Åpen for Gud og vitenskapen

Mens to kristne professorerer i h.h.v. fysikk og medisin hevder at vitenskapen åpner for Gud, hevder en ateistisk medisiner og to psykologer at vitenskapen ikke åpner for Gud.

Mens vi snakker om overraskelser viser det seg at Petter Northug ikke er fan av Molde fotballklubb.

Siden vi allerede har ytret kritiske kommentarer til professorene i første link over (og til en annen kritikk av dem), er det greit å fokusere på de tre ateistene.

Hvilke argumenter bygger de på? Bringer de noe nytt inn i debatten?

Til det siste kan vi definitivt si nei, uten at det er noe motargument. Skal vi komme med noen slike må vi rett og slett se på hva de faktisk sier.

Og det er ganske mye. Dermed kan det bli flere innlegg framover, men vi starter med et som er mer enn langt nok, samtidig som det på de fleste punkter er alt for kort.

Generelt sett handler artikkelen fra Henrik Sahlin Pettersen, Tommy Mangerud og Jan-Ole Hesselberg  om argumenter knyttet til (A) hva naturvitenskap kan si noe om og (B) påstander om at gudstro bygger på en serie håpløse argumener. Videre hevdes (C) at siden det er umulig å skille guder fra hverandre, kan vi ikke si noe meningsfullt eller presist om dem og kan like gjerne la være og at (D) det er bedre grunnlag for etikk i en ateistisk virkelighet enn i en teistisk.

Siden jeg har blogget mye om dette mange ganger (som i rekken av innlegg med kommentarer til feilslutninger i en anmeldelse av Svar på tiltale), blir det som nevnt bare noen korte kommentarer i denne omgang.

Dessverre viser disse innleggene fra kristne og ateistiske akademikere at de dels snakker forbi hverandre, dels med rette peker på andres dårlige argumenter, dels har dårlige argumenter selv og dels ikke er kjent med gode argumenter.

Noe handler om at man snakker om litt forskjellige forhold. Når Moan/Saugstad (MS) mener at vitenskapen åpner for Gud synes det de har i bakhodet å være at vitenskapen ikke motbeviser Guds eksistens, viser at vi lever i et univers som er konsistent med tanken om at Gud finnes (bl.a. siden det er fininnstilt) og at det skjer såpass mange uventede naturvitenskapelige oppdagelser at det er greit med litt magemål for hva vi kan si sikkert ut fra vitenskap.

Mens ultrakortversjonen av Pettersen/Mangerud/Hesselberg (PMH) synes å være slik at siden vitenskapen ikke kan bevise Guds eksistens mer enn de kan en tekanne i en borgjemt bane om Mars, åpner den heller ikke for noe slik.

Hva er det så PMH sier, mer konkret?

1: Siden Gud ikke kan testes empirisk, hører Gud ikke hjemme i naturvitenskapen

Problemene melder seg når religionen hevder å kunne si noe om hva universet består av og hvordan det virker. Det finnes ikke noen empirisk testbare bevis for Gud. Teorier det er umulig å motbevise hører ikke hjemme i naturvitenskapen, mente filosofen Karl Popper. Det burde også gjelde for Gud.

Siden dette slår inn åpne dører både her på bloggen og (vil jeg tro og håpe) hos MS, er det ingen uenighet her.

Man - og dette er viktig - det betyr ikke at det er umulig å argumentere for eller mot hypoteser om Guds eksistens ut fra bredere vurderinger enn naturvitenskap, slik vi har vært inne på noen ganger i forbindelse med det som kalles for koherensargumentasjon.

Inkludert at det finnes noe vi kan kalle naturlover og at naturvitenskap i det hele tatt er mulig.

2: Det er en feilslutning å argumentere for Guds eksistens ut fra ting vi ikke forstår i naturen

PMH sier at

Når en forsøker å innarbeide religion i vitenskapen ender en derfor ofte opp med logisk bristende argumentasjon. Dette så vi for eksempel i den ferske kronikken «Vitenskapen åpner for Gud» av professorene Johan E. Moan og Ola Didrik Saugstad: «Det er tankevekkende å betrakte hvor fantastisk finjustert og fullt av detaljer universet er. Kan dette ha oppstått av seg selv?» Lignende argumentasjon om at universet må ha hatt en «igangsetter» presenteres også.

