Løven, biskopen og munnvasken

Det sier ett og annet (for ikke å nevne tredje) om C.S. Lewis at det i hver år kommer ut omtrent like mange bøker om ham som han rakk å skrive mens han levde.

Og grunnen er ikke at han skrev få bøker.  Skulle du forresten være på jakt etter noe nytt å lese av ham, kan fjorårets norske spesialutgave av flere korte og klare skriverier anbefales noen grader glødende.

Siden 2013 ikke er noe unntak, blir det en liten runde med Lewis de neste ukene

Vi starter med den enkleste og korteste av årets utgivelser og det av en man normalt ikke forbinder med de to adjektivene.

Mer presist den tidligere erkebiskopen av Canterbury, Rowan Williams.

R.J. Moeller skriver i en omtale på Acculturated at

Rowan Williams’s newly released The Lion’s World: A Journey into the Heart of Narnia is a relatively brief, thoroughly insightful study of C. S. Lewis’s epic seven-part work of fiction that, among other things, reinforces the subtle genius of the late, great Cambridge Don.

I stedet for en lang analyse får vi en poengtert oversikt.

This book is no exhaustive, in-depth treatment of Lewis’s expansive career; rather, a highlighting and quick excavation of what exactly has made the Chronicles of Narnia such an enduring, endearing collection of spirituality-infused fantasy tales. The explanations offered up by Williams may not be the ones that devoted Lewis fans necessarily want to hear, and they may not be the ones that Lewis skeptics have ever considered. 

Men de kan likevel være akkurat den munnvasken noen trengte.

The key insight Williams offers in his analysis of the worldview of Narnia and Lewis’s tactics in telling such compelling stories is found in a phrase that Lewis apparently used himself to describe certain books one encounters in the course of his/her life: “mouthwash for the imagination.”

Det er ikke vanskelig å være enig med Moeller i at det ligger mye på lur i bakhodet hos de fleste av oss, når vi diskuterer havet, døden og kjærligheten og sånn.

Eller middelalderen og kirken, naturvitenskap og gudstro.

Whether religious or not, we’re all walking around in an invisible cloud of presuppositions about faith in general and Christianity in particular.

Mye sitter også i mellomgulvet.

Partial understanding, hearsay, hurt feelings, bruised egos, bad experiences, and mankind’s default position of pride make it difficult to have real, meaningful discussions about something–faith in a Higher Power–that billions of humans consider to be the most important thing about their lives. This isn’t solely the fault of “haters” (i.e., militant atheists) or secular professors at your local university. People of faith regularly do a rotten job of articulating what it is that means so much to them, and why it might matter to the broader culture they find themselves in.

Dermed er det ikke bare en forfriskende munnvask å lese Lewis, og i det minste noen av bøkene om ham. Det er en motgift mot klisjeer og klønete formuleringer, sløve tanker og svak fantasi. Uten at man dermed trenger å være enig med alt Lewis sier eller synes han tenker eller dikter like godt på alle punkter.

Mer munnvask om en uke eller to.