lørdag 6. august 2011

Tulleteologi og nasjonalisme

Når jeg ganske så kategorisk avviser at Anders Behring Breivik er kristen i noen meningsfull forstand (mer om det senere i dag), er det ikke fordi jeg fornekter at kristne kan gjøre dumme/dårlige/grusomme ting, dels også motivert av sin tro.

Tvert i mot har jeg et ganske så lite romantisk syn på dette etter å ha lest noen meter historie, slik jeg da også understreket i innledningen til Da kvinnen fikk sjel - og andre historier" (1998) og gjentok i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø (2010):
For ordens skyld: La det være sagt direkte og umisforståelig: Troende kristne har vært ansvarlig for misforståelser, feilslutninger og fryktelige ugjerninger - også “i Jesu navn”. Kirken har enten på egen hånd - eller også motivert av verdslige makthavere - gått i bresjen for blodige oppgjør med annerledes troende. Det er ingen grunner til å underslå det, hverken moralske, politiske eller bibelske. På samme måte som vi oppfordres til å leve i lyset og bekjenne våre egne synder, bør vi erkjenne kristnes synder i historien. Lærer vi ikke av andres feil er det lettere å gjøre dem selv.
Dermed er det ingen grunn til å late som om fortidens korsfarere og inkvisitorer, konger og keisere, riddere og røverbaroner, eller dagens kristenfundamentalister eller homohatere i Uganda, nødvendigvis ikke er kristne hvis de begår dumheter, overgrep og grusomheter.

Selv om jeg kan være dypt uenig i mye av deres teologi, for ikke å si politikk, moral og menneskesyn. Og kan argumentere lenge for at det er forskjell på å være kristen og opptre kristent.

Men skal vi lære av feil, hjelper det å se dem. Vi løser ingen problemer med å omdefinere begreper eller kun kalle snille eller kloke personer for kristne (eller motsatt som vi kan ane hos nye ateister, at i den grad kristne er snille eller kloke er det altså ikke fordi de er kristne). Dette er av grunnene til at teologi, refleksjon og syndsbekjennelse/selvkritikk er så viktig - personlig og politisk.

Spørsmålet er mindre om noen er (eller kaller seg) kristne, enn hvilken teologi de har.

Og, kanskje enda viktigere, hvilke fordommer, fiendebilder og/eller konspirasjonsteorier som de knytter seg opp mot.

Nå er det enkelt sagt et ganske stort ... mangfold av personer og grupper vi snakker om, fra noen titalls tullekopper i Westboro Baptist Church til mer betydelige grupperinger som Tea Party-bevegelsen.

Nå er det ikke dermed sagt at alt, eller spesielt mye, av dette er farlig. Det er ikke akkurat tiden for å bygge opp under gamle eller etablere nye fiendebilder. Vi trenger heller ikke male videre om afrikanske konflikter eller den amerikanske høyresiden når så mye av dette allerede har såpass plass i den offentlige samtalen (selv om det sikkert er en konspirasjon at media så villig slår opp Westboro-gjengen).

I stedet skal vi ta en titt på noe mer nasjonale forhold, siden et medlem av Kristent Samlingsparti la ut et ... interessant innlegg på Verdidebatt rett etter 22/7 om at "Guds velsignelse forsvinner".

Poenget er ikke at dette er representativt for spesielt mange eller utgjør noen trussel, men at det synliggjør tendenser til en tenkning som kristne bør gjøre mer med enn å le av, riste på hodet over eller bøye det i skam.

Dette handler heller ikke om hvem som har skrevet saken, men om en type nasjonalistisk og konspiratorisk orientert teologi som er problematisk av flere grunner.

Første avsnitt er det ingen grunn til å gjøre annet enn å si ja og amen til.
Jeg er førstekandidat for Oslo Kristent Samlingsparti. Jeg er som alle andre i dyp sorg over de grusomme terrorhandlingene i Oslo sentrum og på Utøya. Vi tar på det sterkeste avstand fra disse handlingene.
Men så begynner premissene å komme til overflaten.
På den annen side er ikke vi som kjenner Bibelen og står Kristus nært, overrasket. Jeg har lenge advart mot at Guds velsignelse over Norge kan forsvinne og påpekt at Norges terrorberedskap er for dårlig. Senest for få dager siden anbefalte jeg å samarbeide tettere med Israel for å bedre terrorberedskapen. Alt dette er dokumentert på min Facebook-side.
Det vi her ser er med andre ord en sjåvinistisk teologi som legger opp til at den historisk kontingente politiske konstruksjonen Norge anno 2011 (og altså ikke før f.eks. freden i Brömsebro i 1645 eller under den løse unionen med Sverige, eller med Magnus Lagabøters eller Christian V's lover) er en meningsfull enhet i Guds perspektiv.

