Altså bare en lett oppvarming.
Men dette var som noen kan ha fått med seg altså bare en lett oppvarming. Den virkelige slakten legges ut i morgen.Fremskrittspartiets Per-Willy Amundsen reduserer ikke partiets ry for å spille på kunnskapsløshet og fordommer 16.12. i kronikken ”Hvorfor jeg er kritisk til islam”. Når han hevder at dette handler om hans tro på forskning og fornuft, på ”kunnskap, innsikt og et fritt ordskifte”, er det talende at han selv mangler kunnskap.
Amundsen bygger på lite annet enn fordommer og fiendebilder når han hevder at middelalderen var ”1000 år med undertrykkelse, kristenfundamentalisme og nepotisme” og at vår kultur heldigvis klarte å beseire dette basert på antikkens idealer – og da i rake motsetning til islam.
Dette er så langt unna middelalderforskningen at det er vanskelig å vite hvor man skal begynne. Tror Amundsen virkelig at en kirke som etablerte tradisjonen med universiteter og offentlige disputaser gjorde dette for å bekjempe innsikt? Vet ikke Amundsen at antikkens kunnskapstradisjon ble holdt høyt i hevd i den muslimske verden for tusen år siden og at senere endringer også skyldes politiske og økonomiske forhold, inkludert kolonialismen?
Skal man diskutere vilkårene for demokrati og menneskerettigheter i dagens ulike muslimske retninger, er minstekravet genuin innsikt i historien.
Når Amundsen snakker om ”antikkens fall for pavekirken” er han altså på villspor. Han bygger på 1800-tallsmyter som historikere i dag avviser. Tvert i mot tok kirker og klostre vare på verdifulle elementer i antikkens kultur under folkevandringenes nedgangstider til vikingtiden var over og universitetene kom fra 1100-tallet.
Hvis Amundsen mener at middelalderen ikke skilte mellom ”verdslige lover og befalinger hentet fra hellige tekster” kan vi tipse om Magnus Lagabøtes Landsloven fra 1274, for ikke å si Sættargjerden fra 1277.
Tilsvarende var det blant annet fordi ”pave- og kirkemakt” var en motvekt mot konger og keisere i middelalderen, sammen med håndverkernes laugsvesen, bysamfunn og universiteter, at vesten unngikk den type totalitære styrer som vi ser i andre kulturkretser. Vår tro på fornuften skyldes i stor grad også middelalderens universiteter.
Heller ikke Galilei-saken handlet om fornuft mot fundamentalisme, men om revirmarkering i kjølvannet av reformasjonen. At han ble idømt husarrest bidro imidlertid på sikt til å svekke kirkens autoritet.
Når paven etter hvert mistet makt handlet det imidlertid først og fremst om at nasjonalstatene ble sterkere. Etter hvert måtte 16-1700-tallets ”opplyste enevelde” gi tapt for en demokratiseringsbølge der også de med angivelig mindre opplysning kunne få bestemme. Midt i dette forsøkte embetsstanden i tillegg å motvirke dissentere og vekkelseskristne som Hans Nilsen Hauge.
I samme periode fikk også andre strømninger politisk kraft, som sjåvinistisk nasjonalisme, og "fornuftsbasert" rasisme og rasehygiene. Det er vanskelig å se alt dette som fremskritt.
Hvis Amundsens er opptatt av kunnskap bør han kort sagt ikke spre en historieløshet som legitimerer fordommer og fiendebilder.
10 kommentarer :
Jeg er helt enig med deg. Innlegget til Amundsen kan slaktes. Hele argumentasjonen hans bugger på feil fakta. Jeg skrev selv litt om dette på bloggen min lørdag.
Flott at flere melder seg på, bra skrevet!
Fikk du med deg Aftenposten i helga? God artikkel om myter om jula.
Gjorde dessverre ikke det...
Linke? Scanne? Sitere?
Og der fant jeg gårsdagens utgave på jobben.
Flott og overraskende balansert, selv om det trekker en halv smule ned at det hevdes at feiringen av Jesu fødsel "oppstod i romerriket på 300-tallet". Mens det altså greit kan spores tilbake til 200-tallet og før Saturnalia-festen ble utvidet til 25. desember.
Viktig tankevekker. Godt skrevet er det også. Fikk du konstruktiv tilbakemelding fra Aftenposten? Mulig å endre litt slik at du får den publisert der? Dette er et tydelig svar på en uklart utspill.
Nå skjønner jeg hvor du vil hen med å rette opp vanlige flåsete misforståelser og gamle myter, men jeg er ikke alltid like enig i hvilken vekt du gir til hvor "moderne" eller "vitenskaplige" disse kristne tenkerene skal ha vært. Det får så være.
(Og så skal jeg holde kjeft om hvor stotrende uenig jeg er i alt som har med teologi eller William Lane Craig å gjøre, men det er en annen debatt)
Jeg lurer derimot på om du har lest Kenan Maliks artikkel fra oktober, og eventuelt om du har kommentert den? (jeg så ikke noe i forbifarten)
http://kenanmalik.wordpress.com/2011/10/20/the-myths-of-christian-europe/
Det hadde uansett vært interessant å høre din "take" på det, i det minste for apolgetisme-kuriositetens skyld.
