Altså, betyr det et mulig farvel for gudstroen at NASA har oppdaget en planet i en beboelig sone, med andre ord i en slik avstand fra den lokale solen at det kan eksistere flytende vann på overflaten?
Eller for å si det med første kommentar til oppslaget om saken på Dagbladet.no 5. desember:
Hva vil kristendommen si nå?Svaret er som alltid kort og greit - nei.
Help! Vi er ikke de eneste og dermed ikke guds utvalgte?
Dette noen ganger litt vel overraskende ukjente vesnet kristendommen sier med andre ord ikke "hjelp!".
For det vi snakker om er verken noe nytt spørsmål eller en ny mulighet. Tvert i mot har som jeg skriver om i Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø tanken om liv på andre planeter vært bredt akseptert i Europa mange hundre år.
Dermed er det noe misvisende når det i Nettavisen fortelles at
- Oppdagelsen støtter den voksende troen på at vi lever i et univers som myldrer av liv. Kepler er på randen av fastslå den faktiske overfloden av jordlignende planeter i vår galakse, sier en av forskerne bak oppdagelsen av Kepler-22b, Alan Boss ved Carnegie Institution for Science i Washington.I stedet er det nok nærmere sannheten at man kan ha mistet noe av troen på at universet myldrer av liv, siden forskningen ennå ikke har funnet noe, tross alle medieoppslag om nesten, muligens og (la oss legge til) kanskje.
Likevel er det ingen uvanlig oppfatning at Guds eksistens vil motbevises av liv på andre planeter. Når det til og med finnes kristne som hevder at det ikke kan bli gjort slike funn fordi Gud angivelig kun skapte liv på jorden, er det ikke annet å vente enn at også andre presenterer dette som en trussel mot kristen tro.
VG kunne dermed for noen år siden spørre astronomer om de var “religionenes verste fiende” og fikk til svar at det ikke var hensikten, men at funn av liv på andre planeter nok var i strid med hva religionene mente.
Holdningen er tydelig i blogger og diskusjonsfora. Vi finner fort utsagn som at
”Tror det nesten bare er religiøse fanatikere som sitter der som noen sutreunger [og] tviholder på gudslæren sin fordi [de] ikke har godtatt faktum at liv andre steder er så godt som sikkert.”I en diskusjon om et prosjekt for å utforske Mars sies det rett ut at
Et så stort prosjekt vil også gi oss en mengde kunnskap. De eneste tapere vil i tilfelle liv på Mars, bli de etablerte religioner. Uten at det nødvendigvis vil få noen større konsekvenser. Kristendommen og vitenskap kan ikke kombineres, uansett hvor ’kreativ man måtte være’. (Kommentar av Skule, 05.12.2006 kl. 19:56, i romforsker Pål Brekkes weblogg).Vi ser samme selvfølgelige mønster hos astronomen Knut Jørgen Røed Ødegaard i VG 3. mars 2004.
Hvis vi finner spor av liv eller virkelig liv på Mars, så setter dette funnet oss mennesker i et helt nytt lys. Dette åpner for at intellektuelt liv kan ha oppstått og fortsatt eksisterer på andre planeter i verdensrommet. Ja, det er utrolig mange kloder der dette kunne være mulig.Han legger til at ”Vi har i uminnelige tider gått ut fra at vi er den eneste kloden i universet med liv” .
Det konkurrerer i liten grad til researchprisen når NTB hevder (som gjengitt i Teknisk Ukeblad) at
Det første sikre funnet av liv utenfor Jorden vil være tidenes vitenskapelige oppdagelse. Prestisjen vil være enorm for vitenskapsfolkene som kan fortelle resten av verden at «Vi er ikke alene». Et eventuelt funn, selv av enkle mikrober, vil ha store implikasjoner for filosofi, religion, og selvfølgelig for astronomien.Selv om dette garantert vil være en av tidenes største oppdagelser, er slike oppslag mer misvisende enn meningsfulle. Uansett årsak står tanken om at utenomjordiske er noe nytt for kirken og vestlig kultur sterkt i manges bevissthet. Noe så avansert som aliens kan da ikke ha vært diskutert før moderne tid.
