eks. i spørsmålet om jordens alder.

Selvsagt kjenner alle til at Den katolske kirken tok et oppgjør med Galilei, men det handlet ikke om at man bygget vitenskap på religiøse modeller. I stedet gikk dette kort fortalt på at Galilei utfordret Kirkens autoritet/monopol når det gjaldt å tolke Bibelen - og det i en svært urolig tid (motreformasjon og 30-årskrig). Saken ble ikke bedre av noe begrensede diplomatiske evner som gjorde at han la seg ut med tidligere støttespillere som paven.

At han ble dømt til husarrest på sitt gods er en skamplett på Kirken, men ikke noe argument for at man bygget vitenskap på religiøse forhåndskonklusjoner.

I motsetning til dagens media som altså sjelden kommer lenger enn forhåndskonklusjonene på dette feltet. Dermed leser vi også at
Den italienske astronomen og fysikeren Galileo Galileis observasjoner av Jupiters måner i 1610, støttet opp under teoriene til Kopernikus. Dermed mistet jorden posisjonen som universets sentrum.
Igjen ser vi altså en svært simplistisk fremstiling av en stor og lang debatt der Galilei faktisk verken beviste noe eller hadde rett. Han brukte f.eks. tidevannet som "bevis" på at jorda beveget seg, og holdt fast på at planetene gikk i sirkelbaner, noe som gjorde at hans modell ikke stemte med observasjonene.

Først når Kepler fikk gjennomslag for sin modell med ellipsebaner (en modell Galilei kjente til, men valgte å overse) begynte modellene å stemme med observasjonene, og med Newton fikk man også en bedre fundert matematisk modell enn den ptolemaiske.

Det var forøvrig mye annet som ikke var enkelt å forklare innenfor en solsentrert modell på 1600-tallet, f.eks. parallakseproblemet (altså hvorfor ikke også fikstjernene beveget seg, hvis jorden gjorde det), som ikke ble løst før på 1800-tallet. Likevel gikk Den katolske kirken og jesuittene for alle praktiske formål over til det heliosentriske systemet i andre halvdel av 1600-tallet da det forelå bedre modeller og indisier enn på Galileis tid.

Forståelsen av Galileis avgjørende betydning er mer en arv fra behovet for heltefremstillinger hos 1800-tallets gryende vitenskapshistorikere, enn noe som man står inne for i dag.

NRK-oppslaget om Vitenskapens usanne «sannheter» synliggjør med andre ord vel så mye vitenskapshistoriens usanne «sannheter».

Og hvor mye bakhodet bestemmer, enten man er folk eller forsker flest.

14 kommentarer :

Ingar T. Hauge sa...

Av og til får man bare lyst til å ta et tungt innbundet eksemplar av "List of common misconceptions" fra Wikipedia (eller noe annet som kunne veid litt tyngre) og banket den i hodet på enkelte mennesker, i håp om at noe av innholdet ville sive inn i hodet på dem.

...men ettersom slike handlinger bare ville helt bensin på "religiøs fanatiker"-bålet er det kanskje greit å la være.

Lars sa...

Saksa frå Wikipedia sin artikkel om opplysingstida:

"Kirken og religionen mistet mye av sin troverdighet i takt med at naturvitenskapen ble utviklet og kunne gi andre svar og forklaringer på naturfenomener enn dem som kirken tradisjonelt hadde stått for."

(Ikkje der rubrisert som "misconception", altso :-)

Bjørn Are sa...

Wikipedia er vel ikke av de mest konsistente oppslagsverkene;-)

Jeg har alltid lurt på hvilke "forklaringer på naturfenomener" som "kirken tradisjonelt har stått for".

Kan ikke noen lage en liste over det på wiki?

Ratata sa...

Har no bestilt liste på: "forklaringer på naturfenomener" som "kirken tradisjonelt har stått for"

Eg har altså merka punktet med [trenger referanse]. Dette krev lite arbeid, og sender stafettpinnen til dei som har presentert "sannheita".

Frå same artikkelen, skal dette egentlig vere teleologisk? (Gitt at punktet er rett i første omgong): "Middelalderens livssyn var kirkelig og teologisk."

Anonym sa...

En nyhetsjournalist på nrk.no skal "besinne seg" pga dine mailformaninger til en tv-redaksjon? Tror kanskje verden er litt større enn du forestiller deg.

Spennende info du kommer med, men klarer ikke fri meg for mistankene om at du kanskje gjør det samme som du beskylder andre for, med motsatt fortegn, når du tegner kirken som en vitenskapens støtte. Mener du virkelig at kirken historisk sett har bidratt mer til å fremme søken etter vitenskapelig kunnskap enn til å stagge den?

