Og i den søte adventstid handler livet for noen fort om jul. I slike stunder er det jo klart at tanken om at dette egentlig har noe med kristen tro å gjøre, vitner om både intoleranse og inkompetanse.
For alt er jo hentet fra hedenske fester og fyrer, slik denne noe omtegnede Knøttene-serien viser.
Men som vi har vært inne på noen ganger er nok dette i overkant mytisk.
La oss dermed pakke sakene ut igjen, slik tradisjonen er på denne tiden.
Det første som bør slå de som forkynner som over er hvor vanskelig det er å finne guder som skal være født på en så opplagt symbolsk dato som 25. desember.
Hvis dette hadde vært riktig burde det kunne finnes et utall slike skikkelser, ikke minst dem som faktisk er nevnt i teksten.
Den eneste som matcher er den romerske Sol Invictus – Den uovervinnelige solen. Men det hører med å nevne at vi da snakker om en feiring som ikke ble lagt til datoen 25. desember før et par hundre år etter Jesus, mer presist under den noe ukjente keiser Elagabalus (203-222).
Og at dette ikke var en populær fest. Den noe enøyde Elagabalus var nødt til å tvinge ledende romere til å delta i feiringene og selv gå i spissen slik at det var farlig ikke å bli med. Etter at keiseren behørig var blitt tatt av dage grep ikke akkurat dette om seg som ild i tørt julepapir. Det holdt imidlertid til at keiser Aurelian (215-275) innførte den for alvor et par generasjoner senere.
Det er dermed ikke helt oppløftende for tesen om en gammel og almen feiring av mysterieguder 25. desember, at et er så opplagt tidspunkt ikke har satt spor etter seg lenger bakover i tid. En grunn kan være at vintersolverv ikke er så skjellsettende såpass langt sør på kloden.
Dermed er situasjonen den at vi i motsetning til hva Jablonski og Hardouin (som alstå ga støtet til å tenke at kirken bare tok over en gammel fest) hevdet på slutten av 1700-tallet, faktisk finner at feiringen av Jesu fødselsdag ble lagt til 25. desember ganske lenge før noen stor romersk festivas på den dagen.
Den eksisterende Saturnaliafesten ble opprinnelig feiret 17. desember, men selv om dette med tiden ble utvidet med én uke var det ikke før i 274 at Aurelian la på én dag.
Det bør rett og slett lages et julevers om at det i beste fall er en velment misforståelse å si at kirken stjal datoen 25. desember fra en hedensk høytid.
Vi starter gjerne den glade tradisjonen.
En dag er skapt i myteland
En dag er skapt i myteland, i myteland,
slik gleder seg mang hedensk mann!
Hele jula, hele jula!
En artig skrue fant behag, han fant behag,
i spøk om alle guders dag!
Må bli jula, må bli jula!
Den lagdes til en dato som, en dato som,
De kristne sang med fryd derom.
Til Juledag, til Juledag!
Men kilder dertil manglet jo, de manglet jo,
uten at noen det forstod!
Og ei sa fra, og ei sa fra!
Men gjort er gjort og spist er spist, og spist er spist,
Nå takler vi det ganske vist,
Hele jula, hele jula!
For all vår nød og sorg er bøtt, vår sorg er bøtt,
hvis samme dag vi feirer søtt.
Hallejula, hallejula!
CODA
Dekodet vil ei lenger kny, ei lenger kny,
om andre slutter ham å bry,
med mytemas, med mytemas.
6 kommentarer :
Flott leveranse på relevant tematikk :-) takker igjen for innspill, Bjørn Are!
Takk for takk!
Merk at det jeg kommenterer ikke er om "jula egentlig er kristen", men tøvet om at det var en vanlig dato å feire alle slags guddommer - og at kirken kuppet en eksisterende høytid i Romerriket.
Jul kan feires på mange måter og her i Norden har vi da også bevart det gamle navnet fra da åsatruerne feiret vintersolverv.
Jeg har til og med registrert i øyekroken at folk som ikke tror på noen som helst guder foretrekker det polyteistiske uttrykket jul fremfor det teistiske Kristmesse.
Pussig nok er det ingen som teller seg ned til null guder og kaller høytiden for solsnu eller noe slik.
Selv om også sol er et gudenavn;-)
Hvis noen kalte det Solsnu ville vel en eller annen kverulant påpeke at "nei, det er feil - solen snur ikke den dagen, det er nemlig jorden som går rundt solen"?
Veldig interessant."Nidvisen" er jo bare herlig som avslutning på innlegget, fikk meg en god latter. Takk.
Hej Bjørn Are
En ret kort, men korrrekt foklaring om julen finnes i den Den Store Danske lexikon fra Gyldendal.
http://www.denstoredanske.dk/Samfund,_jura_og_politik/Religion_og_mystik/Folkekirkens_helligdage/jul?highlight=jul
Kari J
Kari:
Takk!
Den ga en enkel oppsummering, ja.
Interessant å se at skal man feire en klassisk norrøn jul, skal det skje 14. og 15. januar.
Nysgjerrig på hvem som tar den kampsaken.
Legg inn en kommentar