Dette er et eksempel på noe som ofte kalles «argument fra mistro». Enkelt forklart er argumentet slik: «Jeg kan ikke forestille meg det, altså kan det ikke være slik. Jeg kan forestille meg en enkel forklaring der Gud står bak, altså er det sannsynligvis slik.»

Igjen er det ikke vanskelig å støtte det generelle poenget. Ja, at noe ikke kan forklares naturvitenskapelig i dag er ikke i seg selv et argument for Guds eksistens. Men det betyr ikke at enkelte slike forhold ikke kan eller bør trekkes inn når man vurderer Guds eksistens.

Spørsmålet om fininnstilling (et begrep laget av fysikere og ikke av teologer eller noe sånn) handler ikke bare om at vi ikke forstår hvordan noe slik kan "ha oppstått av seg selv" (noe det skal godt gjøres å argumentere for at noe som helst kan), men om hva slags virkelighet eller dypere grunn som passer best med at vi lever i et fininnstilt univers.

Når er det en lang og stor debatt vi ikke skal ta her. Men den kan altså ikke avfeies slik PMH gjør når de videre skriver at

I beste fall er det en feilslutning, og i verste fall en undervurdering av lesernes forestillingsevne. Selv om en ikke greier å forestille seg universet uten en Gud, impliserer dette hverken eksistensen av Gud, Allah, Odin eller Zevs. Fysikeren Stephen Hawking beskriver i sin bok The Grand Design hvordan dagens fysikk-teoretikere vitterlig kan forestille seg et univers som oppstår fra ingenting og at vårt univers med sine finjusterte naturlover kan være et tilfeldig eksempel blant mange universer. 

For det første er det ikke slik at det er enkelt å argumentere for at noe som helst kan oppstå av noe som ikke i det hele tatt finnes. Som tatt opp her og i flere omtaler av The Grand Design imponerer Hawking langt mindre som analytisk filosof enn som fysiker.

For det andre er det slik at selv om det skulle finnes svært mange univers (multivers eller flere domener), er det ikke gitt at dette svarer på spørsmålet.Som jeg argumenterer for i Svar på tiltale er det (bl.a.) slik at

Skal vi vurdere dette må vi både se på sannsynligheten for at multivers er mulig, for at multivers er testbart (eventuelt en sannsynlig følge av dataene), for at naturkonstantene i multivers ikke samler seg i klynger som ikke er livsvennlige, for at det er mange nok univers til at livsvennlige kan oppstå og for at mekanismen som skapte multiverset ikke selv er fininnstilt.

Vi fortsetter med det tredje poenget i artikkelen på NRK Ytring.

3: Det er en feilslutning å argumentere ut fra huller i vår kunnskap.

Ja, det som ofte kalles for God of the Gaps er et dårlig argument for Guds eksistens. Det er da også derfor det ikke er et vanlig brukt argument, og i tillegg er ganske nytt i historien.

4: Det er ingen forskjell på å forklare noe med Gud eller med guder

PMH argumenterer med at slik manglende kunnskap som omtalt i forrige punkt

utløser ikke en rett til å finne på en hvilken som helst forklaring som passer deg og ditt livssyn best, som ved å hevde at den luthersk protestantiske Gud står bak. Logisk blir det like gyldig og troverdig å hevde at Odin, spøkelser, eller andre mytiske vesen styrer naturlovene.

Ja, i én forstand er dette riktig. Hvis argumentene som brukes utelukkende er i stand til (muligens) å peke på at det finnes en eller annen designer bak naturlovene, kan vi ikke ut fra det argumentet utelukke noen av kandidatene nevnt over.

Nå er det greit å nevne at MS ikke hevder noe om "den luthersk protestantiske Gud" (hva nå det er), de snakker kun om Gud. Og da er vi ved et viktig poeng i slike debatter, rett og slett at det er avgjørende forskjell på Gud og guder.

Så avgjørende at dette punkt 4 er helt feil. Snakker vi først om Gud er det som kandidat til en ytterste forklaring på eksistensen. En eventuell Gud er ikke resultat av noe annet (er ikke-kontingent) og har nødvendig eksistens, maksimal makt, kunnskap og godhet og kunne ikke vært større eller annerledes.