Temaet har imidlertid vært tatt opp med jevne mellomrom siden middelalderen. Vi finner tanken om liv på andre planeter hos teologer og naturvitere allerede på 1200-tallet.
Denne type filosofiske begrensninger av Gud førte til at biskop Etienne Tempier i Paris, der den store filosofiske debatten foregikk, i 1277 fordømte med pavens velsignelse en rekke påstander om slik, blant annet at Gud ikke kunne lage mange verdener.
Vi ser med andre ord at det ikke var slik at kirken var bekymret for tanken om liv på andre planeter. Det ble tvert imot regnet som kjettersk å hevde at det ikke kunne eksistere andre verdener.
Dette la grunnlaget for en lang teologisk diskusjon om livet på andre planeter. Fransiskaneren William Vorilong (1390-1463) var opptatt av om Jesus trengte å frelse mennesker på andre planeter, men mente at det ikke var nødvendig siden de ikke stammet fra Adam.
Tilsvarende tanker ble uttrykt gjennom århundrene, både før og etter at man innså at jorden ikke var i sentrum av universet. I 1610 mente Kepler at det var liv på månen, Saturn og Jupiter. Slike syn kom inn i lærebøker på 1700-tallet.
Den skotske presten Thomas Chalmers hadde en serie foredrag om dette i 1815. Han var en talebegavelse, og tusener møtte opp. Boken med foredragene var en bestselger i mange tiår, første året ble det solgt 20 000. Og Chalmers var ingen hvem som helst. I 1828 ble han teologiprofessor, femten år senere stod han i spissen for å opprette den evangeliske frikirken i Skottland.
Chalmers åpnet foredraget med å si at det kun er vantro som hevder at de kristne mener Gud skapte verden kun for jorda og menneskenes skyld. Det er å fordreie kristen tro. Og han viste deretter hvor ufattelig stor Gud må være i et nesten grenseløst univers.
Nå appellerte ikke løsningen til alle. I 1853 publiserte den kristne naturviteren William Whewell en skarp kritikk. Han viste at Gud arbeidet i ”store mønstre”, enten vi ser på jordas forhistorie eller universet som helhet. Det stred ikke mot Guds vesen å la universet være tomt. Mennesket hadde så mye større verdi enn mineraler at det uansett universets størrelse holdt med liv kun på jorda.
Fordi Gud handler i alle deler av universet etter sine lover er selv ikke ”den fjerneste planet uten liv, for Gud bor der”.
I 1820 foreslo matematikeren Gauss at man skulle plante bartrær og forme Pythagoras formel i Sibir, slik at dette kunne observeres i kikkert av innbyggerne på månen, Venus og Mars. Astronomen Schiaparelli mente å se utgravde kanaler på Mars i sitt teleskop i 1877.
Percival Lowell kunne tilsynelatende bekrefte dette et par tiår senere og skapte en mediestorm. Selv om den ikke kunne sammenlignes med panikken i 1938, da tusener av amerikanere trodde radiohørespillet War of the Worlds var ekte nyheter om angrep fra Mars.
Skal vi se på hvordan kristne har tenkt om dette kommer vi ikke utenom en
Lewis fulgte opp med artikkelen Shall we lose God in Outer Space (1958).
Lewis forteller at da han var ung, ble det sagt
at universet ikke bare var uvennlig overfor liv, men direkte fiendtlig. Liv hadde bare oppstått på vår planet ved en ren tilfeldighet...og det ville være drøyt å tro at det kunne skje mer enn en gang. Livet var antagelig bare et rent jordisk avvik. Vi var alene i en uendelig ørken. Hvilket bare viste det meningsløse i den kristne troen på en skaper som interesserte seg for levende vesener.Men dette endret seg. “Alle jeg møtte hadde bestemt seg for at universet antagelig var vel besørget med beboelige planeter og liv. Hvilket igjen bare viste det meningsløse i den foreldete kristne troen på at Gud kunne interessere seg for mennesker”.
