USAs kristenkonservative krymper seg når den norske massemorderen Anders Behring Breivik blir beskrevet som en «kristen terrorist». Men det er det han er, mener amerikansk terrorforsker.Og siden vi da snakker om en oppegående forsker som Mark Juergensmeyer, er det grunn til å trå litt forsiktig så vi ikke misforstår forklaringer og forbehold. Begrepet "kristen" har rett og slett ulike betydninger og betoninger og det kan ligge mange motiver bak bruken (polemiske, politiske, personlige osv.), enten det handler om en selv eller andre.
Leser vi intervjuet ser vi at Juergensmeyer er ganske tydelig på hva han selv legger i begrepet. Han snakker ikke om personlig tro eller tilslutning til noe trossamfunn, men om religiøs orientert retorikk.
Det er riktig at Behring Breivik var mye mer opptatt av politikk og historie, enn skrifter og religiøs overbevisning. Men det samme kan i grunn sies om Osama bin Laden, Ayman al-Zawahiri og alle andre islamistiske aktivister.Poenget er rett og slett at vi må bruke like begreper når vi snakker om disse to terroristaksene. Det er like (u)rettmessig å kalle Breivik for kristen som bin Laden for muslim, selv om sistnevnte antagelig hadde et atskillig mer personlig eller inderlig forhold til sin gudstro.
De er på mange måter speilbilder av hverandre.
Anders Behring Breivik skriver om al Qaida med beundring, som om det han virkelig ønsker er å skape en kristen versjon av deres hellige krigere. Behring Breivik var fascinert av korsfarerne, og innbilte seg at han var medlem av Tempelridderne – den tusen år gamle korsfarerhæren. Han skulle gjerne ønske at han hadde en kristen hær som lignet al Qaidas muslimske militante.Og likheten er (sier Juergensmeyer) slående mellom Timothy McVeigh som bombet Oklahoma City i 1995 og Breivik. For begge handlet dette om å redde samfunnet fra noe de oppfattet som forferdelig. Dermed er det slik at de ikke så mye er for noe som mot noe.
Med andre ord: Hvis bin Laden var en muslimsk terrorist, er Behring Breivik en kristen terrorist.
Begge var kjekke, unge, vestlige menn som innbilte seg at de var soldater i en kosmisk krig for å redde kristendommen. Begge trodde at deres masseødeleggelser ville utløse en enorm kamp for å redde samfunnet fra multikulturalisme, en av flere liberale tanker som hadde skylden for at ikke-kristne og fargede mennesker ble akseptert.Her og andre steder ser vi forøvrig en klassisk feiloversettelse som gjør at dette hos NRK fremstår mer religiøst enn hos Juergensmeyer. For det Breivik er opptatt av her er ikke Christianity (kristendommen), men Christendom - kristenheten - eller med andre ord (det han oppfatter som) vestens kultur.
Breivik er uansett mest fokusert på fiendebildet.
Fienden i denne innbilte, altomfattende krigen var «de kulturelle marxistene/multikulturalist-eliten», som han så på som «vår tids nazister, som har tenkt å lede oss inn i det kulturelle slakterhuset ved å selge oss til det muslimske slaveri», ifølge manifestet.Breivik viser lite annet enn en muslimhaters dødelige konspirasjonsteori koblet til en romantisert drøm om kristenheten.
Juergensmeyer støtter dermed ikke NRKs overskrift. Breivik er ingen "kristen terrorist", men en som bruker kristennavnet for å få alibi og anerkjennelse.
Skal vi mene noe om personers "religion" må vi forholde oss til deres egne uttalelser, uten at vi dermed må la oss lure av retorikk. Men det er ikke gitt at det kommer veldig mye klokt ut av å studere religiøse motiver hos en person som selv hevder han ikke er spesielt religiøs.
Noe Breivik da også sier rett ut.
“I’m not going to pretend I’m a very religious person as that would be a lie. I’ve always been very pragmatic and influenced by my secular surroundings and environment” (2083, side 1344).For likevel å våge oss på en oppsummering har ABB et mer instrumentelt enn inderlig forhold til religiøse begreper og anvender dem primært som kulturmarkører, dels inspirert av serbisk nasjonalisme. Muligens kan man også finne spor av en mer psykologisk eller magisk vinkling der gudstro og ritualer brukes for å skjerpe sansene og øke motet og kampviljen, selv om det meste tyder på at dette mer er en del av hans retorikk enn at han faktisk har gjennomført religiøse ritualer med slike formål.
Breivik går til og med så langt som å si at han oppfatter religion som en krykke. Som han selv ennå ikke har benyttet seg av, men tror han kan komme til å gjøre når kulene suser om ørene.
