Sans for Lance

Bare å heise flaggene og skyte ildpilene i været når det heroiske Thule forlag med fjærprydet hjelm og hevet lanse lanserer  Lance på norsk.

Serien kommer ut i 3 bøker der de 261 helsides søndagssidene fra 1955 til 1960 blir vist i farger og rimelig stort format.

De noe mindre storslagne dagsstripene i sort hvitt kommer for seg i et fjerde bind. Disse inngikk etter hvert i en sammenhengende handling med søndagssidene, men serien er fortalt slik at det lett går an å følge historien uten.

Med denne serien fulgte Warren Tufts i fotsporene til ikke ukjente serieskapere som Hal Foster (Prins Valiant) og Alex Raymond (Lyn Gordon). Den er ikke bare storslagent tegnet og fortalt i samme klassiske stil som i de to nevnte, den har mye av samme humor og sans for detaljer, farver og panoramaer.

Selv om også Lance foregår i folkevandringstid er den ikke helt den samme som i Prins Valiant. Handlingen er mer bestemt lagt til det ganske så ville vesten, en generasjon eller to før de fleste andre fortellinger om dette, nærmere bestemt fra 1834 til 1847.

Det manglet ikke på dramatiske begivenheter også flere tiår før Borgerkrigen. Grensene ble fortsatt flyttet vestover, og det var ikek til  unngå at det oppstod til dels store spenninger og slag i møtene med innfødte stammer og rimelig etablerte innbyggere som meksikanere.

For ikke så si grådige handelsmenn, sleske høvdinger, selvopptatte erobrere og innbilske diktatorer.

Serien har greit grep om de historiske sidene. Tufts klarer i motsetning til Foster for det meste å unngå anakronismer og historisk rot. Vi møter troverdige personer, selv om de går inn i klassiske rollemønstere som helt og klovn, sviker og opportunist, drukkenbolt og grådigper, for å ta den helt ut med jungske arkeytyper.

Samtidig er ikke personene eller gruppene vi møte endimensjonale. Indianerne er ikke slemme og hvite snille, eller motsatt, skillet mellom godt og ondt går midt i alles hjerter

Og Tufts frykter ikke kontroverser eller følsomme temaer. Han var av de første som tok opp konemishandling i en tegneserie og bruker lite rosenrød farge.

Dermed glatter han ikke over at vesten vrimlet mer av horer enn helter eller at de fleste var selvopptatte, rasister og/eller feige.

Det er kort sagt nesten så man tror man befinner seg i den virkelige verden.

Selv om man altså kan la seg lure litt av at det heller ikke mangler de store og gode gjerninger, ønskedrømmer eller målsettinger.

Noe som kanskje talende nok kommer bedre fram i møte med solnedganger, skoger og fjell enn i byer og borger.

Vi kastes inn i handlingen fra første søndagsside. Den nyutdannede løytnant Lance St. Lorne stormer inn på fort Leawenworth i Kansas og roter seg fort inn i kamp og forviklinger sammen med sin etterhvert trofaste ledsager sersjant Blaze.

Vi følger Lance gjennom 13 år i en bredt anlagt fortelling om den tidlige erobringen av vesten.

Og det handler ikke om tørre fakta om fauna eller folk. Som i alle gode gamle serier veksler det dramatiske og rørende med det ironiske og personlige.

Det blir ikke dårligere av strålende panoramabilder over et landskap som man knapt tror selv om man ser det.

Har du sans for Valiant har du sans for Lance.