Lewis trekker fram at det er fem spørsmål som må besvares før liv på andre planeter kan bli en utfordring for troen. Det første er om det finnes noe liv andre steder. Dette er imidlertid kun en hypotese, den vitenskapelige debatten pågår fortsatt, over 50 år etter Lewis' artikkel.
Neste spørsmål er om vesenene har et ”rasjonelt sjelsliv”, med høyere verdier enn ren overlevelse.
Tredje spørsmål er om de har hatt et syndefall. Når Gud sendte Jesus for å ta et oppgjør med synden og gjøre tilgivelse mulig, er det ikke fordi vi har noen høyere verdi enn vesener på andre planeter. Tvert imot er det de som minst fortjener frelse, som mest trenger det.
Det fjerde spørsmålet er om disse falne vesenene ikke kan tilgis for Jesu skyld.
Og det femte er om Guds løsning på jorden er den eneste muligheten andre steder. Først hvis alle disse spørsmålene er besvart med ja, blir dette en utfordring for troen.
Lewis bekymrer seg derfor mer for vår moralske holdning enn for metafysikken.
”Jeg frykter dermed heller de praktiske enn de teoretiske problemene hvis vi noensinne møter rasjonelle skapninger som ikke er mennesker. Overfor dem vil vi, hvis vi klarer, begå alle de forbrytelser som vi allerede har begått mot mennesker som skiller seg ut fra oss av utseende og farge. Den stjerneklare himmelen vil da bli noe gode mennesker kommer til å se opp mot med en uutholdelig skyldfølelse, smertelig medfølelse, og brennende skam”.For mange kristne tenkere og teologer, handler dette også om en tro på at Gud fryder seg over liv. Hvorfor skulle Gud bare skape liv på jorden, en bortgjemt liten planet i utkanten av en galakse?
Kanskje er det en større trussel for troen om det ikke er liv andre steder i universet?
11 kommentarer :
NASA's rapport startet en liten "debatt" på VGD for noen dager siden. Jeg skriver debatt i hermetegn, for det viste seg ganske snart at trådstarteren var mer ute etter å komme med angripende påstander om kristne enn å svare på spørsmål. Dessverre for trådstarter var det ikke mange som støttet ham, så det hele endte (litt pinlig) i at trådstarter erklærte at "denne debatten vant jeg" for så å dra sin vei.
http://vgd.no/samfunn/religion-og-livssyn/tema/1691036/tittel/dere-kristne/side/1
Litt typisk, ja;-)
Ellers så synes jeg du gjør en gpd jobb i det forumet - flott at noen engasjerer seg. Selv har jeg etter noen års lærerikt strev i mange slike sammenhenger landet på å bruke "debatttiden" på blogg og bokskrivning, men mulig jeg bør kikke innom en gang i blant.
Det er egentlig ikke verdt det. Jeg ser på det mer som en mulighet til selv å bli tvunget til å lese mer enn faktisk å overbevise noen om noe som helst
Nei, det å overbevise noen er ikke mulig, enten man er i livssyns- eller langrennsforumet.
Men det kan jo være at noen tilskuere får noe bra med seg og at deltakerne opplever at det ikke bare er walkover, selv om de som du nevner over måtte late som.
English if I may, dictating again. RSI-problems .Er norsk ! Please excuse my limited English.
When you say that life on other planets is no threat to Christian belief, or the belief in God, I see your point. First God. From a cosmological point of view, a Deist God, beyond space time, causing space-time to appear, life on other planets have no philosophical consequences. But Christianity implies a theistic God. For sophisticated theologians and modern Christians (like yourself) this is still not a problem as you exemplify with CS Lewis and others. For the majority of monotheistic believers, however, I don't think this is unproblematic.