Dette handler ikke om at det bør bli slutt på å be for konge og fedreland, men at vi ikke må late som om konstruksjonen Norge er en person som kan opptre på måter som påkaller Guds velsignelse eller ei, utover eventuelle naturlige konsekvenser av politiske eller etiske bommerter. Vi bør kort sagt ikke nærme oss noe i nærheten av jødenes selvforståelse i det gamle testamentet.

Men det er ikke bare teologien som er tvilsom. Også fiendebildet er problematisk. For når det nevnes at Norge bør samarbeide tettere med (av alle) Israel, er det vanskelig å se annet enn at det fortsatt er muslimske terrorister som lurer i bakhodet.

Hva er det så som gjør at Norge er i ferd med  miste "Guds velsignelse"?
Årsaken til at Guds velsignelse nå er i ferd med å forsvinne, er at Arbeiderpartiet siden 1978, da den antikristne Fosterdrapsloven ble vedtatt, sakte men sikkert har avkristnet Norge. Høy innvandring fra ikkevestlige land, uthuling av familiens autonomi og tilrettelegging for skilsmisser, støtte til islamistiske terrorister, for liten satsning på Forsvar og politi i Norge, innføring av ekteskap for lesbiske og homofile, samt Støres anerkjennelse av en palestinsk-arabisk terrorstat er årsaker til at Herren nå er i ferd med å trekke sin velsignelse over Norge tilbake.
Vi ser igjen et tydelig, skremmende og inngrodd fiendebilde som minner langt på vei om Fjordman og hans følgere. Det er Arbeiderpartiet som er skurken - og det er ikke lite de har på rullebladet.

Men denne type tenkning handler ikke bare om nasjonalisme og sterke politiske fiendebilder. Den bygger også på kvasivitenskap. Har man først begitt seg inn på den sjåvinistiske linjen, skal det lite til å ta den helt ut, selv om det heller ikke her automatisk blir en slippery slope.
Velsignelsen som ble til Abraham og fulgte Efraims stamme (en av Israels 10 tapte stammer), ble overført til Skandinavia ca. 750 f.kr, da Efraims stamme ble bortført av germanere og nordboere og tatt med via russiske elver til særlig Norge og senere Storbritannia, er nå i ferd med å bli trukket tilbake av Herren.
Dette er (uten spesiell respekt å nevne) dessverre ett av mange eksempler på at kultarkeologi rører seg i vel mange grupper for tiden. Man overtolker tynne og tvilsomme kilder etter eget forgodtbefinnende. Man får fikse ideer som man bygger store og selvsikre konstruksjoner på. Man lager historiske supper på spiker.

Det føyer seg naturlig inn at denne type sekteriske og nasjonalistiske innlegg avsluttes med Åpenbaringsboken og en snarlig forestående endetid, for å gi ekstra motivasjon og underbygge at vi bør tro på Bibelen siden den har sett dagens situasjon så ... klart.

Det er kort sagt ikke lett å finne innlegg fra de seneste par ukene som klarere har kombinert smakløshet med sjåvinisme, alt i den gode moral og gudstros navn. Eller som ved sin evne til å lese ting inn i tekster tydeligere viser behovet for teologisk og politisk refleksjon.

Det vil kort sagt ikke bli noe valgskred for KSP i år.

13 kommentarer :

Little Man From Another Place sa...

Jeg kjenner dessverre igjen noe av det denne personen fra KSP står for. At Gud vil straffe Norge pga "ugudelige" politikere, er velkjent tenking blant enkelte kristne, og ikke så lite i slekt med tenkingen til Westboro Baptist Church.

Men vår oljerikdom skulle jo tyde på at Gud er svært så glad i våre hjemlige sosialdemokrater. Hvis det er noe land i Europa som må sies å være "velsignet" (i den grad materielle goder er velsignelse), må vel det være Norge? Mon tro hva KSP har å si til det?

Dr Ford sa...

Bra refleksjoner rundt temaet BA.
Mye rart å høre andre steder nå for tiden.
Stå på!