Bjørn Are sa...

Anonym:

En nyhetsjournalist på nrk.no skal "besinne seg" pga dine mailformaninger til en tv-redaksjon? Tror kanskje verden er litt større enn du forestiller deg.

Og dessuten er den ikke flat...;-)

Ja, det er sikkert mange hoder og avdelinger i NRK, men jeg har i en årrekke henvendt meg om slike feil til ulike NRK-avdelinger og -redaksjoner, skrevet bøker om temaet, vært med på dobbeltsideoppslag i Aftenposten og var senest i fjor med på en rekke innslag på NRK's Verdibørsen om denne type fremstillinger.

Dermed hadde jeg et tydeligvis fåfengt håp om at det etterhvert hadde sneket seg inn i hvert fall et rykte om at man bør sjekke slike påstander.

I tillegg var det denne gangen en ekstra kobling til Jo Røislien som jeg altså henvendte meg til om en tilsvarende bommert i Siffer, noe som førte til en hyggelig beklagelse per mail fra den involverte redaksjonen for et par uker siden. Hade dermed et håp om at han hadde slått på detektoren, men burde visst av lang erfaring at den ikke blir det i møte med denne type myter.

Spennende info du kommer med, men klarer ikke fri meg for mistankene om at du kanskje gjør det samme som du beskylder andre for, med motsatt fortegn, når du tegner kirken som en vitenskapens støtte. Mener du virkelig at kirken historisk sett har bidratt mer til å fremme søken etter vitenskapelig kunnskap enn til å stagge den?

Hadde det jeg kom med vært "spennende info", ville det vært en annen sak... Da kunne man påberopt seg litt nyheter og avsløringer og slik. Men at man trodde jorden var flat er en myte dette er stoff som har vært kjent i lang tid, ref. f.eks. flere oppslag på forskning.no for mange år siden - http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1121171437.63 og http://www.forskning.no/artikler/2005/juli/1121171012.19 .

At Kirken stod bak universitetene og også på andre måter støttet naturfilosofien er også såpass kjent stoff at det forundrer meg at dette skulle være omstridt. Men som jeg viser bl.a. i en bok fra i fjor ("Da jorden ble flat - mytene som ikek ville dø") ble det på 1800-tallet eatblert en serie myter om det motsatte og disse kom inn i populærkulturen og befinner seg fortsatt i lærebøker i grunnskolen og på mange videregående skoler.

Dermed sitter dette stoffet så fast at få kommer på tanken om å sjekke.

Et bedre spørsmål enn om kirken historisk sett har bidratt mer til å fremme søken etter vitenskapelig kunnskap enn til å stagge den er hvorfor i all verden Kirken skulle ha noe ønske om eller behov for å stagge vitenskapelig kunnskap?

På mange måter er det blitt en sirkelargumentasjon, eller i hvert fall "ond sirkel". Fordi myten er at det var et slik ønske/behov sjekker man ikke anekdotene om dette. Og myten holdes i live av de samme usjekkede anekdotene.

Som altså finnes i dusinvis. Jeg går gjennom 50 av dem i avslutningskapitlet i "Da jorden ble flat".

På den annen side er det tydelig at dette subjektivt sett er såpass spennende stoff at det stadig vekker oppsikt. Så hvis du kjenner noen journalister som er ute etter stoff, er det bare å tipse dem - jeg er ikke vond å be;-)

Bjørn Are sa...

Ratata:

Dette oppslaget om Oppslysningstiden (som de kaller det et sted ned) har mange rare påstander. Såpass mange at jeg må ta dem over to kommentarer...

Middelalderens livssyn var kirkelig og teologisk.

Dette er nok riktig ment, men likefullt feil sagt. Tanken er nok at det ikke var en rasjonell eller vitenskapelig tenkning, men i stedet en kristen/kirkelig (som om det skulle være en nødvendig motsetning). Uten at man nevner ulike typer politisk filosofi og brytninger, spenninger mellom keiser og pave, romerretten og andre viktige sider ved middelalderen.

Verdensbildet hadde jorden som sentrum, himmellegemene dreiet seg om den og øverst i himmelen satt Gud.

Og, ja...? Den tette koblingen mellom det ptolemaiske strengt astronomiske verdensbilde (etablert og vitenskapelig begrunnet lenge før middelalderen) og kristen teologi var selvsagt uheldig, men den ble forlatt allerede på 1600-tallet og uten store rystelser ( til tross for en mye omtalt husarrest).