"Religion is a crutch for many weak people and many embrace religion for self serving reasons as a source for drawing mental strength (to feed their weak emotional state f example during illness, death, poverty etc.). Since I am not a hypocrite, I’ll say directly that this is my agenda as well. However, I have not yet felt the need to ask God for strength, yet... But I’m pretty sure I will pray to God as I’m rushing through my city, guns blazing, with 100 armed system protectors pursuing me with the intention to stop and/or kill.” (2083, side 1404).Med andre ord er det meningsløst å kalle Breivik kristen annet enn som "europeer" eller som revirmarkering mot islam. Han opptrer i det hele tatt så instrumentelt både her og ellers (som i tempelriddertøvet) at religiøse båser blir lite annet enn motsatser.
Dermed ser vi at han ikke kaller seg for en "religiøs kristen", men en "kulturell kristen". Følgelig krever han tilslutning både hos det han kaller ateistiske og agnostiske kulturkristne - og hos odinister.
”A majority of so called agnostics and atheists in Europe are cultural conservative Christians without even knowing it. So what is the difference between cultural Christians and religious Christians? If you have a personal relationship with Jesus Christ and God then you are a religious Christian. Myself and many more like me do not necessarily have a personal relationship with Jesus Christ and God. We do however believe in Christianity as a cultural, social, identity and moral platform. This makes us Christian.”
”European Christendom and the cross will be the symbol in which every cultural conservative can unite under in our common defence. It should serve as the uniting symbol for all Europeans whether they are agnostic or atheists.” (2083, side 1307).Vi møter med andre ord ingen Breivik med en personlig tro på Jesus, eller en som er aktiv i en kristen menighet eller påberoper seg en kjent teologi eller trosbekjennelse. Han har etter over to uker i fengsel ikke bedt om å få snakke med fengselsprest. Han avviser alle dagens katolske og protestantiske kirker som "kulturmarxistiske", feige og/eller suicidale.
Den Anders Behring Breivik som vi møter i manifestet og media oppfyller kort sagt ingen klassiske eller meningsfulle definisjoner av kristen.
(Oppdatert 8. august: Se også religionshistorikeren Egil Asprems utmerkede og utdypende vurdering).
23 kommentarer :
Etter terroraksjonen i New York laget de en spesialepisode av West Wing, hvor det ble nevnt at Al Quaida var til islam omtrent det KKK var til kristendommen, jeg har faktisk tenkt på den sammenligningen når folk har drevet og snakket om kristenterrorister.
Retorikk + revirmarkering høres forøvrig ut som en oppskrift på en viss type preik.
(og ordbekreftelsen her er winalogi)
Jeg tror jeg er sjokkert over deg, Bjørn Are, men jeg får la deg forklare nærmere først. Hva mener du med at ABB er like kristen som Osama er muslim - eller lite? Osama fulgte alle påbud i sin religion, ABB slett ikke. ABB snakket om den kristne sivilisajon slik den har blitt i vesten, men praktiserte ikke selv som noen kristen. Osama derimot praktiserte, og fikk derfor også massiv støtte. Jihad er støttet av Koranen, ABBs terror er ikke støttet av Bibelen. Forklaring utbes.
Geir:
Jeg skal ikke kommentere hvem som sjokkerer hvem mest her, Geir, men her er jeg ... overrasket over din lesemåte.
Det jeg belyser i innledningen er hvordan en bestemt forsker analyserer retorikk og revirmarkering hos to terroristakser og hvor like de egentlig er (eller hvordan Breivik speiler bL). Spørsmålet om bL egentlig/likevel/faktisk er muslim (hva man nå måtte legge i det begrepet, som altså ikke defineres i innlegget), eller følger deler av islam bedre enn ABB følger noe i kristen tro er et helt annet.
Og det tar jeg altså ikke opp. Mitt poeng er å vise at Breivik i motsetning til i NRKs overskrift ikke er noen kristen terrorist i meningsfull forstand, ikke å kjøre en lang og analytisk vurdering av i hvor stor grad bL følger hva i hvilken variant av islam.
Det er ellers litt ubehagelig å se, ikke minst etter 22/7, at du skriver som om islam er én eneste og umisforståelig ting uten tolkningsrom, tradisjoner og motstridende retninger, og at hvis man følger "alle påbud" der, så fører det lukt i terrorismen.
Det er i hvert fall ikke lett å lese deg annerledes.
I såfall er det en type retorikk som du gjør klokt i å slutte med.
Martin:
Dine winalogier var ikke helt gærne.
