Tulleteologi og nasjonalisme

Når jeg ganske så kategorisk avviser at Anders Behring Breivik er kristen i noen meningsfull forstand (mer om det senere i dag), er det ikke fordi jeg fornekter at kristne kan gjøre dumme/dårlige/grusomme ting, dels også motivert av sin tro.

Tvert i mot har jeg et ganske så lite romantisk syn på dette etter å ha lest noen meter historie, slik jeg da også understreket i innledningen til Da kvinnen fikk sjel - og andre historier" (1998) og gjentok i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø (2010):

For ordens skyld: La det være sagt direkte og umisforståelig: Troende kristne har vært ansvarlig for misforståelser, feilslutninger og fryktelige ugjerninger - også “i Jesu navn”. Kirken har enten på egen hånd - eller også motivert av verdslige makthavere - gått i bresjen for blodige oppgjør med annerledes troende. Det er ingen grunner til å underslå det, hverken moralske, politiske eller bibelske. På samme måte som vi oppfordres til å leve i lyset og bekjenne våre egne synder, bør vi erkjenne kristnes synder i historien. Lærer vi ikke av andres feil er det lettere å gjøre dem selv.

Dermed er det ingen grunn til å late som om fortidens korsfarere og inkvisitorer, konger og keisere, riddere og røverbaroner, eller dagens kristenfundamentalister eller homohatere i Uganda, nødvendigvis ikke er kristne hvis de begår dumheter, overgrep og grusomheter.

Selv om jeg kan være dypt uenig i mye av deres teologi, for ikke å si politikk, moral og menneskesyn. Og kan argumentere lenge for at det er forskjell på å være kristen og opptre kristent.

Men skal vi lære av feil, hjelper det å se dem. Vi løser ingen problemer med å omdefinere begreper eller kun kalle snille eller kloke personer for kristne (eller motsatt som vi kan ane hos nye ateister, at i den grad kristne er snille eller kloke er det altså ikke fordi de er kristne). Dette er av grunnene til at teologi, refleksjon og syndsbekjennelse/selvkritikk er så viktig - personlig og politisk.

Spørsmålet er mindre om noen er (eller kaller seg) kristne, enn hvilken teologi de har.

Og, kanskje enda viktigere, hvilke fordommer, fiendebilder og/eller konspirasjonsteorier som de knytter seg opp mot.

Nå er det enkelt sagt et ganske stort ... mangfold av personer og grupper vi snakker om, fra noen titalls tullekopper i Westboro Baptist Church til mer betydelige grupperinger som Tea Party-bevegelsen.

Nå er det ikke dermed sagt at alt, eller spesielt mye, av dette er farlig. Det er ikke akkurat tiden for å bygge opp under gamle eller etablere nye fiendebilder. Vi trenger heller ikke male videre om afrikanske konflikter eller den amerikanske høyresiden når så mye av dette allerede har såpass plass i den offentlige samtalen (selv om det sikkert er en konspirasjon at media så villig slår opp Westboro-gjengen).

I stedet skal vi ta en titt på noe mer nasjonale forhold, siden et medlem av Kristent Samlingsparti la ut et ... interessant innlegg på Verdidebatt rett etter 22/7 om at "Guds velsignelse forsvinner".

Poenget er ikke at dette er representativt for spesielt mange eller utgjør noen trussel, men at det synliggjør tendenser til en tenkning som kristne bør gjøre mer med enn å le av, riste på hodet over eller bøye det i skam.

Dette handler heller ikke om hvem som har skrevet saken, men om en type nasjonalistisk og konspiratorisk orientert teologi som er problematisk av flere grunner.

Første avsnitt er det ingen grunn til å gjøre annet enn å si ja og amen til.

Jeg er førstekandidat for Oslo Kristent Samlingsparti. Jeg er som alle andre i dyp sorg over de grusomme terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya. Vi tar på det sterkeste avstand fra disse handlingene.

Men så begynner premissene å komme til overflaten.

