Lidelse og litteratur

Mens vi i mange sammenhenger kan høre at Det ondes problem er noe kristne knapt tør å ta i med ildtang, er det i realiteten få temaer som det er skrevet mere om. Og ikke minst annerledes om enn hva en og annen norsk tradisjon og myte i lærebøkene (til og med i Religion på KG) vil ha det til.

Nå er nok mye av dette på et ganske hverdagslig nivå siden det tross alt er der de fleste lever, men det finnes også en del klassiskere innenfor det som man i litt vid forstand kan kalle for religionsfilosofi.

Og da ikke den forstand at noen finner på noen synspunkter som man så markedsfører, men at man belyser temaet fra ulike vinkler utfra tildels svært rigorøs logikk og heldigvis ofte mye empati.

La oss i vrimmelen av bøker velge fem (selv om en fintelling viser seks).

Vi gjør oppmerksom på at dette er tildels tunge og tankevekkende bøker. Hvis det du trenger er trøst eller sjelesorg, er dette normalt ikke bøkene for deg (vi kan i stedet tipse om denne).

Den første vi anbefaler er kanskje ikke overraskende for lesere av denne bloggen C.S. Lewis' klassiske The Problem of Pain fra 1940. Lewis går her gjennom en rekke av de klassiske innvendingene mot kristen gudstro knyttet til lidelse og viser at det et godt stykke på vei er mulig å besvare mange av disse.

Når vi først nevner denne boken, bør vi også ta med hans A Grief Observed (på norsk En sorg som min) fra 1960, basert på hans sterke sorgreaksjoner etter at kona døde av kreft.

En annen og mer filosofisk klassiker er Alvin Plantingas God, Freedom and Evil fra 1974. Boken skapte et gjennombrudd i fagfilosofien for at det ikke er en logisk grunn til å si at det er selvmotsigende å tenke seg en god og allmektig Gud i en verden av lidelse.

Skal vi anbefale bare én bok om temaet er nok Michael Murrays Nature Red in Tooth and Claw: Theism and the Problem of Animal Suffering vanskelig å komme unna. Boken gir en god oversikt over ulike måter å nærme seg problemstilingen og hvilke løsningsforslag som skiller seg mest positivt ut.

Det hører selvsagt med å trekke fram Atle Ottesen Søviks The Problem of Evil and the Power of God (ikke minst fordi den er god), til tross for at den dessverre foreløpig lider under prisen.

Nå finnes det til dels svært ulike religionsfilosofiske tradisjoner. Mens de som ligger til grunn for bøkene over er basert på en personalistisk tilnærming til gudsbegrepet (altså som oppfatter det som berettiget å argumentere ut fra vår egen forståelse av personer, ansvar og verdier), er det også svært gode bøker med en mer klassisk thomistisk vinkel.

Som altså ikke i samme grad (eller i det hele tatt) ser det som rasjonelt meningsfullt å legge opp til at Gud er moralsk ansvarlig overfor skaperverket og dermed må redegjøre for sine mål og motiver, bl.a. siden det smaker litt vel mye av antropomorfisme.

Den beste av disse på dette temaet er uten tvil Brian Davis' The Reality of God and , selv om han kanskje litt vel enkelt avviser alternative løsninger.

Det er med andre ord ingen grunn til å slå på TV'en i høst heller.