At man på 16-1700-tallet begrunnet behovet for politiske endringer med utviklingen innen astronomi er vanskelig å se av kilder, selv om man på 1800-tallet fikk alle historiene om kampen mellom kirken og vitenskapen (Draper, White etc.).

Verden var dualistisk, ond eller god, mellom ånd og legeme, en middelaldersk ideologi som kalles for skolastikken som berørte alle livets områder og som blant Ludvig Holberg møtte på universitet i København.

Til dette er det vel bare å si høyt hæ? Sjelden å se en mer pussig fremstilling av skolastikken eller en mer ensidig av middelalderen. At Holberg møtte dette på 1700-tallet er tøv både fordi det ikke var slik i middelalderen og fordi man på 1700-tallet stort sett hadde forlatt middelalderens tenkesett. Men man hadde nok beholdt vekten på logiske resonnementer, noe han som kjent parodierer i Erasmus Montanus.

Reformasjonen, splittelsen av kirken og religionskrigene, skapte en skepsis og tvil og en åpenhet for at motstridende meninger eksisterte.

Mens man altså i middelalderen var hjertens enige og ikke hadde verken kirkesplittelser eller religionskriger? Selvsagt betydde 30-årskrigen mye for den politiske tenkningen, men det som skjedde var nok mer at man så det som tullete å gå til krig mot konfesjoner innen samme religion. Man hadde jo ellers mer enn nok annet å krige over, noe som viste seg de neste århundrene, enten vi tenker Ludvig 14, Napoleon eller andre.

Langsomt vokste det fram et nytt menneskesyn, mennesket var ikke nødvendigvis avhengig av kirkens autoritet og oppfatning, men kan grunne sin egen oppfatning gjennom iakttakelse og erfaring.

På det naturfilosofiske området (altså vitenskapelige) hadde det jo alltid vært slik, men det nye var innenfor livssyn og religion der den protestantiske vekten på personlig samvittighet, også i trosspørsmål, fikk stor betydning.

Bjørn Are sa...

(Fortsetter:)

Det er i det hele tatt en interessant blanding mellom vitenskap og religion i artikkelen, som vi ser av det følgende.

Giordano Bruno påviste at vårt solsystem ikke var det eneste, men bare ett av uendelig mange.

Dette er en klassisk myte. Bruno påviste ingenting, bl.a. fordi han ikke var så mye naturvitenskapsmann som mystiker, uten å beherske Kopernikus sin matematikk.

Johannes Kepler beviste i sin epokegjørende avhandling om planeten Mars i 1609 at Kopernicus’ påstand var riktig: himmelen var ikke styrt av guddommelig kraft, men av naturen og denne kunne måles og beregnes.

Neivel? Mens altså det ptolemaiske system ikke handlet om målinger og beregninger...;-)

Tvert i mot var Kepler svært opptatt av det guddommelige og mente at hans elegante modeller nettopp viste at universet var laget etter Guds tanke. Antagelig blander wiki-oppslaget ham med Descartes og muligens Newton.

Ved at verden bevegde seg som en maskin ble verdensoppfatningen mekanisk og satte sitt preg på alle vitenskaper; på historie, økonomi, religion og moral søkte man en naturlig sammenheng.

Dette er nok mer kartesiansk, ja, og basert på maskinmetaforen som ble stadig mer aktuell (i motsetning til en aristotelisk modell). Men man hadde sannelig søkt naturlige sammenhenger lenge før dette.

Leser man videre, lurer jeg veldig på hvem som har laget oppslaget. Dette høres nesten ut som noen fra videregående skole og ikke universitetsnivå?

Sentralt i opplysningstidens ideologi sto fornuften. Med fornuft kunne mennesket forstå verden bedre. Fornuften ble satt over fortidens folketro og religion. Målet for opplysningstroens rasjonelle menneske var viten, frihet og lykke.

Mens man i skolastikken avviste fornuften...?
;-)

At oppslaget i neste avsnitt viser til at man satte spørsmål ved fornuften, gjør det tydelig at her tenker man seg ikke om fra setning til setning.

Ved hjelp av opplysning ble befolkningen satt fri fra det formynderskap som autoritetene og tradisjonene øvde, blant annet uttrykt gjennom Kants tanker om at mennesket må opplyses for å vinne selvbestemmelse og «myndighet». Kants filosofi kritiserer rasjonalistenes fornuftsbegrep ved at han mener at den basale fornuft ikke forteller om virkelighetens beskaffenhet, men kun om fenomenene.

