Nice så det suser

Disse remasterne er sensasjonelt bra. Altså bare å dobbeltklikke på behørige knapper eller løpe til Platekompaniet og denslags.

Siden EMI imidlertid ikke er i nærheten av å nevne hvilke svært så vellykket nye og remastrede album vi snakker om (markedsføring synes å være noe ukjent hos den gjengen), kan vi hjelpe i nødens stund med å omtale titler og si litt kort om innholdet for eventuelle uinnvidde (med andre ord den type ignoranter og glade amatører som EMI ikke satser på).

Det dreier seg rett og slett om

- en hittil uutgitt konsert fra Fillmore East i desember 1969

- en utvidet versjon av Elegy

- en superutgave av det legendariske Five Bridges-albumet

- en flott utgave - også den med bonusspor - av samlingen av tidlige jazz/prog/psykedeliske overtyrer på Autumn 1967 And Spring 1968.

For å si det med BBC:

"In May 1967 a group exploded onto the British music scene that would play a significant part in pioneering a new genre of rock music whilst creating some of the most original and exciting works of the ensuing three years. The Nice would go down in history as one of the most exciting live acts of their age and as the creators of a series of excellent albums that would fuse the worlds of rock and classical music, taking in elements of Jazz, Psychedelia and Rhythm and Blues on the way, effectively spawning the genre of "Progressive" rock in their wake."

Da kan vi i grunnen ganske trygt si say no more.

Skulle det fortsatt likevel være noen tvilere der ute kan vi jo gi først et eksempel på deres lyriske side.


Og deres noe mer aggressive America, ikke en tilfeldig tittel fra året der både Martin Luther King og Robert Kennedy ble skutt.

Seks ting du tenker feil om Galileo

For de som måtte våge å se i den historiske kikkerten anbefales denne presentasjonen av seks typiske myter om Galileo.

Så får enhver vurdere for seg selv hva det har betydd at disse mytene fortsatt synes å være sentrale sannheter i norske skoler, med det gode formål å lære elevene hvor viktig det er å tenke kritisk.

Og det er ikke for sent å lese Erling Rimehaugs glimrende artikkel om Galileo her.

Selv om det muligens har falt ut en setning om at Galileos modell ikke stemte bedre med observasjonene enn den gamle greske modellen, fordi han i motsetning til Kepler hevdet at planetene beveget seg i sirkelbaner om sola.

Oppfylte ikke minimumskravet

Koblingen mellom religion og skattesnyteri er ikke direkte ny. Fortellingen om den amerikanske bankmannen som forsøkte å utnytte systemet overrasker derfor ikke storligen.

Men skal man gjøre dette, gjelder å vise at man oppfyller minstekravet til bevegelsen man går inn i. Vi siterer fra Chicago Tribune.

This is the story of Chicago banker George Michael, who lives in a gorgeous $3 million mansion in Lake Bluff. Being a man of logic and finance, he didn't much like his $80,000 yearly property-tax bill.

So he found an Internet outfit called the Church of Spiritual Humanism. According to the church's Web site, it's not big on faith, but it's all about reason:

"If you agree that Religion must be based on Reason, you can be ordained right now for free, and be still able to practice your own religious traditions by simply clicking the button below:

"ORDAIN ME."

And lo, Michael clicked "Ordain Me," and it was done.

Skal man første melde overgang til de fornuftstroende, hjelper det nok å ha litt mer i bagasjen enn Michael.

Michael's evidence that his mansion was a church included a copy of his snazzy Internet clergy ID card, which authorizes him to "perform all duties of the clergy including marriages, baby namings, invocations and all manner of religious ceremonies."

He also included a photograph of the home depicting a suspicious-looking cross on the exterior wall of the mansion. The photo appeared a tad askew.

"This equal-sided cross was drawn on the photograph with a marker and did not physically exist at the time the photo was taken," Galvin wrote in his order.

Et av de mer avslørende trekkene er nok at Michael ikke synes å ha hørt om dette som kalles for perspektivtegning.

Eller at det er greit at kirken faktisk brukes av andre enn nærmeste familie. Selv om det nok gjør medlemsregisteret håndterlig.

After the alleged sham photo was sent to the state, Michael put a more substantive cross on the wall -- it looked like two-by-fours painted black -- and Michael insisted he held services for his family on the indoor racquetball court. According to the judge's ruling, Michael was asked at his deposition if any strangers had attended his church services.