Jeg skjønner meningen din, om ikke å gi noen analyse av Osamas religiøse tilknytning. Men jeg oppfattet altså din sammenligning som et spark til dem som ser en sammenheng mellom terrorisme i islams navn og islam slik den egentlig er.
Du sier: "at du skriver som om islam er én eneste og umisforståelig ting uten tolkningsrom, tradisjoner og motstridende retninger, og at hvis man følger "alle påbud" der, så fører det lukt i terrorismen."
Sorry, jeg kan ikke se at jeg har skrevet det. Jeg sa at Osama fulgte sin religions påbud og må derfor regnes som en troende muslim, mens ABB ikke fulgte sin, og derfor ikke kan regnes som troende kristen.
Jihad er nå enten du vil eller ikke fra Koranen. At de fleste muslimer ikke har stor interesse av å drive med jihad er en annen sak.
Og til slutt, å trekke sammenligninger mellom meg og ensidige lesemåter av Koranen synes jeg er bort i veggen. Det ventet jeg ikke av deg, men jeg tilskriver det at du ennå er rystet etter terrorhandlingene.
Noen flere, muligens oppklarende kommentarer, hvis vi nå kan slutte å sparke hverandre på leggen.
Jeg skjønner meningen din, om ikke å gi noen analyse av Osamas religiøse tilknytning. Men jeg oppfattet altså din sammenligning som et spark til dem som ser en sammenheng mellom terrorisme i islams navn og islam slik den egentlig er.
Og det er helt riktig oppfattet. Islam er ikke "egentlig" noe, det er mange ulike retninger og fortolkninger, både av Koranen og av tradisjonene etter Koranen som i noen retninger synes å stå over Koranen.
Men det betyr ikke at jeg mener det er null sammenheng mellom noen personers fortolkning av islam og terrorisme. Det er et helt annet spørsmål og må vurderes på andre måter enn retorisk. Skal vi si noe meningsfullt om noens forhold til en religion, må vi uansett være nøye med å definere begrepene, slik jeg var inne på i blogginnlegget.
Du sier: "at du skriver som om islam er én eneste og umisforståelig ting uten tolkningsrom, tradisjoner og motstridende retninger, og at hvis man følger "alle påbud" der, så fører det lukt i terrorismen."
Sorry, jeg kan ikke se at jeg har skrevet det.
Nei, og derfor sa jeg ikke at du hadde skrevet det, men at "du skriver som om", altså at måten du formulerte deg på vanskelig kunne tolkes annerledes i en tid etter 22/7 der så mange har understreket at de skal være nøye og nyanserte i sine omtaler av muslimer.
Jeg sa at Osama fulgte sin religions påbud og må derfor regnes som en troende muslim, mens ABB ikke fulgte sin, og derfor ikke kan regnes som troende kristen.
Nettopp og det var derfor jeg reagerte skarpt når du altså skriver ting som kan tolkes i retning av at hans religion påbyr terrorisme, selv om du egentlig ikke skulle mene dette.
Jihad er nå enten du vil eller ikke fra Koranen. At de fleste muslimer ikke har stor interesse av å drive med jihad er en annen sak.
Og igjen forskrekker din ordbruk. "Jihad" er et ord med ulike betydninger og er blitt tolket forskjellig gjennom tidene. Du skriver her som om det betyr én og bare én ting. Du forholder deg ikke til at det forstås av muslimer flest i dag som å gjøre en anstrengelse for sin tro, ikke som å bedrive hellig angrepskrig eller terrorisme. At noen tolker dette som det virker som du gjør (påbud om hellig krig) og som alle forsvarer sine handlinger som egentlig god moral betyr ikke at de dermed har rett.
Men, ja, det er (eller har vært) en klar tradisjon innen store deler av islam for hellig krig. Vi må imidlertid passe oss nøye for ikke å si at dette er hva muslimer "egentlig" mener eller se på dem som automatiske fiender eller femtekolonister.
Og til slutt, å trekke sammenligninger mellom meg og ensidige lesemåter av Koranen synes jeg er bort i veggen. Det ventet jeg ikke av deg, men jeg tilskriver det at du ennå er rystet etter terrorhandlingene.
Vel, hvis du skal vise at dette faktisk er helt bort i veggen synes jeg nok du bør gjøre det på andre måter enn ved kun å si at det er det.
Du kan jo starte med mindre ensidige omtaler av Jihad og ... nyansere det som synes som en påstand om at Osamas religion påbød terrorisme.
At Obama fulgte alle påbudene til sin religion er vel en overdrivelse, ikke minst siden man etter at han ble drept har funnet video-opptak og funn som viser at han levde et ganske sekulært liv, inkludert med stor forkjærlighet til pornografi.
