Stein og papir

En ganske vanlig innvending mot gudstro er at allmektighet er selvmotsigende. Vi møter dette i mange aldersgrupper og anledninger, som i det kjente argumentet om steinen.

En av de seneste er 14-åringen som signerte med "Virkeligheten" i Aftenpostens Si ;D torsdag 4. august.

Innlegget starter med en ikke uvanlig forståelse av allmakt: 

Allmektighet er selvmotsigende. At noen har evnen til å gjøre absolutt alt, er umulig.

Det siste er i nok riktig, med forbehold om hvordan vi definerer "alt". Mener vi med det "alle ting", må vi kreve at det som skal gjøres faktisk kan foreligge som en "ting" (og altså ikke er en umulighet og dermed ingenting).

Men selv om seneste sisterte setning skulle stemme, betyr ikke at det dermed ikke kan finnes noen Gud. For det vi snakker om er ikke et argument mot Gud, men mot en bestemt definisjon av begrepet allmakt.

Uttrykket allmektig betyr rett og slett ikke "alt", men alt som er mulig. 

Gud kan ikke lage flere firkantede sirkler enn meg, eller flere ungkarer som samtidig er gift. En sirkel kan ikke være firkantet uten samtidig å opphøre å være en sirkel og en ungkar kan ikke samtidig ikke være en ungkar. Selv ikke en som er allmektig kan skape noe som ikke kan finnes.

Virkeligheten kommer så til det mest kjente argumentet mot Guds allmakt.

Be f.eks. Gud om å lage en stein som er så tung at han ikke selv kan løfte den. Hvis han ikke klarer det, er han ikke allmektig. Hvis han derimot klarer det, finnes det jo en ting han ikke kan gjøre, nemlig å løfte opp steinen!

Nå faller dette i og for seg inn under firkantede sirkler, men det er kanskje greit å gi noe mer utfyllende svar.

En enkel analyse av setningen viser oss at dette handler om at vi krever at Gud skal kunne gjøre noe som ingen kan gjøre. Det er logisk umulig å avvise Guds eksistens med logisk umulige krav.

Fra Chaospet, http://chaospet.com/2010/04/19/177-logic-of-omnipotence/

Det er ikke helt på linje med å be en trollmann skape seg om til en slange som skal spise seg opp etter halen og bli borte, men begge deler lukter i overkant pyton.

For Gud spiller det uansett ingen rolle hvor stort eller tungt noe fysisk er. Om noe veier gram eller giga, er en mil eller mega, er uten snev av betydning. Gud er noe annet enn og utenfor det fysiske, og ethvert forsøk på si at det kan eksistere noe fysisk (bare det er stort nok) som Gud ikke kan bevege er mindre meningsfullt enn å be Gud om å måle melk i meter.

En annen måte å belyse dette på er ved å se det hele fra steinens synsvinkel. For det som kreves er en stein som både kan og ikke kan løftes av Gud. En stein som oppfyller disse to kriteriene er en selvmotsigelse og kan umulig eksistere.

Det kan også sies at hvis det er slik at vi skal kreve at Gud faktisk kan klare noe som er logisk umulig (som å lage denne umulige steinen), er det også slik at Gud vil kunne klare å eksistere selv om vi har vist at Guds eksistens er logisk umulig.

Gud kan da til og med lage en stein som er så stor at han ikke kan løfte den. Og likevel klare å løfte den.

Det er kort sagt skrives ned en rekke argumenter som gjør at papiret også her vinner over steinen.