"He responded, 'Yes,' but he didn't know who the person was," Galvin wrote. He then quoted Michael as saying, "My brother brought a couple of guys with him."

Fristelsen ble nok ikke mindre med det stedsnavnet.

Nessie lager bølger igjen

Google Earth er nyttig til mangt, enten det handler om å finne feriesteder, barndomstrakter, Atlantis eller monstre.

Finner du spor av noe som ligner på et monster, f.eks. en litt uklar båt som lager noe så uvant som bølger, er det bare å melde fra til media. For hvis det ligner så kan det være.

Og kan det være så er det en overskrift. I monstertyper.

Ikke fordi det har klikket for redaksjonen, men fordi man ønsker at andre skal klikke.

Selv om nok ikke alle har like mye humoristisk sans som journalisten.

2012 - forklaringen

M.a.o. ikke sikkert at verden vil gå under i 2012 likevel.

Zoologi på sandgrunn

Hva er mer forlokkende når det går mot høst, enn Gobi-ørkenen?

Spesielt hvis du har med filmkamera.

Les mer her, hvis du våger.

Kristenheten krever!

Siden Kristenfolket (TM) har satt standarden, er det på tide å vise at vi er flere som vet hvilke saker som springer direkte ut av en kristent ståsted.

Vi har dermed opprettet aksjonsgruppen Kristenheten (TM). På seneste møte i sentralstyret fant vi det ikke vanskelig å sette opp fem avgjørende saker som viser at vi har gangsynet, hjertelaget og perspektivet på plass.

1: Norge må presse USA til å innrømme at de stod bak de angivelige terroraksjonene 9/11 slik teologen David Ray Griffin heroisk arbeider for.

2: Rovdyrene må busses ut av landet inntil de lærer å legge seg ned sammen med lammene.

3: Den amerikanske ambassaden i Norge må forbli i Oslo sentrum, for å forvalte Husebyskogen i henhold til oppdraget gitt i Første Mosebok.

4: Bunnefjorden seilforening må få 173 millioner i ekstrabevilgninger, som en del av trosopplæringsprogrammets mål om å kunne styre kirkens skip på troens grunn.

5: Egen trikkelinje til alle kirker og menighetsbygg.

På bakgrunn av dette har vi gjort en grundig undersøkelse. Det viser seg da at

- Punkt 1 støttes av sentrale SV-veteraner.
- Punkt 2 er prinsipielt i samsvar med Sp's program.
- Punkt 3 støttes av sentrale medlemmer av Oslo AP.
- Punkt 4 støttes av en rekke velgere av SV, Sp og AP med bosted på Ormøya.
- Punkt 5 støttes av flere prester som har vært observert i nærheten av SV's valgboder, samt AP-medlemmer som ønsker å få hele folket i arbeid.

Konklusjonen er klar: Skal Norge fortsette å være en del av kristenheten, gjelder det å stemme på det rødgrønne alternativet.

Du kan forhåndsstemme allerede i dag.

Kornsirkeltid

Selv om de dukker trofast opp, eller kanskje nettopp derfor, er det vanskelig å unngå å så spirer til tvil om kornsirkler - selv om vi da skulle risikere å tråkke på noen.

Ikke minst når enkelte er så overbeviste om at "mange sirkler er menneskeskapte, men ikke akkurat denne". Inntil det viser seg at også den likevel (hvem skulle trodd det) er det og retorikken snus.

"Ja, denne er det, men det er mange andre som ikke er menneskeskapte".

Vi skjærer dermed litt gullkorn fra Nettavisen (se også fotografier her).

En av dem som har vært på stedet, er Eva-Marie Brekkestø. Hun er den eneste i Norden som har skrevet bok om fenomenet.

Nettavisen snakket med henne rett etter at hun hadde vært og beskuet sirkelen torsdag kveld.

- Jeg synes den var veldig spennende, sier en oppglødd Brekkestø.

Hun sier hun er ganske sikker på at kornsirkelen ikke er menneskeskapt.

- Den sirkelen jeg nettopp har vært inni, tror jeg ikke har vært menneskelagd. Jeg tar forbehold, men det lille jeg fikk se, så virket den ikke menneskeskapt, sier kornsirkel-eksperten.

Og hvorfor ikke? Jo, det manglet tråkk i og inn til sentrum av sirkelen.

- Jeg har sett en del menneskelagde kornsirkler i mitt liv, og flere som har vært veldig flott laget. Så menneskeskapte sirkler finnes og lages i Norge og i andre land. Men en menneskelig aktivitet kan ikke forklare hele dette fenomenet, for det er en del sirkler hvor det er et mysterium hvordan de har oppstått, sier hun engasjert.