Øystein:
Tror ikke det hjelper gitt, har prøvd sånt før. Fikk bare et standardbrev - de får hundrevis av innlegg hver dag.
Antar det kommer andre som svarer ham i løpet av de nærmeste dagens, kan ikke tro at Aftenposten lar være å kritisere den type påstander grundig, selv om det muligens heller vil handle om hans bilde av islam.
Rune:
Det var vel ikke en artikkel jeg synes var veldig god. Den baserer seg på og bygger såpass opp under myter at det er tydelig at dette ikke er skrevet av noen med inngående kjennskap til historien.
Tror vel jeg har tatt opp det meste her i "Da jorden ble flat" og kan ikke akkurat sitere hele kapitler, men skal sitere litt siden han trekker fram Tertullian og Basilios og så hopper fram til 1200-tallet der
Christian Europe rediscovered the Greek heritage, and in particular Aristotle, in the thirteenth century, a rediscovery that helped transform European intellectual culture. It inspired the work of Thomas Aquinas, perhaps the greatest of all Christian theologians, and allowed reason to take centre stage again in European philosophy. But how did Christian Europe rediscover the Greeks? Primarily through the Muslim Empire.
OK, jeg siterer meg selv:
"Det sterke ønsket om heller å forkynne nåde enn bedrive naturfilosofi, fikk for eksempel Tertullian (160-230) til å avvise dialog mellom gresk filosofi og kristen tro med det retoriske spørsmålet ”Hva har Aten å gjøre med Jerusalem?”. Samtidig var han mer subtil, og i større grad tilknyttet datidens naturvitenskap, enn sitatet kan høres ut som. Hans oppgjør var ikke mot det vi i dag ville kalle vitenskapelige forestillinger, men mot troen på at sol, måne og planeter var guddommelige, levende vesener.
I møtet med dette nølte ikke Tertullian med å ta i bruk astronomiske argumenter og retorisk snert. Siden himmellegemene hadde en fast orden og fulgte geometriske baner, stod de tydeligvis under streng kommando, og kunne dermed ikke være særlig guddommelige av seg . Spreke guder oppførte seg ikke slik.
I stedet for å oppfatte Tertullian og senere tenkere som Basilios den store (330-70) som antifilosofiske, er det mer riktig å se dem som uttrykk for en alternativ filosofi ut fra det de så som bibelske prinsipper.
Det er til og med slik at et av utsagnene om ofte tillegges Tertullian - ”Jeg tror fordi det er absurd” - egentlig er et feilsitat fra 1600-tallet.
Vi ser den samme måten å tenke på hos den av kirkefedrene som skulle få størst betydning i første del av middelalderen. Augustin (354-430) gikk heller krasst og kritisk ut mot de som snakket tøv om vitenskap, ut fra Bibelen.
'Vanligvis vet til og med de som ikke er kristne noe om jorden, himlene og de andre elementene i denne verden, om stjernenes bevegelser og baner, og til og med om deres størrelse og posisjoner i forhold til hverandre. De kjenner til at formørkelsene av sol og måne kan beregnes, de kan årets og årstidenes syklus, de vet hva slags dyr som finnes, hvilke busker, steiner og så videre, og denne kunnskapen holder man for å være sann ut fra fornuft og erfaring. Da er det en skammelig og farlig sak om en ikke-troende hører en kristen som taler tull om disse emnene ut fra skriften.'"
Når det gjelder dette med gresk kunnskap og oversettelsesarbeid var ikke dette helt ukjent før 1200-tallet. Alt (med unntak av det som gikk tapt ved ulykker og slik) var jo bevart i Bysants og hos syriske kristne som oversatte dette til arabisk (den fremste av oversetterne var Hunayn Ibn Ishaq, 809-873, også kjent som Johanittus) og en god del i vesten i latinske kommentarer.
Da man fra slutten av 1000-tallet (altså ikke 1200-tallet) fikk mer direkte tilgang til Aristoteles skapte ikke det en fundamental endring. Grunnen til at dette ble tatt godt i mot var tvert i mot at man var svært mottakelig for og interessert i stoffet, takket være en mange hundreårig eksisterende kristen intelektuell tradisjon. Samtidig falt dette sammen med slutten på vikingtiden, noe som ga større økonomisk armslag og rom for å bygge opp universiteter og en mer systematisk lærdomstradisjon enn i den muslimske verden.
Jeg kommer forøvrig til å trekke fram noe om dette med greske skrifter i morgen hvis jeg rekker, basert på en norsk historiker som skrev et litt oppgitt leserinnlegg om denne myten i forrige nummer av Levende Historie.
Det kar vera freistande å vri litt på orda til Johan Sverdrup: «...i det Øieblik, at al Magt og Kraft samles her i denne Sal...» slik at dei høver for Frp: «I det Øieblik, at al Fåkunne og alle Fordomme samles her i dette Parti...».
Legg inn en kommentar