Eller, rettere sagt, deler av det kom inn.
Det er gjerne slik i redaksjoner at man har behov for og rett til å forkorte innlegg. Noen ganger fungerer det bra, andre ganger ikke.
Valget mellom å få inn et forkortet innlegg og ikke noe innlegg er ikke alltid så vanskelig.
Dermed er det mer av nysgjerrighet når jeg spør om det forkortede innlegget står på egne bein. Blir noe hengende i lufta? Virker det sammenhengende?
Først innlegget, slik det kom på trykk:
Galileo-kortet
Det er dessverre vanskelig å ta klimaskeptiker Oddbjør Heinem på alvor når han bruker det som ofte kalles for Galileo-kortet.
Dette er en måte å argumentere på som i generasjoner har kjennetegnet dem som hevder seg å forstå vitenskap bedre enn forskere flest, enten de har trodd på alternativ medisin eller konspirasjonsteorier. Imidlertid er det en logisk feilslutning. At Galileo møtte motstand viser ikke at noen som møter motstand i dag, har rett.
Nå kan man si mye om medias fremstilling av vitenskap, men i alle fall viser ikke dette at Heinems innsyn og perspektiv rekker langt. For det første hadde middelalderkirken ingen mulighet til å forfølge disse personene, siden de levde lenge etter middelalderen. For det andre ble verken Kopernikus eller Kepler forfulgt av Kirken for noe som helst.
Galilei døde som en tilgitt synder, god katolikk som han var. Selv om han på sine eldre dager ble dømt til husarrest, hadde hans modell av solsystemet en fundamental svakhet. Ja, solen var i sentrum, men Galileo holdt seg til at planetene gikk i sirkelbaner. Dermed stemte ikke observasjonene med modellen, siden den altså var feil.
Skal vi først sammenligne Galilei med noen, er det enklere å peke på en som holder hardnakket fast på en feilaktig modell, i strid med observasjoner og til tross for at bedre er publisert, som med Keplers beregninger av ellipsebaner i Astronomia Nova fra 1609.
Nå frikjenner ikke dette i seg selv Vårt Land eller andre for til tider å snakke seg unna at temperaturstigningen synes å ha stanset opp de seneste årene, eller for å undervurdere usikkerheter i prognosene. Ingen er tjent med en uklar eller ufullstendig argumentasjon i klimadebatten.
Men skal vi ha en god debatt, kan vi ikke trekke Galileo-kortet.
Så innlegget, slik det ble skrevet. Det som er fjernet over er satt i kursiv og klammeparentes.
Galileo-kortet
Det er dessverre vanskelig å ta klimaskeptiker Oddbjør Heinem på alvor når han bruker det som ofte kalles for Galileo-kortet.
Dette er en måte å argumentere på som i generasjoner har kjennetegnet dem som hevder seg å forstå vitenskap bedre enn forskere flest, enten de har trodd på alternativ medisin eller konspirasjonsteorier. Imidlertid er det en logisk feilslutning. At Galileo møtte motstand viser ikke at noen som møter motstand i dag, har rett.
[Heimen kan ikke vente å få gjennomslag når han skriver at Vårt Land og andre som støtter det rådende synet i klimadebatten slår seg «saman med ei mengd utilgjevne syndarar i vitskapshistoria: Middelalderkyrkja i forfylgjinga av Kopernikus, Bruno, Kepler og Galilei, og tradisjonsetablerte legar i kampen mot Semmelweiss. Og i alle fall når det gjeld mediefolk: Lengre rekk ikkje det vitskaplege innsynet og perspektivet».]
Nå kan man si mye om medias fremstilling av vitenskap, men i alle fall viser ikke dette [sitatet] at Heinems innsyn og perspektiv rekker langt. For det første hadde middelalderkirken ingen mulighet til å forfølge disse personene, siden de levde lenge etter middelalderen. For det andre ble verken Kopernikus eller Kepler forfulgt av Kirken for noe som helst.
[For det tredje viser kildene at Bruno ble henrettet for magi, heresi og spionasje. Men han drev ikke naturvitenskap. Ikke forstod han seg særlig på matematikk, og ikke grunnga han sine teorier om stjernene som guddomsvesener i empiri. Det er heller ikke mange som gir ham rett i det synet i dag, selv om han altså avgjort møtte motstand.]
[For det fjerde døde] Galilei [døde] som en tilgitt synder, god katolikk som han var. Selv om han på sine eldre dager ble dømt til husarrest, hadde hans modell av solsystemet en fundamental svakhet. Ja, solen var i sentrum, men Galileo holdt seg til at planetene gikk i sirkelbaner. Dermed stemte ikke observasjonene med modellen, siden den altså var feil.
Skal vi først sammenligne Galilei med noen, er det enklere å peke på en som holder hardnakket fast på en feilaktig modell, i strid med observasjoner og til tross for at bedre er publisert, som med Keplers beregninger av ellipsebaner i Astronomia Nova fra 1609.
Nå frikjenner ikke dette i seg selv Vårt Land eller andre for til tider å snakke seg unna at temperaturstigningen synes å ha stanset opp de seneste årene, eller for å undervurdere usikkerheter i prognosene. Ingen er tjent med en uklar eller ufullstendig argumentasjon i klimadebatten.
Men skal vi ha en god debatt, kan vi ikke trekke Galileo-kortet.
Nå skal ikke jeg holde hardnakket fast på det opprinnelige innlegget, ikke minst når observasjoner viser at et annet, muligens bedre og i hvert fall kortere, ble publisert. Men hva tenker de selvsagt helt nøytrale lesere av Dekodet?
Var det som kom på trykk forståelig? Rimelig oppegående?
Eller bare enda et eksempel på en usammenhengende lekse fra en av disse kroniske kranglefantene som uheldigvis har fått redaksjonens adresse?
1 kommentar :
Hei Bjørn Are
Jeg leste Vårt Land i går og ditt innlegg uten å ha lest innlegget du svarte på. Da hang nok ditt litt i lufta, og jeg ser at med det lille sitatet fra den opprinnelige artikkelen hadde det blitt mye lettere å forstå hva du egentlig argumenterte mot.
C'est la vie når det gjelder aviser!
Legg inn en kommentar