Skrevet en veldig lang begrunnelse for dette. Hvor kan j putte den?
dr ford
For most of Christian history, about 1300 years ,Earth was the center of the universe, fixed and created by God, with other planets, the Sun, the moon, more like decoration spinning around. This geocentricity was a legacy from the Greeks. No better explanation was available until Copernicus and Galileo argued for a heliocentric view.
Since most European scientists (if not all, until the Jews were allowed to engage) have been Christians, Christian held views about how the world is where first challenged by Christians themselves, like Copernicus and Galileo.
Along with scientific ideas, philosophical ideas emerged in Christian Europe. As more ideas and more knowledge where gained the perspective of the world become wider and wider. This meant that more knowledge and ideas where contrary as well as supplementary to biblical views about the world. Some philosopher and scientists therefore naturally turned into a more agnostic attitude.
But all were still young Earth creationists, taking it for granted that the world was 6000 years old. The world was created in its present form, and so was all living beings. Intelligent design applied both to the solar system as a whole, the Earth with its geology and it's inhabitants. Then geology science emerged and then Darwin. Darwin was of course also Christian.
The point to make here is that a modern educated Christian tree hundred years ago held the view of what we will describe as a fundamentalist Christian today. The difference is mainly due to new scientific knowledge. New scientific knowledge and insight always moves the boundary of how biblically faithful Christians chooses to remain.
The credit of the Christian world as a cultural process is that it has always adapted to new knowledge and raised the bar for what it means to be a educated Christian versus a "fundamentalist". This tells me that new radical discoveries, which this actual observation of earthlike planets is, will influence Christians in their beliefs somehow.
mer...
Dr. Ford:
Skrevet en veldig lang begrunnelse for dette. Hvor kan j putte den?
Du kan jo sende den til meg, så kan jeg legge den ut som gjesteblogg eller noe sånnt. Selv om du kan ane at jeg kommer til å svare på den.
Eller du kan lage egen blogg - det er ganske enkelt.
Dr. Ford:
I mens kan jeg jo kommentere på det som du skrev i din andre kommentar.
As more ideas and more knowledge where gained the perspective of the world become wider and wider. This meant that more knowledge and ideas where contrary as well as supplementary to biblical views about the world.
Dette var nok både og. Forholdet var det at i antikkens og middelalderens teistiske verdensbilde var jorden bare en liten prikk uten utstrekning i forhold til resten av universet.
Spørsmålet var dermed heller hvor liten denne prikken var enn om den var en prikk.
Some philosopher and scientists therefore naturally turned into a more agnostic attitude.
But all were still young Earth creationists, taking it for granted that the world was 6000 years old.
Nja, den generelle naturfilosofiske oppfantingen var tvert i mot at verden var uendelig gammel. Dermed bygget Aquinas sine gudsbevis på at verden ikke var skapt en gang i tiden, men alltid hadde eksistert.
I mangel av annen kunnskap fram til 16-1700-tallet holdt man seg for det aller meste til tommelfingerregelen "følge Bibelen" og mente at jorden bare var 6000 år gammel.
The world was created in its present form, and so was all living beings.
Dette ar det også ulike syn på. En såpass toneangivende tenker som Augustin mente tvert i mot at Gud hadde lagt ned "frø" i skaperverket og at disse hadde utviklet seg (eller vokst) fram til slik ting ser ut nå. Og kunne endre seg framover...
The point to make here is that a modern educated Christian tree hundred years ago held the view of what we will describe as a fundamentalist Christian today.
Vel, kanskje, til en viss grad, men det å si dette har med seg såpass mange konnotasjoner at det fort blir misvisende. Dessuten var det en forskjell her på hva man mente for 900 år siden og 300 år siden, og om man var katolikk og protestant osv.
Den fundamentelistiske holdningen var ikke til stede, den vokste for alvor fram først på 1900-tallet.
The difference is mainly due to new scientific knowledge. New scientific knowledge and insight always moves the boundary of how biblically faithful Christians chooses to remain.