Mens guder (i likhet med spagettimonstere og tekanner) selv krever en forklaring og kunne vært annerledes. De er kontingente og kunne hatt flere øyne, hammere, kjøttboller, annen bane osv..

Videre er det slik at vi ikke snakker om Gud som en fysisk forklaring, eller som konkurrent til en fysisk forklaring. Skal vi først snakke om Gud er det som forklaring på eksistensen av noe fysisk i det hele tatt.

5: Fremlegger man ikke naturvitenskapelige bevis, kan man ikke hevde at Gud finnes

Dette berører punkt 1 over, men sier noe sterkere. Det er ikke bare slik at Gud ikke hører hjemme i naturvitenskapen. Man kan ikke kan si noe som helst om Gud uten naturvitenskapelige bevis.

Det er heller ikke slik at det er naturvitenskapens oppgave å motbevise Guds eksistens. Den som kommer med en påstand, står også ansvarlig for å fremlegge bevis. Det demonstrerte den britiske filosofen Bertrand Russell med sin analogi om «den kosmiske tekanne»:

Dersom en påstår at en usynlig tekanne kretser usett rundt solen, vil det være meningsløst å kreve at andre skal tro ham kun fordi motstanderen ikke kan motbevise hans påstand. Som anti-teisten Christopher Hitchens sa det: Det som kan hevdes uten bevis, kan forkastes uten bevis.

Enten dette nå skal oppfattes som en variant av scientisme (altså litt løst sagt posisjonen at naturvitenskapelig metode er den beste eller eneste vei til kunnskap) eller ikke, er det tydelig at PMH ikke ser for seg at det kan være mulig å argumentere for Guds eksistens på andre måter.

Noe som altså enten er en feilslutning, eller tilhører en bestemt filosofi som det ikke er mulig å argumentere naturvitenskapelig for og som vi - om vi skal ta PMH på ordet - dermed kan forkaste uten bevis.

6: Det blir bedre samfunn når vi ikke bygger moral på religion

PMH hevder videre at det kristne menneskesynet ikke er en bedre løsning enn sekulære alternativer.

Moan og Saugstad fremfører i sin kronikk et gjenkjennelig argument om at sekulariseringen av samfunnet i moderne tid har medført «inhumanisme», «materialisme» og «nytelsessyke» og foreslår gjeninnføring av «det kristne menneskesyn» som løsning.

Ikke bare er dette en naiv og spekulativ overforenkling av samfunnet, men antakelig også feil. Den amerikanske evolusjonspsykologen Steven Pinker viser i sin bok The Better Angels of Our Nature: Why Violence Has Declined hvordan dagens sekulariserte samfunn er betydelig mindre inhumant og brutalt enn i tidligere samfunn der religion og overtro var moralske premissleverandører.

Men dette er altså ikke noe argument mot et kristent menneskesyn. Nå kan man si mye om Pinker (som her), men selv om han nok har rett i at det relativt sett, ut fra befolkningsstørrelser, er mindre vold "per person" i dag enn i tidligere tider, betyr ikke det at det en nødvendig kausal sammenheng mellom sekularisme og fredelige samfunn.

Det er en klassisk feilslutning å tro at samvariasjon og korrelasjon betyr en årsakssammenheng.

Kanskje vi like gjerne kunne hevdet at kausaliteten går fra fredelige samfunn til sekularisme? Eller fra augustinsk tenkning eller luthersk toregimentslære?

I en lengre argumentasjon i Svar på Tiltale trekker jeg bl.a. fram at skal vi si noe om årsaksfaktorer

trenger vi å se på større historiske og økonomiske linjer. Hvilke verdier og visjoner som var med på å bygge samfunn i fortiden kan være andre enn de som flertallet står for i dag. Det er mulig å se Skandinavia på 1800-tallet som en boblende gryte av avholdsgrupper, vekkelsesretninger, målrørsler og arbeiderlag – mye med en sterk, kristen begrunnelse, blant annet i kjølvannet av Hans Nilsen Hauge. 

