Da snur vi kompasset mot annen historisk dokumentasjon, nærmere bestemt i retning tråden vi nylig begynte om Kløkt og cliffhangere, eller tegneserier som det kalles.
Hvis det forsatt er tvil om hva som er best av tegne- og TV-serier, kan vi spe på med flere eksempler enn Johnny Hazard. For selv om dette er en tettpakket actionserie som stiller TV-serier fra 40- og 50-tallet i skyggen (dog må vedgås at Gunsmoke og Peter Gunn til tider nesten kan yppe seg litt), finnes langt bedre avisstriper.
Vi skal etterhvert skotte mot andre, men i dag er tiden kommet til å løfte frem Russ Manning (1929-1981).
Nå har vel ikke Tarzan-seriene (som er noen meter bedre enn bøkene og altså stort sett noen kilometer bedre enn filmene og TV-seriene) akkurat manglet gode tegnere og manusforfattere, men det er og blir noe eget med Manning.
Få tegnere har klart å skape mer eventyrlige settinger, fantasieggende fortellinger eller dynamiske handlinger, enten vi snakker om Brødrene av spydet (som også gis ut i praktutgaver i disse dager), Robotkjemperen Magnus (som ble gitt ut for noen år siden, dessverre ikke i trykkekvaliteten Sci-fi-serien fortjener), eller de få månedene han fikk med å tegne Star Wars før han døde så alt for tidlig.
Siden hans serier ikke kan avfeies med et par pennestrøk og flere altså er i ferd med å komme i noen kilo praktfulle utgaver, kan vi gi noen eksempler på dramaturgien.
Denne gang handler det om naturkreftene, neste gang skal vi kjempe mot noe som er enda farligere, politiske krefter.
Etter noen nervepirrende øyeblikk blant Atlantis etterkommer i den bortgjemte ruinbyen Opar, har Tarzan og Jane kastet seg ut i en elv for å slippe unna den ikke helt milde mannlige delen av byen og deres ikke helt joviale jaktgorillaer.
Men så var det dette med asken og ilden, noe avisstriper trives med i omgangen med daglige cliffhangere på vei mot den store hver lørdag.
Nei, det kan ikke bli mer dramatisk, bare mer dynamisk.
Og så var det lørdagen:
Noen lesere klarte nok likevel å puste ved tanken på at søndagen var tiden for Mannings helside i farger, med en annen fortsettelsesserie om Tarzan.
Selv om også den også sluttet med en cliffhanger - som det tok en uke å lø
2 kommentarer :
Jeg minnes de tider da Mannings Tarzan-striper ble publisert i Fantomet. Gode minner, selv om de var i farger.
Opplegget var at dagsstripene var i sorthvitt og søndagssidene i farger. Så tegnet han også albumserier i farger og så ble vel etter hvert dagsstripene ombrukket, forkortet, fargelagt og gjort til heftefortellinger uten poenget med daglige cliffhangere.
Legg inn en kommentar