På den annen side er ikke vi som kjenner Bibelen og står Kristus nært, overrasket. Jeg har lenge advart mot at Guds velsignelse over Norge kan forsvinne og påpekt at Norges terrorberedskap er for dårlig. Senest for få dager siden anbefalte jeg å samarbeide tettere med Israel for å bedre terrorberedskapen. Alt dette er dokumentert på min Facebook-side.

Det vi her ser er med andre ord en sjåvinistisk teologi som legger opp til at den historisk kontingente politiske konstruksjonen Norge anno 2011 (og altså ikke før f.eks. freden i Brömsebro i 1645 eller under den løse unionen med Sverige, eller med Magnus Lagabøters eller Christian V's lover) er en meningsfull enhet i Guds perspektiv.

Dette handler ikke om at det bør bli slutt på å be for konge og fedreland, men at vi ikke må late som om konstruksjonen Norge er en person som kan opptre på måter som påkaller Guds velsignelse eller ei, utover eventuelle naturlige konsekvenser av politiske eller etiske bommerter. Vi bør kort sagt ikke nærme oss noe i nærheten av jødenes selvforståelse i det gamle testamentet.

Men det er ikke bare teologien som er tvilsom. Også fiendebildet er problematisk. For når det nevnes at Norge bør samarbeide tettere med (av alle) Israel, er det vanskelig å se annet enn at det fortsatt er muslimske terrorister som lurer i bakhodet.

Hva er det så som gjør at Norge er i ferd med  miste "Guds velsignelse"?

Årsaken til at Guds velsignelse nå er i ferd med å forsvinne, er at Arbeiderpartiet siden 1978, da den antikristne Fosterdrapsloven ble vedtatt, sakte men sikkert har avkristnet Norge. Høy innvandring fra ikkevestlige land, uthuling av familiens autonomi og tilrettelegging for skilsmisser, støtte til islamistiske terrorister, for liten satsning på Forsvar og politi i Norge, innføring av ekteskap for lesbiske og homofile, samt Støres anerkjennelse av en palestinsk-arabisk terrorstat er årsaker til at Herren nå er i ferd med å trekke sin velsignelse over Norge tilbake.

Vi ser igjen et tydelig, skremmende og inngrodd fiendebilde som minner langt på vei om Fjordman og hans følgere. Det er Arbeiderpartiet som er skurken - og det er ikke lite de har på rullebladet.

Men denne type tenkning handler ikke bare om nasjonalisme og sterke politiske fiendebilder. Den bygger også på kvasivitenskap. Har man først begitt seg inn på den sjåvinistiske linjen, skal det lite til å ta den helt ut, selv om det heller ikke her automatisk blir en slippery slope.

Velsignelsen som ble til Abraham og fulgte Efraims stamme (en av Israels 10 tapte stammer), ble overført til Skandinavia ca. 750 f.kr, da Efraims stamme ble bortført av germanere og nordboere og tatt med via russiske elver til særlig Norge og senere Storbritannia, er nå i ferd med å bli trukket tilbake av Herren.

Dette er (uten spesiell respekt å nevne) dessverre ett av mange eksempler på at kultarkeologi rører seg i vel mange grupper for tiden. Man overtolker tynne og tvilsomme kilder etter eget forgodtbefinnende. Man får fikse ideer som man bygger store og selvsikre konstruksjoner på. Man lager historiske supper på spiker.

Det føyer seg naturlig inn at denne type sekteriske og nasjonalistiske innlegg avsluttes med Åpenbaringsboken og en snarlig forestående endetid, for å gi ekstra motivasjon og underbygge at vi bør tro på Bibelen siden den har sett dagens situasjon så ... klart.

Det er kort sagt ikke lett å finne innlegg fra de seneste par ukene som klarere har kombinert smakløshet med sjåvinisme, alt i den gode moral og gudstros navn. Eller som ved sin evne til å lese ting inn i tekster tydeligere viser behovet for teologisk og politisk refleksjon.

Det vil kort sagt ikke bli noe valgskred for KSP i år.