Med en slik overskrift er vi på full fart inn på et annet område der begrepsbruk kan skape en og annen reaksjon. Heller ikke her er det uten fare for i farten å si litt mer enn det egentlig er grunnlag for. Dermed kan det komme godt med at det finnes en egnet liten kommentarknapp nederst i innlegget.
Som en erklært skeptiker til ID (ikke minst fordi jeg mener at mirakler og påståtte guddommelige inngrep i naturen ikke engang i prinsippet kan påvises naturvitenskapelig (i form av empiriske tester, hvis vi da ikke snakker om de som hevder at de er synske eller kan bevege materie med tankekraft (her er det altså parenteser og ord nok i setningen til å bruke kommentarfeltet som nødbrems), i beste fall kun innen historievitenskapen), forsøker jeg likevel å følge litt med på en debatt som jeg i perioder oppfatter som ganske tankestrekkende.
Dette handler ikke bare om at det er morsomt å lære mer, eller et håp om at blind høne også kan finne korn. Det er rett og slett slik at den retorikken som er blitt enkelte til del på dette feltet har gjort meg mildt sagt lettere skeptisk til flere av de mest høylydte kritikerne. Uten at jeg dermed så langt er spesielt nær å gå god for ID som anvendelig naturvitenskapelig paradigme.
Nå er jeg ikke alene om å reagere slik. Den ganske så kjente SF-forfatteren og romfartslobbyisten Jerry Pournelle (måtte hans sak seire - fort) har nylig hatt et aldri så lite oppgjør med Dawkins og alt hans demagogiske vesen.
Tydeligvis er det ikke bare i sine bøker at Pournelle har sans for det militaristiske. Og det katolske.
Det er bare å lese, gni seg i øynene, spikre pute i taket og smile bredt. Enten det nå er av overbærenhet eller over polemisk snert.
Og bruke kommentarfeltet.
