Vassnes på villspor

Da kom det likevel et innlegg fra min side i Klassekampen i sommer, basert på disse mer utdypende hjertesukkene om Bjørn Vassnes' omgang med historien.

Dermed er følgende på trykk i dagens utgave:

 På villspor i historien

Som en av Norges bedre vitenskapsjournalister har Bjørn Vassnes ofte interessante og kunnskapsbaserte perspektiver. Dessverre forhindrer det ham ikke fra å falle for myter, som i Klassekampen 27. juni.

Foranledningen er utstillingen «Sultans of Science» som prisverdig løfter fram hvordan naturfilosofi og teknologi i deler av middelalderen ble støttet av islamske ledere. Men at det er viktig å kaste lys over denne delen av historien betyr ikke at vi trenger å kaste mørke over det som Vassnes ser som den kristne historien.

Hadde han vært like opptatt av historieforskning som naturvitenskap ville Vassnes visst at faghistorikere ikke betegner middelalderen som «Tusen år med mørketid». Dette tilhører den mer tabloide delen av populærvitenskapen. Det handler ikke om forskning, men om polemikk fra 1800-tallet som henger igjen i bestselgere som Freeman, Boorstein og tilsvarende.

Vassnes er på kollisjonskurs med kildene når han utbasunerer at «Den hellenistiske kunnskapsarven ble systematisk ødelagt etter at kristendommen ble statsreligion, blant annet ved at biblioteket i Alexandria (datidas store kunnskapsbase) ble rasert og mange av forskerne der drept. Og i løpet av tusen år ble ikke et eneste vitenskapelig eksperiment utført! Kirkefedrene, med den «opplyste» Augustin i spissen, sa nemlig klart fra at alt man burde vite, sto i Bibelen».

Siden Vassnes er så sikker at han formulerer seg med utropstegn, er det naturlig å tenke at han på ramme alvor tror at det er slik fagspesialister konkluderer. Skal han utfordre vitenskapshistorikere som Brooke, Grant, Hannam, Lindberg, Numbers, Russell osv. skal han imidlertid få litt av en jobb med å omtolke eller fjerne historiske kilder.

For leser vi dem, får vi stort sett et motsatt bilde. Biblioteket i Alexandria ble rasert over mange hundre år – ingen kilder legger skylden på kristne. Den naturfilosofiske kunnskapsarven var i stor grad tilgjengelig i andre biblioteker. Den ble under skiftende betingelser med noen unntak berget av kristne keisere og konger, klerikale og klostre, tross nedgangstider, pest- og invasjonsbølger. Nettopp takket være dette kunne så mange av de greske tekstene oversettes til arabisk og de latinske være tilgjengelige i vesten. Vi finner omtale av teknologiske og vitenskapelige eksperimenter, enten vi ser på 500-tallet, 900-tallet eller 1200-tallet. Augustin avviste ikke naturfilosofien med at alt man burde vite sto i Bibelen. Tvert imot kritiserte han dem som lot sine bibeltolkninger overstyre det man visste ut fra empiri og fornuft, slik vi kan lese i hans De Genesi ad litteram.

Over så lang periode som tusen år finnes det selvsagt nyanser og disputter, men de leder ikke til den type svart-hvitt-verden vi ser hos Vassnes. Hans omtale av utstillingen på Teknisk museum understreker behovet for tilsvarende opplysning om den europeiske middelalderen.

Det vil ikke overraske om det kommer et svar på dette en av de nærmeste dagene. Altså kan det bli litt varmt i juli likevel.