Augustins tvillingforsøk

Seneste Dag og tid viser flere steder enn i høytlesningen av Thorvald Steens fabler at planetene står gunstig til for å bekjempe myter.

Siden som kjent alt du vet om middelalderen er feil, bør det dermed ikke overraske at Andreas Skvarteit kan røpe at våre kirkefedre var aktive skeptikere.

Nærmere bestemt Augustin, mens Thomas Aquinas angivelig ikke holdt sin sti like ren.

Skartveit lener seg fortsatt til den i overkant mytebefengte Boorsteins The Discoverers, men holder seg til en side i boken som for det meste kan passere som historie.

Dermed har han altså ingen problemer med å formidle at Augustin i Gudsstaten debunket astrologi, basert på sunn empiri.

Nærmere bestemt tvillingforskning, når han "gjekk laus på dei".

Og han nytta ein teknikk som i vår tid er blitt vanleg i genetikk og samfunnsforsking: tvillingforsking. Tvillingar er fødde under same stjerneteikn og skulle då få eit likt liv om det er så at stjernene styrer. Han dreg fram døme på tvillingar, eller andre som er fødde samtidig, og viser korleis liva deira er blitt heilt ulike.

Mer uventet er det nok at Skartveit mener Thomas Aquinas støttet astrologien som en sterk og styrende kraft, selv om han forsonende nok mente den ikke fjernet vår frie vilje.

Stjernene hadde ein sterk og styrande påverknad på jorda og menneskelivet, men mennesket hadde makt og fridom til å stå i mot denne makta, sa Thomas frå Aquino, den store katolske teologen.

Når dette er uventet, er det fordi Thomas ikke støttet astrologi, selv om han mente at det kunne være naturlige fysiske virkninger fra stjerner og planeter, som formørkelser. Hva han mente om astrologi antydes muligens av at han ikke bare unnlot å drive med det, han advarte mot det.

Dermed er det naturlig at verken Skartveit eller Boorstein (på side 24 i Vintage books-utgaven fra 1985) oppgir kilde til Thomas' angivelige støtte.

Vi kan uansett være enige i at Augustin ville vært overrasket om han hadde sett at astrologene fremdeles er i blant oss.