Bra gjennomgang og avklaring. Det kommer en kritikk av Juergensmeyer på Heterodoxology snart også, legger den opp senere i dag eller i morgen.
Eg er samd med mykje av det du skriv, men eg trur samanlikninga mange gjev mellom Breivik og McVeigh ofte er litt søkt. Eg hugsar at McVeigh vart stempla med ‘kristenfundamentalist’-stemplet på 90-talet, både i USA og i Europa, og her i landet, og at mange nok vil seie at dei var “soldater i en kosmisk krig for å redde kristendommen.” (Kristendom som kulturell storleik.) Men det er ikkje nødvendigvis ei god skildring av fakta.
McVeigh nytta så vidt eg veit aldri kristendommen retorisk på same måte som Breivik. Sjølv Wikipedia er klar på dette. Det står at McVeigh var oppseda som katolikk, men at han glei bort frå dette. Etter kvart identifiserte han seg som agnostikar, og sa “science is my religion.” Det er vel ikkje akkurat det du høyrer aller mest frå såkalla ‘kristenfundamentalistar’ som er soldat “i en kosmisk krig for å redde kristendommen.” (Kristendom som i den kulturelle sfæren.)
Eg kan vere litt konspiratorisk her, men eg trur at ein grunn til at dette ‘kristenfundamentalist’-stemplet vart stempla gjennom som den eine store sanninga var at media på 90-talet var mykje meir venstrestyrt enn det er no. No har vi nyheitskjelder frå stort sett alle perspektiv, og McVeigh er vel ikkje no rekna som ‘kristenfundamentalist.’ Slik eg ser det er det visse likskapar mellom Breivik og McVeigh, men eg trur kristenretorikken er meir framtredande hjå fyrstnemnde. Eg trur det er meir rett å kalle McVeigh for ein nasjonalist og kvasi-nazi. Eg poengterer sjølvsagt ikkje noko her om kva dei to sjølv trur/trudde på, men eg meiner det er klart at kristenretorikken er meir framtredande hjå Breivik, og at den er i ein meir kulturell-europeisk, og ikkje direkte rasistisk form. (Breivik skriv mellom anna at han ikkje hadde noko problem med arabiske kristne.)
Jeg har også lurt litt på kategoriseringen av McVeigh, men tok meg ikke bryet med å problematisere eller i hvert fall undersøke den nærmere i denne omgang.
Enten media er høyre- eller venstreorientert, virker det uansett på meg som om man har lett for å drive folkesporten jumping to conclusions og har noe først vært hevdet en gang eller åtte er det jo blitt en sannhet. Ikke minst siden dette med de slemme kristne er blitt en så sterk klisje og/eller stereotypi etter opplysningstiden, tildels basert på sirkelargumentasjon, for ikke å si vandrehistoriene om Hypatia, Biblioteket i Aleksandria og resten av det feltet.
Og der var min gjennomgang av Juergensmeyer ute: http://heterodoxology.com/2011/08/07/terror-in-the-mind-of-who-a-response-to-mark-juergensmeyer-on-breiviks-christianity-and-much-besides/.
Flott jobbet!
Jeg kommer ellers med en lenger versjon om noen dager på en side som mer allment analyserer/debugger Breivik.
Igjen, fra forrge tråd.
Hva med definisjonsretten? Hvem forvalter egentlig retten til å definere hvem som "egentlig" er ekte kristne.
Kan alle som bekjenner seg til en del av eller en tilnærming av kristendommen kalle seg kristne?
Alle sekter og retninger fra Jehovas, Baptister og Adventister til statskirker og vatikanet vil nok mene at DE selv mest er de ekte kristne mens andre er noe.... villfarene.
Og selv med teologisk embetseksamen vil en hyggelig (tidl) prest som Einar Egedius nok være overdreven raus med definisjonen.
BA, du mener nok også at du er istand til å avklare hvem som er "ekte" kristne utifra din historiske,filosofiske og teologiske kunnskap. Jeg tenderer automatisk til å stole mer på deg en Jehovas men med hvilken rett?
Kunnskapsrikt, behersket og sympatisk trumfer vel ikke nødv over følelsesladet og besatt av den hellige ånd?
Som ikke-kristen har jeg et problem: Hvem er mest representativ kristen
1) En hyggelig moderne prest som snakker om nestekjærlighet og religionsfrihet, ser Jesus som kun et billde/ideal men som et vanlig menneske og avviser all mytologisk ballast eller
2) En fanatisk Bibel troende, anti-evolusjonist, homohater, antisemitt osv., si feks et medlem av KKK for 90 år siden, conquistadoren Pizzarro eller Joseph Kony head of the Lord's Resistance Army.