Fornuften satte oss altså fri, men samtidig kunne den ikke si noe om virkeligheten, bare om hvordan det tok seg ut for oss...

Utgangspunktet skjer [sic] i rettsfilosofien med Hugo Grotius som uttrykker tanken om likhet mellom mennesker gjennom sitt begrep om naturrett og hvor han anser at Gud og Bibelen ikke er umiddelbar kilde for samfunnets moralske lover, men fornuften.

Altså som å lese Aquinas og andre middelaldertenkere. Dermed står det (som rett er) i wiki-oppslaget om Grotius at han videreutviklet "ideen om at det finnes rettsnormer basert på naturrett som er forpliktende for både individer og nasjoner til alle tider". Dette var altså ikke noe brudd med fortiden.

I det hele tatt. Rar artikkel, takk for at du kikker nærmere på den!

Ratata sa...

Takk for grundig oversikt.

Problemet med wikipedia er at det mellom mange bra artiklar er nokre tvilsomme. Sjølv les eg som regel engelske variantar, då eg tenker desse som regel har større trafikk, og dermed stor sjangse for at folk har engasjert seg og krangla fram eit resultat. Ofte er den norske sida berre (dårlig?) oversett variant av den engelske. Litt trist for det norske språk, men slik vert det lett.

Anonym sa...

NRK skuffer mere og mere. Statskringkastningen organiserer og produserer uriktige historiefortellinger. NRK informerer heller ikke folket om, at det de sender er falsum, etter å de er blitt gjort oppmerksom på det.

kari j

Mr. V sa...

Hmm. Jeg synes du bommer litt her Bjørn Are. Jeg skjønner at du søker en bre appell og relativt kortfattet skriving, men du ser ikke ut til å ta høyde for at vitenskap slik vi kjenner den i dag er et relativt nytt fenomen. I antikken og senere var religion, filosofi og naturvitenskap gjerne det samme. Noe det absolutt ikke er i dag.

Videre er jeg litt skuffet over at du ikke tar for deg kreasjonisme og intelligent design. Pseudo- og anti-vitenskapelige posisjoner med et visst gehør i kirken. Hvis vi ønsker å si noe om hvorvidt kirken er forenelig med naturvitenskap kommer vi ikke unna den konflikten kreasjonistene og Intelligent design forkjemperne skaper.

Bjørn Are sa...

Hei Mr;-)

Jeg er ikke helt sikkert på hva du tenker på, siden jeg altså har skrevet om alt dette ganske mange ganger.

Er det i dette ene innlegget du mener at jeg burde tatt med alt det der, eller mener du at jeg har skrevet alt for lite kritisk om kreasjonisme og slik generelt?

Hvis du mener det sistnevnte blir jeg videre nysgjerrig på hva du mener, siden jeg har tatt temaet opp gjentatte ganger, senest i juni?

TheAurgelmir sa...

"Skulle man vurdere om jorden var rund, gikk man ikke til Bibelen, men til fysikken og astronomien."

Det som desverre er litt kjedlig er at det finnes grupper og organisasjoner i dagens verden som går til bibelen for vitenskapelige svar.
Og disse menneskene er nok med på å opprettholde troen om at folk i gamledager "må jo ha brukt bibelen for sannhet i alt".

Men hvis det finnes folk med slike tanker i dag, hvorfor ikke da for 1000 år siden? Men det betyr ikke at vitenskapen ikke at all vitenskap var slik.

Bjørn Are sa...

Helt enig og det er veldig kjedelig, for å si det mildt.

Jeg har skrevet ganske mye om dette i bøker og artikler, inkludert hvordan dette har vært behandlet gjennom historien, og forstår godt den ganske naturlige tanken du har når du spør

"Men hvis det finnes folk med slike tanker i dag, hvorfor ikke da for 1000 år siden? Men det betyr ikke at vitenskapen ikke at all vitenskap var slik."

Neida, det er godt mulig at det fantes noen som tenkte slik den gang, selv om det altså stred med hva prester og andre lærde hadde lært på skoler og universitet.

Så er det sånn at skal vi være vitenskapelige i dag, kan vi ikke bare basere oss på hva vi tenker er "naturlig" om og i fortiden, vi må rett og slett bygge på kilder. Gjør vi det er det altså umulig å vise at det var en utbredt (eller noen i det hele tatt) som trodde på en flat jord, med unntak av ytterkroker som vikinger før de ble kristnet.

Om de mot formodning tok sin mytologi bokstavelig...