Sensasjon: Norsk skole er ikke nøytral

Tore Kvæven har litt av hvert på hjertet i Utdanningsnytt under den ikke helt nøytrale tittelen Sensur og propaganda i norsk skule.

Tonen settes fra starten.

Cirka 1 million europeiske slavar døydde eller vart drepne i muslimsk slaveri i Nord-Afrika. Deriblandt 3- 4000 nordmenn. Er det tilfeldig at dette er eit ikkje-tema i norsk skule?

Nå er det kanskje et tegn på at han selv ikke er helt tilfeldig når han skriver at det bare ble skipet én million slaver fra Afrika til USA (antallet sendt til Amerika var minst ti ganger så stort, og det blir litt søkt å fokusere bare på USA, altså en nasjon som ikke ble opprettet før i 1776 og dermed hadde under 90 år med slaveri).

Min påstand at muslimane i mellomalderen dreiv med kvitt slaveri og at dei faktisk henta fleire kvite slavar frå Europa (i overkant av 1 million) enn antalet afrikanske slavar frakta til USA (i underkant av ein million) vart møtt med vantru.

Til gjengjeld er han mer presis i sitt oppgjør med den heller gloriøse fremstillingen av det muslimske Spania i norske lærebøker.

Eit anna døme: Som lærar for 6.- 7. klasse i samfunnsfag underviste eg sist skuleår om middelalderen i Europa. Eit av kapitla i nevnte lærebok omhandlar muslimane si kolonisering av Spania og Portugal, år 711 til 1492. I boka blir perioden framstilt som eit stort framsteg for områda og som ei svært god hending. Alt som blir skildra har positiv undertone. Enkelte korte sitat frå læreboka:

”effektive vatningssystem”, ”nye fruktar og grønnsaker”, ”kunnskapen om korleis dei praktfulle silkestoffa kunne lagast”, ”den flotte arabarhesten”, ”både dei kristne og jødane…. fekk dyrka religionen sin i fred”, ”god kontakt mellom dei kristne, jødane og muslimane”, ”mange som gjekk over til islam”, ”i byen (Cordoba) var det strålande palass med hagar og fontenar, moskear og offentlege bad”, ”om natta var byen opplyst av lykter”, ”lærelystne frå både Europa og det arabiske riket”, ”i Andalucia var det vanleg at innbyggjarane kunne lese og skrive. I resten av Europa var det få som mestra desse ferdigheitene.” ”bøndene fekk to til tre store avlingar i året”, ”store hagar med frukt og grønnsaker låg rundt byane”.

Tendensen i norsk skole, for ikke å si populærkultur og media og politikk og krig og fred og sånn har vært å svartmale europeisk (altså kristen orientert) middelalder og skjønnmale islam i samme perioden. Men vektlegger man (eller til og med noen ganger overdriver, for ikke å si dikter opp) kun det positive på det ene holdet og kun det negative på den andre, blir resultatet at man former eller forsterker fiendebilder.

Det er, sagt på en annen  måte, ikke rart om svært mange fortsetter å snakke om den mørke (kristne) middelalderen, at man trodde jorden var flat og resten av fasiten.

Og skulle det noen ane noe positivt fra middelalderen likevel, har vi araberne å takke.

Det heiter vidare at muslimane dekorerte ”bygningar og rom med dei mest fantastiske mønster og dikt eller sitat frå Koranen.” Og til slutt, etter at dei Kristne på 1400-talet ”erobra” (legg merke til ordbruken) Granada, står det følgande: ”Men alt araberane hadde ført med seg til Europa, lever vidare i den europeiske kulturen.”

Dermed nevnes ikke - antagelig fordi lærere og lærebokforfattere ikke kjenner til det - noe negativt om dette, slik vi også har berørt på Dekodet tidligere.

Vi får skynde oss å understreke at poenget her ikke er å si at muslimer var mye verre enn andre erobrere i historien (det var de langt i fra, det er ingen grunn til å konstruere overstadige fiendebilder andre veien), men at det er besynderlig at man fremstiller det hele så romantisk og rosenrødt.

