fredag 5. august 2011

Fristende feillesninger

Etter en uke på Kreta og noen numne dager før avreise må det tilstås at det klør i en og annen finger etter å bruke andre tastatur enn mobilens.

Det blir ikke bedre av at det ikke akkurat mangler temaer å skrive om for tiden.

Heldigvis er det kommet såpass mange vettuge bidrag i kjølvannet av bomben og massakren at det er liten grunn til å gjenta eller konkurrere med så mye av dette. Det beste fra blogger og aviser er da også blitt delt av mange på Facebook og Twitter de seneste par ukene og vil sikkert fortsatt bli det (Oppdatert 20:05 - Et bredt utvalg av dette finner du her).

Men siden den antijihadistiske bloggeren Fjordman, "Breiviks forbilde", har stått fram i dag etter mange rykter og avskyelige outinger (feilaktige selvsagt) om hvem han er, kan vi begynne med noen refleksjoner i den retningen.

Ikke minst siden noe av det han har tatt opp i enkelte av sine skrifter er ting flere enn konspirasjonspushere kan støtte, i hvert fall et stykke på vei. Det setter i det hele tatt litt støkk i noen og enhver når man drar kjensel på egne temaer hos personer knyttet til ekstremistiske meninger.

Og da mener jeg ikke på noen måte likheter i retorikk eller fiendebilde eller politisk ... analyse eller ordvalg om grupperinger eller den heller grandiose konspirasjonen om Eurabia og resten av det islamofobiske tøvet.

Man skal kort sagt mangle atskillig gangsyn og tolkningsevne for å se paralleller. Det kan ikke være veldig vanskelig å se mine ganske så klare og konsise brodder mot alskens konspirasjonsteorier, fiendebilder og fobier, for ikke å si teokratier og totalitære tenkesett. Det blir ikke likere av mangelen på fokus på innvandring eller i det hele tatt omtale av en angivelig stor og overhengende "islamsk fare". 

Samtidig er det ikke til å komme fra at vi er flere med en historieinteresse.  Fjordman og undertegnede har likevel tydeligvis lest svært mye forskjellig stoff (eller mye likt på svært forskjellige måter) og dermed havnet på hver vår side i spørsmålet om Eurabia-våset.

Men når det gjelder seriøs middelalderhistorie er vi nok et stykke på vei enige.

Dermed blir det dess mer beklagelig at noe av dette er blitt del av det syke surret i Anders Behring Breiviks manifestmøl. Ikke fordi det er noe galt med stoffet i og for seg, men siden det i noen øyne følgelig og forståelig får et negativt stempel.

Vi snakker mer presist om kapittel 1.23 i 2083 (side 244-252) der ABB gjengir Fjormans artikkel Western vs. Islamic Science and Religion som bygger på høyst seriøse, alminnelige og anerkjente akademikere som Lindberg, Grant og Huff om forskjeller og likheter mellom naturfilosofiens ("vitenskapens") vekstvilkår i islamske og kristne kulturkretser i ulike perioder.

Og der konklusjonen er at det ikke kun er tilfeldigheter eller bedre våpen som førte til at den vestlige kulturkretsen fikk mer bærekraftig teknologi og naturvitenskap.

Som altså er av de tema jeg stadig har berørt. Med unntak av noen typiske Fjordmaniske spytt og spark (bl.a. i de siste par avsnitt) er ikke dette veldig fjernt fra enkelte av mine bøker eller artikler, intervjuer eller innlegg, enten vi snakker i Aftenposten, forskning.no, Vårt Land eller Humanist.
Seriøs bok om islams positive betydning.

Mens det i motsetning til meg ganske så opplagt brukes, dels underforstått eller mellom linjene, for å vise hvor logisk og legitimt, religiøst og rasjonalistisk rett, det er å ... bekjempe islam, "vitenskapens fiende". 

Dette fører til det viktige spørsmålet om hvordan normal og nøktern forskning kan misoppfattes eller misbrukes av ekstremister for å gi galskap et ferniss av klokskap.

Eller rett og slett bli avfeid fordi forskningen er blitt brukt eller i det minste plassert i monstermanifestet.

Det hele blir muligens ikke bedre for en som nylig var ute med en bok om myter om europeisk historie, når det fremkommer at Fjordman har liggende et manus om det samme - selv om det er tvilsomt om det er stor likhet.

Mye tyder dermed på at det kan bli mer enn noen anelser behov for å være ekstra tydelig når man skriver om islam, europeisk historie og/eller middelalderen fremover, eller tar noen oppgjør med myter om kirken og vitenskapshistorien. 

Ikke minst kan det bli enda mer viktig å påpeke hva man ikke sier.

Det er i overkant slitsomt å ta bokstavelig utsagn som "først når du forteller meg hva du har lest, forstår jeg hva jeg har skrevet". Men det er likevel blitt uønsket tydelig at det noen ganger er klokt å gardere seg mot fristende feillesninger, selv om det er umulig å forutsi eller forstå alle.