Sp om ABB er kristen eller ikke er ikke helt uinteressant da det berører hva som egentlig ligger i begrepet. Veldig forvirrende ofte og noen (som selv er kristen) tar seg fort til rette og definerer kriteriene for hva det vil si å være kristen.
De raringene i Kristent Samlingsparti mener sikkert de er de rette kristene mens feks. Gunnar Stålset ikke er det. Jehovas mener de er de eneste EGENTLIGE EKTE mens Baptister eller katolikker, Adventister eller Amish ikke er det mens mange katolske prester mener nok tilbake at protestanter og ortodokse ikke er helt ekte osv. osv.
De mer sympatiske (etter min smak) - som tidligere biskop Stålset og den hærlige Rosmarie K. er ofte nærmest sekulariserte humanister og føler at de representerer Jesus sitt budskap, endelig.
Du har din historiske og filosofiske kunnskap som bakteppe for å begrunne ditt ståsted.
Men noen mener at et kristen kulturellt ståsted er tilstrekkelig uten å tro på Gud.

Problemet blir hvem som har definisjonsretten her?

Min personlige mening er at ABBreivik IKKE er en kristen fundamentalist. Men som ikke troende med anti-theistisk lynne men som oppvokst som kulturell kristen (uten å omfavne spesielt kultur konservative kristen holdninger) har jeg neppe definisjonsretten heller. Men jeg må være ærlig nok å ikke kalle ham en typisk kristen.

Den beste betegnelsen jeg har hørt er nok: kristen-konservativ sekulær fundamentalist.

Ford

Trude Lutt sa...

Westbury Baptist Church fremstår på nettet som noe ganske så annet enn Westboro Baptist Church.

Peter sa...

Dette innlegget hadde det ikke vært dumt om Dagen tok inn. Jeg vet om en (ikke ksp-velger riktignok, men likevel) som kunne hatt godt av å lese det.

Bjørn Are sa...

Lutt: Takk for den, rettet;-)

Bjørn Are sa...

Lillemann:

Siden Norge i en rekke undersøkelser er blitt regnet som verdens beste land å bo i, tyder mye på at dagens politikk og lovverk er i den skjønneste orden, ja.

Alternativt er ikke teologien til førstekandidaten i Oslo KSP helt i skjønneste orden.

Bjørn Are sa...

Ford: Gode poenger.

Kommer tilbake med noen tanker om ABB selv i løpet av kvelden.

Bjørn Are sa...

Peter:

jeg har frist på en artikkel for Dagen om noen uker, mulig det da er dette jeg bør ta opp.

andreas Sørensen sa...

Dr Ford: helt riktig selvfølgelig. Selv mener jeg alle de grupperingene og enkeltpersonene du lister opp, er på veien til Gud. Noen står Ham nærmere enn andre. Hvem vet vi ikke, rett og slett fordi for hver ting vi "vet" om Gud, er det 100 ting vi ikke vet. ( se f eks det fjerde lateranKonsilet i 1215 - ulikheten mellom Gud og skaperverk er alltid større enn likheten ble det slått fast ) Det betyr selvsagt ikke at vi kan ha ulike forutanelser om den saken;)

Men for å komme til hovedsaken/-spørsmålet: "hvem har definisjonsretten"?

Det får meg til å tenke på Fader Vår - "Hellig vorde ditt navn"

Gud har åpenbart sitt navn for oss og alle kan gjøre hva de vil med det. I det ligger det en sjokkerende (for en theist) sårbarhet. Derfor ber man om at Navnet skal holdes hellig. Det er en evig kamp for å si det sånn...

Geir sa...

Jeg må be om noen forklaringer her, Bjørn Are. Hva mener du med at fiendebildet er problematisk?

At det er muslimske terrorister som lurer i bakhodet er altså problematisk, konspirativt osv.? Og ikke i samsvar med virkeligheten?

Din kommentar når det gjelder muslimske terrorister kommer fra utsagnet om Israel. Mener du at det er et fiendebilde som er problematisk, noe jeg leser som fiktivt?

Så et spørsmål som da melder seg: Mener du Hamas er terrorister eller ikke?

Jeg skal ikke i denne omgang kommentere ytterligere din sammenlemping av inkvisisjonen (som forhindret at heksebrenning fant sted i de katolske land), korsfarerne (som ville gjenvinne okkupert land og helligdommer), kristenfundamentalister (som stort sett har et sterkt ønske om å leve slik Bibelen sier uansett hva det sekulære samfunnet rundt dem måtte finne på) med røverbaroner og Ugandiske homohatere, bare spørre hva denne retorikken egentlig skal frem til? Og hva konger og keisere har inni der å gjøre som felles gruppe forstår jeg ikke.