Hun forklarer hvorfor hun ikke tror sirkelen på Rælingen er guttestreker:

- Det som var mest interessant ved denne sirkelen var at det var en ring, og hele den indre delen av ringen er fylt med stående korn. Hvis du skal legge ned korn i en ring må du har tilgang til sentrum, en må stå i sentrum mens en annen person går rundt. Og her var det bare korn i midten, og ikke noen tråkk inn til midten. Det var ingen spor, sier Brekkestø.

At noen kan ha gått forsiktig inn og etterpå rettet opp bøyde aks på vei ut, slår henne ikke. I stedet for å vurdere en enkel og praktisk forklaring, er det mer spennende å se etter helt andre - og så udefinerbare som mulig. Ord som "energi" og "underbevissthet" gir alltid gevinst.

- Men hvordan mener du dette kan ha oppstått da, om det ikke er menneskeskapt?

- Jeg vet ikke, men jeg tror kanskje at det er jordenergi som får disse mønstrene til å oppstå. Kanskje det har noe med oss mennesker å gjøre også, at vår underbevissthet på en eller annen måte fremkaller disse mønstrene. Det er for så vidt heller ikke noe merkelig, synes jeg, hvis naturen vår lager kornsirkler, sier hun til Nettavisen.

Eh, nei? Naturen bare lager innviklede (eller bare store) mønstre i kornåkre. Den bare gjør det. Uten at det - for så vidt - er noe merkelig.

Selv synes jeg ikke det er merkelig at sporene alltid er brede nok til å stamme fra et menneske, men ikke så brede at de ikke kan være laget av mennesker. Eller at noen i sin underbevissthet ønsker at dette er enda mer energisk enn guttestreker.

Kornsirkelen ligger i en veldig bratt skrent på åkeren, og selve ringen hadde en bredde på cirka halvannen meter.

Det skal bli spennende å se hvor lang tid det tar før noen står fram og forteller at de har laget disse. Og viser hvordan.

Muligens etter å ha sett gode tips og råd her.

Frekke løgner

At mytenes tid ikke er forbi, bevises ivrig og iherdig på Det norske Hedningsamfunnets nettsider.

Bakgrunnen er et intervju med Oskar Skarsaune i Universitetsavisa i mai.

Her kan vi blant annet lese at

- Hvilken plass har naturvitenskapen i den kristne tro?

- I Bibelen får mennesket i oppdrag å dyrke og ta vare på jorden. En av måtene vi ivaretar dette oppdraget på er vitenskapelig forskning på hvordan verden er innrettet.

Skarsaune mener det ikke er tilfeldig at moderne naturvitenskap oppstod i en kristen kultur.

- Historien med Galilei er det store unntaket i kirken historie med naturvitenskapen.

I følge Skarsaune var det ikke det heliosentriske argumentet som skaffet Galileo trøbbel, men at han gjorde narr av paven i et av sine skrifter.

Det tilhører de små overraskelser i livet at kommentatoren Hume's razor ikke liker dette.

Dette er den frekkeste løgnen vi har hørt på mange evigheter, slike utsagn kan ikke få stå uimotsagt.

For å tilbakebevise Skarsaunes frekke løgner nevnes to eksempler, Bruno og Biblioteket i Aleksandria. Ødeleggelsen av det siste kalles til og med for trolig "det største tilbakeslaget i historien".

Ingenting kunne vært mer uredelig enn å hevde at kristedommens tradisjonelt har vært kunnskapsvennlig eller at Galileo var et enkeltstående unntak. Giordano Bruno ble brent på bålet for å forfekte de samme ideene som Galileo.

De kristne sørget trolig for det største tilbakeslaget i historien da de brant ned biblioteket i Alexandria sammen med mesteparten av arven etter antikkens Hellas og flådde innehaveren Hypatia levende. I røyken av Biblioteket forsvant bl.a. mesteparten av livsverket til Aristarchus av Samos som hadde foreslått det heliosentriske verdensbildet nesten 1800 år før det ble gjenoppdaget av Copernicus, og selv etter det kunne man bli forfulgt og drept av de kristne for å foreslå en så kjettersk ide.

Og ikke nok med det. Man legger i kurven også hele myten om at de kristne hadde skylden for en mørk middelalder, ikke minst p.g.a. Augustin.