(Merk at KKK og LRA er klassifisert som kristne terrororganisasjoner)
Min mening er at kristen-terrorist er en total feil benevnelse på Breivk, men å si at HAN overhode ikke er kristen har jeg vel ingen rett til hvis det å bekjenne seg til den kristene kulturarven uten å tro på gud/jesus også er en versjon av kristendommen.
Dr.Ford
Ford:
Jeg har et åpent og romslig forhold til hvem som kan kalles kristne, slik jeg vel innledet forrige blogginnlegg (om tulleteologi og nasjonalisme).
Dermed stiller jeg ikke (i hvert fall ikke automatisk) spørsmål ved om Pizarro eller KKK-medlemmer er kristne, så lenge de sier de slutter seg sånn noenlunde til en eller annen rimelig kjent kristen teologi eller trosbekjennelse.
Hvis de derimot bare finner på ting selv eller avviser eller betviler helt grunnleggende ting som Guds eksistens, Jesus som Guds sønn eller nestekjærlighetstanken, ser jeg liten grunn til å kalle noen for kristne i noen meningsfull forstand (utover formelt medlemsskap i et trossamfunn, vag kulturell tilhørighet e.l.)
At jeg kaller ganske vide grupper for kristne er samtidig også som nevnt ikke til hinder for at jeg kan være sterk uenig i deres teologi eller tolkningsnøkler og - noen ganger ikke minst - politiske konklusjoner for ikke å si praktiske handlinger/moral.
Når jeg er såpass interesert i kristen teologi og filosofi er det blant annet fordi jeg oppfatter det som viktig med en god (og korrigerende) teologi og filosofi overfor det rare og av og til rystende som rører seg der ute.
Med noenlunde rimelighet kan man vel definere en muslim som en som tror at Allah er den sanne gud, at Mohammed var hans profet og at det er åpenbart i Koranen. Slik sett var Bin Laden opplagt muslim, men det betyr jo ikke at man skal gjøre resten av verdens nærmere en milliard fredelige muslimer medskyldige i Al Quaidas forbrytelser.
Med samme rimelighet kan man definere en kristen som en som tror at Gud er den sanne gud(!), at Jesus døde for våre synder, og sto opp fra de døde, og at budskapet om dette er beskrevet i Bibelen. Sånn roughly...
Ut fra dette virker det ikke rimelig å kalle ABB kristen; det virker mer som en kulturell kappe han tok på seg, en hjemmelaget klipp og lim av religion, historie, kultur - og Kinder, Kirche, Küche.
Men, OM han hadde vært kristen ville det selvsagt heller ikke gjort verdens 1,3 milliarder kristne "guilty by association". Det blir å henge seg opp i merkelapper, snarere enn hva han faktisk mente og gjorde.
"Kristne" og "muslimer" kan være nyttige kategorier for diskusjon, men ofte blir de så altomfattende at de blir meningsløse, som når enkelte innvandringsmotstandere snakker om "muslimene som kommer hit og..." (- eller enkelte ateister som angriper "den fæle kristendommen"...)
Tenkte denne treffsikre analysen av Norge i etterkant av 22. juli vil "glede" deg å lese, Bjørn Are...
linken...
http://www.dn.se/debatt/terrordaden-har-blottat-ett-djupt-splittrat-norge
Og der fant du noe av det mest nøttete som har vært skrevet om saken.
Kanskje lurt å ta en kopi før han ber om få det strøket...
"Han"?
Det er nok ei "ho". Etter det eg kan sjå frå nettet kvinneleg svensk kjønnsforskar med norsk bakgrunn som skriv rare ting. Deja vu?
Folks: I've just posted on this subject, from a broader perspective, though very simple and sub-rudimentary grasp of Norwegian history. My approach is to compare Breivik to Hans Hauge:
http://christthetao.blogspot.com/2011/08/which-is-face-of-norwegian-christianity.html
Input from those who know better would be appreciated.
Lars: Ah, jeg leste Arne i farten. Og etternavnet er veldig maskulint.
David:
Thnak,s seems like a great effort!
I'll look through it and see if there is a need for input or clarifications.
Med bakgrunn i det opprinnelige innlegget her syns jeg nok at Åse Kleveland kunne ordlagt seg litt annerledes når hun sier at
Etterhvert kom det frem at det var en blond, ung nordmann som stod bak. Han ønsket å nå sine endelige mål i Kristi navn. Ekstremister er like farlige uansett bakgrunn.
Legg inn en kommentar