I humanisters favn

Takket være tilværelsens synkronisitet er det akkurat kommet artikler av undertegnede i to noe ulike publikasjoner.

På den ene siden har vi det ærede bladet Humanist. Seneste nummer handler om ekstremisme med artikler av Lars Gule, John Færseth, Tina Shagufta Kornmo, Audhild Skoglund, Kristian Bjørkelo og Terje Emberland.

Som vanlig fra et av Norges beste tidsskrifter er det langt over snittet tankevekkende stoff om alt fra ekstremisme (Lars), soloterrorister (Audhild) og integrering av muslimer (Tina), via konspirasjonsteorier (John) og hvordan føre gode samtaler på nettet (Kristian), til irrasjonalismens og rasjonalismens farer (Terje).

Og en ikke helt uventet slakt av tankesmien Skaperkrafts artikkelsamling Gud er tilbake.

Siden det er et tolerant blad slipper man også til det Lars Gule kaller for deskriptive ekstremister (men han kan muligens ha kommet på bedre tanker, siden det poenget ikke er nevnt i hans artikkel), altså en viss kristen.

Nærmere bestemt med 10 sider om Jesus i kultarkeologenes hule.

Ikke som et indignert leserbrev i løkkeskrift, men som et rimelig seriøst svar etter oppfordring fra den gode redaktør Didrik Søderlind på den svenske humanisten Staffan Gunnarson artikkel i forrige nummer. Der han altså blant annet hevdet at det var mest rasjonelt å konkludere med at Jesus ikke har eksistert.

Noe som etter mitt skjønn kanskje understreker noe av rasjonalismens farer, eller tunnelsyn som det heter på fagspråket, med fare for byger av nærsynthet.

Den andre artikkelen er i et blad med et noe annet grunnsyn, mer presist favn, utgitt av Kristent Pedagogisk Forbund.

Dette var et temanummer om Det offentlige rom, altså om hvilken plass tros- og livssynsutfoldelse bør ha eller gis på ulike arenaer.

På forespørsel om å argumentere mot endringen av tidsregningen fra før/etter Kristus til før/etter "vår tidsregning", gjorde jeg det etter opptil flere av kunstens regler med artikkelen I en etterkristen tid.

For så å avslutte med at dette ikke er en viktig debatt å ta.

Skal vi formidle at kristen tro ikke er basert på følelser, nostalgi eller privilegier, er det ikke sikkert den beste løsningen er å diskutere tidsregning.

Ikke rart jeg aldri ble involvert i bokprosjektet Gud er tilbake.