Det tok over tusen år bare å nå opp på noenlunde samme nivå som de gamle grekerne hadde nådd flere hundre år før Jesu tid, og det var kun etter at arven fra antikken ble gjenoppdaget. Hadde det ikke vært for araberne, som reddet de gjenværende greske tekstene fra de kristne, ville trolig resten av dem gått tapt også.

Augustin mente som kjent at det ikke fantes noe mer å vite fordi Gud allerede hadde gitt oss svaret på alt i Bibelen.

Hume's razor virker dessverre her så overbevist i sin tro at det ikke faller ham inn å sjekke hva som faktisk har foregått i historien. Med andre ord er det fristende å konkludere med at det ikke er Skarsaune, men Hedningesamfunnet som sprer "frekke løgner" (selv om det sikkert ikke er bevisst, mytene sitter i ryggmargen).

Men nå er ikke dette så farlig, for her helgarderer man. Selv om alle slike tilfeller av historiske konflikter skulle vise seg å være "frekke løgner", handler "Religionsondet" per definisjon om "kunnskaps-fiendtlighet" (det hadde nok vært mer tillitsvekkende i en slik polemisk sammenheng å beherske orddelingsreglene).

Religion og vitenskap gir ikke bare inkompatible svar, men de bygger på fundamentalt motsatte tenkemåter. Den virkelige konflikten mellom religion og vitenskap handler ikke primært om evolusjon vs. kreasjonisme eller hvorvidt det i det hele tatt eksisterer noe overnaturlig, men om hvorfor vi tror noe i det hele tatt. Vitenskapen spør hva det er grunn til å tro ut fra de empiriske data som er tilgjengelige, og retter seg etter dette. Noen "tro" utover dette har ingen plass i en vitenskaplig tenkemåte. For øvrig vektlegger vitenskapen skepsis, kritisk tenkning og empirisk uttesting av påstander. Ikke minst vektlegger vitenskapen som tenkemåte intellektuell redelighet: man opererer ikke med ett sett med regler for det man selv tror og helt andre regler i alle andre sammenhenger. Ideer som trenger å "holdes hellige" for å overleve, har ikke livets rett i utgangspunktet.

Til sammenlikning vektlegger den religiøse tenkningen tro for troens skyld, nedvurderer tvil og søker å immunisere seg mot kritikk eller uttesting av enhver art. For i det hele tatt å kunne tro det de gjør kommer religiøse ikke utenom å måtte senke standardene for rasjonalitet, kritisk tenkning og intellektuell redelighet. Allerede premisset om at "det er nok å bare tro" noe i det hele tatt bringer religionen i konflikt med vitenskapen som tenkemåte, og stimulerer til generell kritikkløshet og irrasjonalitet.

Denne type vinklinger har mye for seg hvis målet er å si noe om vanlige forskjeller mellom vitenskap på den ene siden og livssyn og verdier på den andre.

Men hvis man som her synes å bygge opp under misforståelsen at vitenskapen bør eller kan være grunnlaget for livssynet, blir dette med respekt å melde tøv.

Noe som ikke minst viser seg i at man på den ene siden setter opp "religion" og "den religiøse tenkning" i en bås, og på den andre "vitenskap" og "den vitenskapelige tenkning". Og ved det idealiserer begge bort fra den virkelige verden og over i en Ond og en God motpol.

Dermed ender det hele mer i karikaturer enn konstruktive innspill. Man viser ingen synderlig kritisk tenking om sitt eget ståsted. Det utvises ingen nyanser eller til og med mulighet for overlapp og/eller avhengigheter mellom ulike former for tro og viten, mellom livssyn og liv, melom filosofi og forskning, for ikke å si mellom premisser og førviten, mellom det preteoretiske og vitenskap.

Nei, her gjelder de klare og rene linjer. Har man erklært at det er en konflikt, gjelder det å grave skyttergraver og lage flyveblader.

Og da kan man ikke tillate seg å fire en tomme. Man kan da beskylde andre for "frekke løgner", uten en gang å se etter. Mens andre handler i tro, har man selv viten. For her gjelder ikke empiriske studier eller historiske kilder. Dette handler om definisjoner, om deduktiv logikk.

Akkurat som det som tok vel overhånd i senmiddelalderen.

Men Hume's razor nøyer seg ikke med det. Ved å heve debatten om tro og vitenskap over spørsmålet om det virkelige forholdet mellom disse gjennom historien, nedvurderer han "tvil på eget ståsted". Det minner mistenkelig om å søke "å immunisere seg mot kritikk eller uttesting av egne påstander".