Jeg ser frem til oppklaringer.

Geir sa...

Når jeg leser dette på nytt blir jeg enda mer i stuss. Du sier: "tydelig, skremmende og inngrodd fiendebilde". Fiendebildet angis av følgende punkter:

- Fosterdrapsloven. Da spør jeg: Er dette en lov kristne kan samstemme i som i full overensstemmelse med kristen teologi?

- Høy innvandring fra ikkevestlige land. Da spør jeg: Er høy innvandring fra de ikke-vestlige land ikke noe problem for det norske samfunnet overhodet?

- Uthuling av familiens autonomi. Da spør jeg: Er dette fint og helt ok i følge din forståelse av kristendommen, og de som mener dette er fiender av kristendommen?

- Tilrettelegging for skilsmisser. Da spør jeg: Er dette også helt i orden i følge kristen teologi og ikke det minste ille for samfunnet?

- Støtte til islamistiske terrorister. Da spør jeg: Er dette i orden for de kristne?

-for liten satsning på Forsvar og politi. Da spør jeg: Er dagens satsing på forsvar og politi helt i orden og til det beste for samfunnet?

- ekteskap for lesbiske og homofile. Da spør jeg: Er dette i fullt samsvar med kristen teologi?

- Støres anerkjennelse av en palestinsk-arabisk terrorstat. Da spør jeg: Er dette i orden ifølge en kristen forståelse av hva det norske samfunnet er satt til å gjøre?

Mitt poeng er at du utfolder en voldsom retorikk, og jeg kan ikke engang forstå hvorfor.

Bjørn Are sa...

Geir:

Jeg er også her forundret og ikke få smuler forskrekket over dine lesemåter, enten de skyldes jetlag eller for mye/lite kaffe.

Hvis du ikke forstår hvorfor det etter 22/7 er problematisk å male et ultrasterkt fiendebilde av Arbeiderpartiet, er jeg usikker på hvor mye det hjelper med forklaringer.

Hvis du heller ikke forstår at jeg fortsatt - like mye som alltid - slikt endrer seg ikke med en antijihadistisk massemorder og understrekning av tilleggstrusler - er sterkt bekymret for islamisme og politiske/religiøse/nasjonalistiske konspirasjonsteorier (som i Hamas), er jeg også usikker på hva som nytter av forklaringer.

Hvis du mener at jeg i alle innlegg alltid skal tydeliggjøre alt jeg mener om alt jeg omtaler, selv om fokus/poenget/vekten/motivet/oppgjøret er med noe annet, vil mine blogginnlegg bli omtrent fire ganger så lange, og altså aldri bli skrevet.

For likevel å gi noe inn med teskjeer:

"Retorikken" om konger/keisere/inkvisitorer etc. var for å understreke at selv om noen av disse (løse og mangeartede) grupperingene noen ganger/ofte (person- og periodeavhengig) begikk overgrep og grusomheter (selv om jeg som du bør være kjent med har forsvart deler av denne gjengen i mange slags skrift og tale for f.eks. det som du nevner om den spanske inkvisisjonens stans av hekseprosesser), kan vi ikke dermed late som om de ikke er kristne.

Spørsmålet om jeg støtter Arbeiderpartiet i spørsmål om abortloven, innvandring, Hamas, ekteskapslover etc. er et helt annet enn problemstillingen jeg tar opp, som altså dels er en nasjonalistisk orientert teologi og dels demonisering/maling av fiendebilder på veggen.

Muligens kan det være et hint at jeg ikke stemmer Ap.

Du kan også ta noen hint av å søke på Hamas på denne bloggen, f.eks. hva jeg skrev 5. januar 2009 eller 28. ferbruar 2008, uten at jeg der heller sier alt om alt.

For å si noe om noe.

Bjørn Are sa...

Sier forøvrig at noe av det du reagerte på kan skyldes en krøkkete formulering fra mn side, så har rettet avsnittet

"Dermed er det ingen grunn til å late som om fortidens korsfarere og inkvisitorer, konger og keisere, riddere og røverbaroner, eller dagens kristenfundamentalister eller homohatere i Uganda, ikke er kristne."

til

"Dermed er det ingen grunn til å late som om fortidens korsfarere og inkvisitorer, konger og keisere, riddere og røverbaroner, eller dagens kristenfundamentalister eller homohatere i Uganda, nødvendigvis ikke er kristne hvis de begår dumheter, overgrep og grusomheter."