Twitter, eller Cheers om du vil

Vi fortsetter den banebrytende epokegjørende suggererende artikkelserien som vi startet (trykk på neste ord) her om lesebrett og (trykk på neste ord) her om noe som kalles ... facebook) fra 2010 i Det gode liv, om altså slike nymotens teknoting.

Denne gang tar vi den helt ut og sprer budskapet om

Twitter, eller Cheers om du vil

“Det he he går he he alltid et tog. He he. Alltid. Nudge nudge.”

Dette er en twittermelding. Og en megetsigende sådan. Den er, i det minste forsøksvis, morsom og politisk. I hvert fall for oss som reiser kollektivt.

Sosiale media finnes i flere farger og fasonger. Det mest kjente ansiktet utad er facebook, men det kvitres også om Twitter. Er det noen forskjell mellom disse? Og holder det ikke å være på Facbook?

Vi skrev mye om sistnevnte forrige gang, og skal ikke gjenta oss selv. Men kort sagt er dette blitt vår tids minnebok. Facebook er i dag den viktigste møteplassen for å fortelle hva vi gjør og følge venner. For ikke å si dele vitser - og hvem vi ligner mest på i Abba.

I 2013 har jeg fortsatt konto, men brukes tross de gode ord i Det gode liv mindre og mindre. 
Facebook er bedre for det meste.

Twitter er noe helt annet. Vi snakker rett og slett om en barsamtale, et elektronisk besøk i seriene Cheers og Frasiers. Jeg møter opp og lytter til samtalene. Jeg hører siste nytt, deler noen tanker, kommenterer andres og slår av noen vitser. Før jeg trekker meg tilbake til Facebook eller familien. Twitter er en velkommen blanding av stemning og slagferdighet.

Nå er det ingen stor utfordring å komme i gang. Taster jeg http://twitter.com/ i nettleseren din, finner jeg et felt der det står Join Today. Jeg skriver navnet mitt (”Full name”), velger brukernavn (”Username”), for eksempel et kallenavn, eller hunden eller hobbyen min. Da gjenstår bare å nevne et passord (”Password”) og epost-adressen min (”Email”).

Men dette er bare begynnelsen, som selgerne sier. Hemmeligheten er å finne noen å følge – eller altså å lytte til. Et tips er å høre hvem venner vil anbefale. Eller jeg kan søke på dagsaktuelle temaer (skriv stikkord i søkefeltet i høyre marg) og se hvem jeg synes har skrevet noe vettugt.

På Twitter kan jeg velge to strategier. For noen er det viktigst å lytte. Jeg følger dem jeg vil, enten det er kjendiser, eller noen som deler mine hobbyer eller interesser. Eller alt på en gang. Uansett hjelper det med engasjement, enten det er for slarv eller substans.

Selv følger jeg en mangfoldig gjeng på noen hundre. Dette er folk med noe på hjertet. Når jeg er innom, leser jeg meldinger og kommenterer om jeg har noe å si. Skal jeg få med meg seneste nytt, er mange ganger Twitter stedet, enten det handler om katastrofer eller kultur, musikk eller meninger.

Ofte utvikler det seg interessante og morsomme samtaler. Men det gjelder å si det kort. Mens jeg kan skrive så langt jeg vil på Facebook, er en ”tweet” aldri lenger enn 140 tegn (lengden vises på skjermen når jeg skriver). Det er likevel overraskende hvor mye som kan sies på så liten plass.

Her om dagen var jeg på en konsert med et band som spilte låter av gode, gamle Genesis. Twitter egnet seg utmerket til stemningsskapende meldinger om oppvarmingsbandet via mobilen: ”Nå har jeg hørt det også. Bandet fryser på scenen. Publikum holder i hvert fall varmen”.

Men vi snakker om mer enn å vise seg fram på 140 tegn. Hvis jeg i meldingen kommer til å nevne for eksempel #Telenor (når noe markeres med # foran, havner de i en temaoversikt), kan det være at selskapets kundeservice følger med. Flere kan fortelle at de har fått raskere hjelp ved å klage på Twitter enn ved å ringe 05000.

Twitter har vist seg å være mulighetenes marked. En jeg kjenner hadde en leilighet i Lofoten og lurte på om noen ville leie i juli. Fra han nevnte dette, tok det ikke mange timene til han hadde fått napp - i England.

Noe av det morsomste i baren er kommentarene. Under seneste valg var det mange vittige, for ikke å si… friske kommentarer til utspill og unnskyldninger. Engasjementet er ikke mindre under Melodi Grand Prix eller Fotball-VM.

Neste gang skal vi kikke på #Ipad. Er denne mye omtalte innretningen gjennombruddet for elektroniske bøker? Eller bare en stor Iphone fra Hjelpemiddelsentralen, slik enkelte har hevdet?

Den som venter får se. Men mulighetene er store for at du får vite det først på Twitter.