Sensasjon: Muslim blir mistenkeliggjort

Noen flere kommentarer siden jeg har begynt å lese boken jeg løst omtalte for noen dager siden.

Dette handler altså om Reza Aslans Zealot der han fremstiller Jesus som politisk opprører og altså ikke pasifist.

Boken har vakt atskillig oppsikt, stort sett av feil grunner. Dette er typisk at hver gang noen kommer fram til et annet bilde av Jesus at det fremstilles som noe nytt eller undergravende, som sensasjonelle nye opplysninger som rokker ved kirkens grunnvoll.

Endelig, i 2013, har en forsker konkludert med at Jesus ikke var Messias eller Guds sønn.

Uten at man kjenner noe til 1700-tallsforskere som Reimarus, 1800-talls som Baur, Schenkel, Weisse og Wrede, for ikke å si Renan, eller 1900-talls som Bultmann og Crossan. Kort sagt ble det allerede på 1800-tallet skrevet hundrevis av bøker om Jesus som et vanlig menneske.

For noen media handler det om begeistrede overskrifter (ikke minst siden de garanterer utallige klikk), for andre om mistenkeliggjøring.

Som når Fox i et mye delt intervju henger seg opp i at Aslan er muslim.



Hva skal man så si mer nøkternt om boken?

Enkelt sagt er den et solid faglig arbeid i tradisjonen etter John B. Meyer og E.P. Sanders som på hver sin måte brakte forskningen tilbake på sporet av en jødisk Jesus, og altså ikke en hellenistisk filosof.

Dermed er det også noen nikk til Vermez og interessant for en nordmann å se at til og med Jacob Jervell er nevnt. 

Så er det interessant at Aslan i stor grad hopper over N.T. Wright og Bauckham og Dunn (med et lite unntak) og tilsvarende fra de seneste årene. 

Mye hos Aslan er basert på forskning og analyser fra 70- og 80-tallet, altså før f.eks. Wrights bøker. Selv om konklusjonen et stykke på vei kan falle i smak hos ham som muslim, er bildet av Jesus som en apokalyptisk revolusjonær ikke veldig ukjent fra marxistiske og andre strømninger for noen tiår siden. 

Skal man se seg om etter mer faglige vurderinger, finnes verre steder enn denne fra en blogg som handler om forskningen på den historiske Jesus. 

Det stemmer med mitt inntrykk at Aslan bruker for store bokstaver og i for stor grad slår ting fast uten å kjenne relevante kilder eller forskning godt nok. Det er dessverre også typisk at han i en ellers forbilledlig fremstilling av sine kilder misforstår bl.a. kirkemøtet i Nikea. 

I tillegg til å hevde at det førte til middelalderens mørke eller mer bestemt at det

is certainly the case that the council’s decision resulted in a thousand years or more of unspeakable bloodshed in the name of Christian orthodoxy.

Nå er det ingen grunn til å hvitvaske kirkehistorien, men mener man noe såpass svart og bastant, er det forståelig om man ikke lener seg bakover for å få en Jesus til å stemme med "The balding, gray-bearded old men who fixed the faith and practice of Christianity".