Nå var neppe den muslimske erobringa og koloniseringa av Spania og Portugal verre enn gjennomsnittet av koloniseringar gjennom historia. Men det er heller ikkje sikkert ho var betre. Enkelte av overgrepa muslimane her stod bak var følgande:

• Sultan abd Allah av Granada beskriv i sine krønikar korleis muslimane i år 1066 drap kvar jøde i Granada. 3 - 4000 jødar vart massakrerte.
• I Cordoba frå 1010 til 1013 vart eit stort antal jødar drepne av muslimane under leiaren Suleiman. Dei overlevande vart jaga frå byen. Det er mogeleg at dei endelege drapstala var fleire tusen.
• I åra 1130 – 1232 utførte dei muslimske Almohadane folkemordliknande overgrep mot både jødisk og kristen befolking i Spania og nord-Afrika. I byen Tlemcen vart alle jødar som ikkje omvendte seg til islam drepne. I Fez og Marrakesh vart muligens så mange som totalt 220 000 jødar og kristne drepne i denne perioden. I Sevilla, Cordoba, Jaen og Almeria, alle i Spania, fall alle jødiske samfunn offer for folkemord. Familiar som omvendte seg til islam for å unngå å drepast, fekk barna tekne frå seg for omplassering.

For bare å sitere noe.

Og dermed stiller han det betimelige spørsmålet. Ville noen ha akseptert en tilsvarende fremstilling av europeiske erobrere og koloniherrer?

Kunne den europeiske koloniseringa av t.d. Sør-Afrika, USA eller New Zealand blitt skildra på denne måten? Lange lister med positive ord og vendingar om alt det gode europearane tok med seg? Om utvikling og sivilisasjon, om medisin og jernbanar, om sjukehus, bøker, skular osv. osv. mens urbefolkingane sine lidelsar ikkje vart nevnt med eit ord? Neppe. Den slag ville blitt rekna som propaganda og som ei hån mot alle drepne indianerar, maoriar, svarte afrikanerar osv. Norske lærebøker er her svært tydelege: europearanes overgrep og urbefolkinganes lidelsar er noko elevane skal få vita om. Noko anna ville vel vore både respektlaust og ei forteiing av historiske fakta?

Men altså ikkje når det var muslimar som var koloniherrar og europearar som vart koloniserte?

Hva er så grunnen til dette? Hvilken pedagogisk plan står bak?

Kvæven ligger på linja at dette er en slags bevisst propaganda og sensur som skyldes ønske om å påvirke norske barn til et positivt syn på andre kulturer og spesielt islam.

Nå kan eg sjølvsagt ta feil, men eg vil anta at mange som les dette, og som deler det norske skulesystemet sitt verdisyn og som har det same politiske grunnsynet som har forma den norske skulen, stilltiande er innforstått med at den propanganda og sensur eg her har peika på ligg som eit usynleg slør over delar av det stoff elevane får seg presenterte innan faga som her er nevnte. Likevel er det svært få som er kritiske. Tvert imot. Dei meiner stilltiande at denne sensur og propaganda er i ”det godes tjeneste” og difor bør fortsetja.  Er det ikkje nettopp det alle propaganda-apparat i verdshistoria har meint?

Jeg er ærlig talt ikke så sikker på at dette er grunnen. Jeg har som enkelte kan ha fått med seg liten sans for smak av konspirasjonsteorier. Jeg synes sjelden de er morsomme og de fører aldri til noe godt.

Da synes jeg nok det er mer nærliggende å se for seg dette som et uttrykk for en blanding av grov kunnskapsmangel, litt vel ofte knyttet til alle fordommer som festet seg i vårt kulturelle bakhode på 1800-tallet (slik noen skriver bøker om i blant), og det man ser som behovet for minneverdige og velmente vinklinger mot europeisk selvgodhet.

Ikke minst oppfatter man det som en del av skolens ansvar å motvirke fordommer.

Man ser det som et godt pedagogisk grep å peke på helter og skurker. Det tolerante muslimske Spania mot det forøvrig intolerante Europa. Den opplyste antikken mot den mørke middelalderen. Dogmer mot vitenskap. Kirken mot Galilei. 

Det handler kort sagt mer om blindhet enn bevissthet. Og alt i Den Gode Saks (TM) tjeneste.

For resultatet er altså at man i iveren etter å unngå fordommer mot andre kulturer ender med å forsterke gamle og/eller skape nye om vår egen kulturhistorie.

Norsk skole er ikke og vil aldri være nøytral. Men den bør bli flinkere til å formidle at den ikke er det, også fordi det alltid er mer spennende med lærere og lærebøker som ikke legger skjul på at de tar stilling.

Men det hadde vært hyggelig om skolen dempet spredningen av nonsens og nidviser.