At mange i dag har forlatt dette er noe annet enn å si at det ikke har hatt historisk betydning eller ikke fortsatt er en del av vår psykologiske og kulturelle ballast. Sosiologen Max Weber hevdet at nettopp den protestantiske arbeidsetikken var viktig for utviklingen av vestens velstand. Andre har trukket linjene tilbake til middelalderen som var perioden som nettopp brøt med antikkens negative syn på arbeid og skapte en langt mer innovativ kultur. En studie i fra Universitetet i København antyder at samfunn med en kultur for flid og nøysomhet var mer vellykkede økonomisk allerede før den industrielle revolusjonen. 

7: En vitenskapsbasert moral er bedre enn en kristen

Artikkelen til PMH fortsetter med å argumentere for at kristen moral er dårligere enn det de ser som alternativet.

Begrepene «det kristne menneskesyn» og «Jesus som forbilde» er diffuse og refererer til et slags generelt menneskesyn fra Bibelen. Det opplagt problematiske med Bibelen som moralsk rettesnor er at det også innebærer å betrakte homofili som avskyelig, mens kvinneundertrykking, voldtekt og barnemishandling må tolereres.

Dessverre fungerer ikke linkene de oppgir her, men dette er altså dels en forståelig og dels en svært pussig argumentasjon, eller egentlig for det meste ingen.

For det første argumenterer PMH ikke for at det kan finnes objektive etiske verdier eller normer som vi kan vurdere noen som helst handling ut fra.

For det andre nevnes ikke at "det kristne menneskesynet" hos MS er basert på at vi er "skapt i Guds bilde" og altså, i motsetning til hva PMH formodentlig står for, ikke en tilfeldig, biologisk art uten grunnleggende verdi i seg selv, eller som enkeltmennesker, og uansett uten høyere egentlig verdi enn noen andre dyrearter.

Dermed kan det rett og slett være slik at det er dette "diffuse" menneskesynet som har påvirket PMHs konklusjoner om at vi har høy verdi, noe jeg altså tror og håper de står for.

For det tredje føres ingen argumentasjon ut fra hvordan kristne i alminnelighet eller MS i særdeleshet bruker eller bør bruke Bibelen (der altså Det nye testamentet er avgjørende for kristne), samvittigheten, naturretten eller andre etiske kilder.

For det fjerde hevdes uten argumentasjon at en bibelorientert kristen etikk er slik at kristne må tolerere voldtekt, kvinneundertrykking, barnemishandling osv.

Mot dette settes altså en "vitenskapsbasert moral", som hos Sam Harris.

Som filosofen Daniel Dennett har påpekt, er det vanskelig å hevde at religion skal være opphav til menneskers moral når vi i sekulariserte samfunn evner å se mange av Bibelens påstander som utdaterte og amoralske. Nevrobiologen Sam Harris tar i boken The Moral Landscape til orde for at en tilpasningsdyktig vitenskapsbasert moral, som kan utvikle seg med samfunnet forøvrig, bør være vel så godt rustet til å gi mennesker bedre liv som rigide, ofte foreldede, religiøse skrifter.

Nå har vi løst berørt Harris' argumentasjon tidligere, men det er altså tankevekkende at norske akademikere kan mene det er mulig å bygge etikk på vitenskap, uten å referere til arbeid med etiske grunnlagsmodeller ved sine egne eller andre norske høyskoler og universiteteter.

8: Gudstro fremmer ikke undring og ødelegger for vitenskapen

PMH hevder videre at "Påstanden om at vitenskap er firkantet og fratar mennesker «naturlig undring» er også utbredt".

Mens hva MS snakker om ikke er vitenskapen, men "materialister og ateister". At denne type kortslutning (som PMH begår når de setter likhetstegn mellom disse forholdene) er vanlig blant mange, særlig nye ateister, gjør den ikke bedre.

Ellers er vi enige i at det er tullete å spørre om materialister og ateister savner undring.

Like tullete som å hevde at det å være åpen for Gud som en forklaring i vid forstand på universets (eller mer presis alt det fysiskes) opphav ikke kan være sammenfallende med undring eller fremme forskning på uløste vitenskapelige gåter.

Det gir uansett stor undring når noen uten argumentasjon hevder at tilværelsens opphav er en vitenskapelig gåte, hvis man med det mener at den per definisjon krever en fysisk forklaring.