I 2010 hadde jeg gleden av å være spaltist i det gode blad Det gode liv med noen ... gode artikler om nyheter innen hverdagsteknologi.
Siden jeg fikk oppgitt at målgruppen var lettere teknologikløner over 50, ble innfallsvinkelen deretter, altså enkel, oppmuntrende og forklarende.
(Les videre her)
Nummer 1 - 2010 inneholder ikke bare utilbørlig produktplassering, men en spådom som viser at vi har med en sann profet å gjøre.
Be very afraid.
Bok på skjerm
– lesebrett er kommet for å bli
– lesebrett er kommet for å bli
Fullt i bokhyllene? Er engelske bøker greit? Liker du å prøve ut nye ting? Da er det ingen grunn til å nøle lenger. Bok på skjerm, lesebrett som det er blitt hetende (eller lesefjøl, kjært barn har mange navn), er ikke lenger bare for spesielt interesserte. Eller tekniske genier.
Særlig ett av produktene er blitt en suksess, fordi det er så enkelt å bruke. Vi snakker om Kindle, produktet som selger mest på Amazon.com for tiden.
Hva er så fordelene? Er det noe for meg?
For det første sparer jeg plass. Den minste Kindle-typen kan romme over tusen bøker.
For det andre sparer jeg penger. Elektroniske bøker koster i snitt 60 prosent mindre enn på papir. Eldre bøker er priset lavt, og forfattere som Dickens kan noen steder finnes gratis.
Selv kjøpte jeg en samling av 29 bøker av en av mine favorittforfattere, for under $10, første minuttet.
Når dette skrives er forøvrig prisen for billigste Kindle $259, rundt 1500 kroner (pluss porto fra USA). Jeg får da en skjerm på størrelse med en pocketbok, rundt 15 cm. Legger jeg på $30, får jeg også et praktisk etui i lær.
Og så er den mulig å lese nesten overalt, selv på stranden. I stedet for PC-skjerm, utnytter Kindle en form for elektronisk blekk. Den er i sorthvitt og oppleves som en bok, men jeg jab ikke lese under dyna. I hvert fall ikke uten lommelykt.
Det hjelper godt at tekststørrelsen kan stilles trinnvis og bokstavene tilpasses synet.
Med lesebrett kan jeg bære et bibliotek. Jeg trenger ikke fylle kofferten med bøker. Vekten holder seg på noen hundre gram. For å være på den sikre siden, bør jeg imidlertid bestille bøkene hjemmefra. De kommer trådløst, stort sett på under ett minutt, uten at jeg trenger å ha mobilabonnement. Siden Amazon har en avtale med mobiloperatører i Europa, kan bøker og aviser lastes ned uten å betale ekstra for overføringen.
Det samme gjelder aviser. Liker jeg New York Times, kan jeg få den før den kommer ut i USA. Riktignok uten bilder, men det er kanskje ikke derfor folk leser akkurat den avisen.
Nå er det ingen grunn til å tro at Kindle er siste ordet i lesebrett. Hvis jeg leser mest norske bøker, bør jeg vente noen måneder til en norsk standard er på plass. Bokbransjen har lovet tusen norske titler i 2010. Mye tyder at norske bøkene kan leses på alle plattformer, bortsett fra Kindle (siden formatet synes å bli ePub). Her er det bare å følge med, dette vil bli omtalt i avisene.
Nå er det også andre svakheter ved Kindle, og ikke kun at jeg fristes til å kjøpe vel mange bøker. Siden det følger med kun amerikansk strømkontakt, må jeg enten bruke adapter eller lade den via USB mot PC. Det går mye strøm hvis den står på trådløs, så skru av den funksjonen når du ikke skal bestille bøker.
Foreløpig trenger jeg ikke å bekymre meg for å måtte kjøpe bøkene mange ganger. Er de først kjøpt fra Amazon, er de mine. Jeg må altså ikke kjøpe på nytt, bare fordi jeg får en ny Kindle. Men det er ikke direkte ideelt å være avhengig av bare én leverandør.
På den minste utgaven er det dessuten litt plundrete å lese tekst med figurer og tegninger. Riktignok kan det hjelpe at jeg kan snu bildet på skjermen sidelengs, når det er breddeformat. Men siden skjermen er sorthvitt og med oppløsning egnet for tekst, er det ingen grunn til – eller mulig – å bestille rikt illustrerte billedbøker.
Selv om Kindle er god nok for mange formål, er det selvsagt ikke nødvendig å ta i bruk denne eller andre fra første generasjonen av praktiske lesebrett. Det vil komme nye utgaver, bedre og billigere. Slik er det nå engang at elektronikkbransjen fungerer. Noe er alltid på gang. Kanskje kommer lesebrett med farger allerede neste år.
I mens leser jeg gjerne bøker i sorthvitt.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar