Nevnte jeg at de går igjen?
Dette handler om alt fra hvilke guder, helter og generelt sett mytologiske skikkelser som var malen man konstruerte Jesus etter, via hvilke historikere som burde ha skrevet om ham om han hadde eksistert, til kristnes rulleblad gjennom historien.
Felles for listene er at de ikke bygger på normal historieforskning. De handler ikke om research, men om retorikk. De er ikke laget av fagfolk, men av aktivister.
Likevel spres de altså som nøytrale fakta, dels på nettsteder som ikke er spesielt nøytrale, dels på nettsteder som tror de er det. Og de farger debatter på så mange måter.
Vet man at gudstroende i alminnelighet og kristne i særdeleshet er en eneste lang historisk ulykke, er det ingen grunn til engang å se på argumentene de kommer med. Tror man at det å akseptere selv det minste poeng eller premiss i ett gudsargument er første steg på veien til Sharia, er man ikke spesielt interessert i argumentet eller å akseptere det som tross alt seriøst.
Noe som ikke forundrer meg mange smulene.
Dermed er det interessant å se hvor feil eller tendensiøst mange oppfatter historien, ikke minst takket være lister vi har vært inne på før. Og som altså er imøtegått i årevis, både i lengre bøker (der jeg pussig nok har lett for å anbefale Da jorden ble flat - mytene som ikke ville dø) og i kortere oversikter.
La oss ta bare ett eksempel, siden det ikke er med i omtalte bok.
Det handler om året 448 og angivelig brenning av alle hedenske bøker.
448: Book burnings Theodosius II (401-450) orders burning of all non-Christian books.Dermed formidles og forsterkes forestillingen om at kristne var redd for antikkens lærdom og fanatisk ødela all kunnskap som gikk dem i mot. Noe som selvsagt vil bli tilfellet om kristne igjen skulle komme til makten, siden kristne altså egentlig, innerst inne, er som Taliban, eller verre.
For det viser jo disse listene. Derfor er det best å stemme på partier uten kristne, altså Rødt.
Hva er så realiteten? Gjør vi noe som de som lager slike lister sjelden gjør, altså stikker nesen inn i støvete historiebøker (som Marrous A History of Education in Antiquity og kildene den er basert på), oppdager vi som så ofte med disse listene at det motsatte er tilfellet.
I stedet for å brenne alle ikke-kristne bøker etablerte Keiser Theodosius 25. februar i 425 universitetet eller rettere sagt Pandidakterion i Konstantinopel der formålet nettopp var å undervise spesifikt i antikkens kunnskap, som også ved middelalderens universiteter.
Læresetet var statsfinansiert med 31 professorer i juss, filosofi, medisin, artimetikk, geometri, astronomi, musikk og retorikk.
Det forble med unntak av en større reorganisering på 800-tallet stort sett uendret i nesten tusen år gjennom pestbølger, beleiringer og invasjoner.
Det var kort sagt gjennom kristensponsede steder som dette at vi har klart å vare på antikkens lærdom.
Selv om det er sjelden å se noen nevne slikt på ... nøytrale nettsteder.
Ingen kommentarer :
Legg inn en kommentar