Igjen, nei, dette handler om holdninger. Kristne leste Bibelen annerledes tidligere enn fundamentalister leser den nå. Den europeiske kristne tradisjonen har alltid lent seg langt i retning av at det som er demonstrert naturfilosofisk påvirker bibeltolkningene, dette finner vi allerede i antikken.
Altså i strid med mytene om dette...
I appreciate your distinction between held views about the world, and attitudes. Augustine already have some attitudes which would've been very open to the idea of evolution, if I interpret your correctly. I also understand that you argue for the view that Christianity has mainly been a driving rational process where new knowledge were welcomed openly. Science and Western philosophy emerged in Christian Europe after all. Dogmatic literalist's were not really true Christians. So you have fundamentalist attitudes among Christians today which wouldn't have been found among some Christians, say 500 years ago. I don't share this romantic picture completely, but I think you're right about painting a more nuanced picture.
My main point would still be that new knowledge and discoveries will push the boundary for most Christians, maybe especially those with a open attitude. Because even those with a open attitude have some views about the world which is based on several faith-based held ideas. Christianity and the belief in God is not challenge directly by new discoveries, but these discoveries is part of the process which finally will create some challenge. (My long text was about this as well as the planets. )
Serious fundamentalists might never change their mind, like these Christians holding onto geocentricity (to my surprise,(http://www.geocentricity.com/) !) But surely, 65% of American evangelical cannot be fundamentalists. Still they insist on the following From PEW:....//According to an August 2006 poll by the Pew Forum on Religion & Public Life, 42% of all adults, and 65% of white evangelicals, say that humans and other living things have existed in present form only. In other words, life did not evolve, but was created in its present state....// ................. We have no right to say that they are all idiots, many of them are reflected intelligent people. There is something else that makes them hold on to a specific view of the world and this is likely a faithfulness towards the Bible. By accepting evolution (which is a fact) they are exactly afraid of diminishing the role of God as a creator. As one who gives life.
Then what about those Christians with an open attitude. Of course they accept evolution. But still, they will insist (until new knowledge is gained) that it is exactly God herself who has initiated life and started the process of evolution. Even guided a little bit with her hands. This is my point. Even open-minded Christians will have to change their worldview when faced with new discoveries, but at the same time they will keep some supernatural aspect where God is allowed to operate. And this front line between the natural and the supernatural will shift. And the shift has always made natural territory larger and the supernatural smaller.
If the puzzle of the origin of life is discovered as a natural process one day, the supernatural element of God as one who breathe life into the chemistry, is out of the game. But not completely, because those open-minded Christians will now place the role of God one step back or in a more indirect role. there's my point again, the worldview of Christians will change. Christians are amazingly adaptive and so is the role of God's supernatural hand.
The discovery of new earthlike planets will of course challenge the view that planet Earth is the center of God's attention (a modern version of being the center of the universe). It might not be the height of her creation. Not a very special diamond, the favorite child of God.
But until life is discovered on other planets, no knowledge can challenge the view that human beings are the central attention of God's creation. And among humans, Jews and Christians have been entrusted a very special role. This is pretty much where we are today.
((I have not started to speak about planets yet:)
ford
BA
Du kan jo sende den til meg, så kan jeg legge den ut som gjesteblogg eller noe sånnt. Selv om du kan ane at jeg kommer til å svare på den.
Hvordan fungerer gjesteblogg? Hadde vært spennende. Vil ikke legge for lange tekster ut i komm feltet uten videre... men j liker å skrive(plapre) langt, på engelsk da. Lurer også på hvordan formatering m HTML tagger kan følge med inn i komm feltet automatisk fra feks. word, wordpad?
ford
Dr. Ford: Jeg klarte tydeligvis å over se spørsmålet ditt her.
En gjesteblogg fungerer slik at du sender meg en tekst som jeg så legger ut på min blogg eller kanskje mer renhårig på en blogg jeg oppretter for et slik formål (f.eks. kalt "Kontrablogg" eller lignende) - og deretter er det opp til meg og andre å kommentere eller svare med lengre innlegg.
Legg inn en kommentar