7 kommentarer :

Håvard sa...

Synes du har en sober refleksjon rundt dette, Bjørn Are. I tiden framover er det nok en god ide, som du selv er inne på, å nøye presisere hva du tar avstand fra når du presenterer stoffet.

Men slutt for all del ikke med det du driver med! Tvert i mot synes jeg du skal være mer frimodig enn noen gang å fortsette den linjen du kjører. Er det noe vi trenger mer av nå, er det forskningsbasert og grundig analyse av kirkehistorie, teologi og samfunn.

Ser fram til mange spennende, opplysende og ikke minst morsomme innlegg fra deg framover!

Håvard sa...

En ting til, som jeg kom på i farta: Et viktig moment å ta med seg er at jeg tror vi i Fjordman-saken også ser forskjellen på å blogge anonymt og under fullt navn, slik du gjør (og slik det bør være)

Fjordmans anonymitet har sannsynligvis ført til at han har hatt færre filtre og ytret seg mer ekstremt.

Anonymiteten hans har nok også ført til at han ikke har blitt fanget opp i den større samfunnsdebatten - han er blitt tatt mindre seriøst. Da har han heller ikke blitt møtt med seriøs motstand.

Geir sa...

Du sier: det islamofobiske tøvet.

Dette er et retorisk knep som brukes for å kneble meningsmotstandere, det å avfeie det de står for som tøv.

Kan du fortelle meg hvorfor det er tøv å være redd for Islam? Hvorfor det er noe tøv?

Hvorfor denne voldsomme retorikken?

Geir sa...

Bjørn Are, kan du kommentere dette, et utdrag fra et stort arbeid du kan finne på nettet, spesielt Tyrkias holdning til dette i dag:

Statistics Of
Turkey's Democide
Estimates, Calculations, And Sources*

By R.J. Rummel

The infamy of executing this century's first full scale ethnic cleansing belongs to Turkey's Young Turk government during World War I. In their highest councils Turkish leaders decided to exterminate every Armenian in the country, whether a front-line soldier or pregnant woman, famous professor or high bishop, important businessman or ardent patriot. All 2,000,000 of them.

Democide had preceded the Young Turk's rule and with their collapse at the end of World War I, the successor Nationalist government carried out its own democide against the Greeks and remaining or returning Armenians. From 1900 to 1923, various Turkish regimes killed from 3,500,000 to over 4,300,000 Armenians, Greeks, Nestorians, and other Christians.

This wholly genocidal killing is difficult to unravel. During this period Turkey fought five wars, forcefully changed governments several times, endured major revolutionary changes, and was occupied by foreign powers. Suffering deportations, famine, exposure, war, genocide, and massacres, millions of Turkish Moslems, Armenians, Greeks, and other Christians died.

Moreover, current Turkish governments utterly reject any claim that Turkey committed genocide, and scholars specializing in the study of Turkey must avoid the topic or follow the Turkish official line if they hope to do research in the country.

Iroh sa...

En fobi er en irrasjonell frykt.

Troen på konspirasjonen om Eurabia osv. er irrasjonell, og kan derfor kalles islamofobisk vas.

En rasjonell og faktabasert frykt er noe ganske annet.

Og det er noe ganske annet igjen å ha politiske meninger om Islam, der man for eks. er uenig i mye av det muslimer praktiserer i dag, uten å derfor være redd for det store flertallet av fredelige muslimer.

Bjørn Are sa...

Iroh:

Dette er helt korrekt og jeg mistenker at vi kan være atskillig på linje her.

Bjørn Are sa...

Geir:

Det synes dessverre som om du har fulgt ganske dårlig med på hva jeg har tenkt og ment de seneste par tiårene, ikke minst når det gjelder hva jeg linker til av blogger og hvilke miljøer og sammenhenger jeg beveger meg og bidrar i.

Ikke minst gjelder dette mine tanker om ulike typer muslimske retninger, ikke minst siden jeg har vært i Tyrkia en rekke ganger fra 1987 og utover, og holdt flere foredrag om landets historie (spesiell fokus på Bysants, men med ett og annet om den senere historie også), samt om islam.

Folkemordet på Armenia er av de store og uhyrlige skamplettene i Tyrkias og menneskehetens historie, med 1-2 millioner døde. Ansvaret hviler spesielt på datidens ledere (altså av den ungtyrkiske sentralmakten etter at det ottomanske riket var gått i oppløsning, samme gjeng som etterhvert etablerte (offisielt sett) et sekulært styre i Tyrkia), men også på de nåværende som skremmende nok ikke vil erkjenne greiene.

Jeg har fulgt ganske næye med på dette, som f.eks. Bård Larsens analyser i ulike sammenhenger (som i Humanist og Dagbladet - http://www.dagbladet.no/kultur/2008/06/15/538228.html).

Jeg tror jeg er av de mindre naive på feltet, men det betyr ikke at jeg dermed skal la være å kalle enkelte typer påstander for islamofobisk tøv.