Hvilket igjen ender med at man i praksis senker standardene for rasjonalitet, kritisk tenkning og intellektuell redelighet.

Uten at dette er mange snevene sensasjonelt i religionskritikk eller livssynsdebatt.

Middelaldersk science fiction - igjen

Siden ikke alle abonnerer på eller kjøper utvalgte nettutgaver av dette nummeret av ANALOG Science Fiction and Fact, kan vi spre den glade nyheten at Michael F. Flynns omtalte alternativhistoriske novelle nå er lagt ut på selveste her.

Det handler om intet mindre enn Quaestiones Super Caelo Et Mundo. Områder der det så vidt Dekodet er kjent med finnes langt mer enn på de fleste andre.

Er jorda universets sentrum?

Av de mer overraskende teoriene som er på markedet om mørk materie for tiden, stiller nok den som er omtalt her i en viss særklasse.

En av grunnene er at teorien krever at jorda er i sentrum. Hvis man ønsker at likningen skal gå opp. Og det hender det jo at noen gjør.

Hva snakker vi egentlig om?

Mathematicians have come up with an answer Monday for the mystery of "dark energy" tearing the universe apart at an accelerating rate. It ain't there.

Discovered in 1998 with the finding that exploding stars in distant galaxies are spreading away from us at an increasing speed, dark energy has puzzled cosmologists for a decade, unable to understand a force that acts across vast distances to push stars apart. Physicist Michael Turner of the University of Chicago famously said that the only thing really known about dark energy is its name.

Hvordan løser man så dette?

På to måter.

1: Vi tenker at mørk materie egentlig ikke finnes.
2: Vi plasserer jorda bokstavelig talt i sentrum av universet.

What's the answer? It doesn't exist, suggest mathematicians Blake Temple and Joel Smoller, in a study released Monday by the Proceedings of the National Academies of Science.

Instead, "expanding waves" from the Big Bang, 13.7 Billion years ago, are propelling the trillions of galaxies filling the universe apart, suggests the study. Dark energy is an illusion if their equations are right, and the universe, at least 27.2 billion light years across, is spreading at an increasing rate into an even bigger vacuum empty of any matter, propelled by the energy of the Big Bang.

The only problem is that for the equations to work, we must be "literally at the center of the universe, which is, to say the least, unusual," says physicist Lawrence Krauss of Arizona State University in Tempe. "I think this is plausible mathematics, but it doesn't seem physically relevant."

Selv om den ikke forklarer alle andre sider knyttet til at universet ser ut til å utvide seg med stadig større fart, er det som Krauss sier en... uvanlig teori i et Galileo-år.

Den kan fort få flere til å løpe til Google og andre fora om du skulle nevne den i lunsjen.

Kirke og stat - sildesalat

Som omtalt i Vårt Land i dag og hos Den tvilsomme, Haralds strøtanker, Oddbjørn Evenshaug , i Aftenposten og på selveste Twitter, røres og rotes mangt sammen rundt kirkevalget.

Muligens i et politisk overstyrt forsøk på å vise hvor demokratisk kirken er. Uansett er det sjelden å se et større sprik mellom motiv og midler, serlv om vi ikke tror at årsaken er at det igjen er tillatt for jesuitter å komme inn i riket.

Dermed er vi i den bisarre situasjonen at man på Elverum videregående skole skal ha kirkevalg i forbindelse med stortingsvalget.

Det kunne nok (rent teoretisk selvsagt) tenkes et bedre undervisningsopplegg om Luthers toregimentslære, eller et mer egnet signal å sende på en klode der det ikke er direkte mangel på land med uheldige koblinger av religion og stat.

Dermed er det bare å gi full støtte til informasjonsjefen i Human Etisk Forbund, Jens Brun Pedersen (og naturlig nok generalsekretær Kristin Mile), for ikke å si biskop Halvor Nordhaug.

Denne samrøren er ikke bare prinsippløs, den mangler ryggrad. Og gangsyn.

Valgkamp og Woodstock

The times they are a'changing.

Se mer av Varvel her.

Fanget av hoffet

Akkurat når man tror man har alt, dukker denne opp, altså en grell og kynisk utnyttelse av svake og forsofne fans.

Det verste er at det i nærmeste mail sikkert også kommer et tilbud som man ikke kan si nei til.

Hvem er mannen som ble glemt?

Vel, ikke alle har glemt ham.

Nye ateister - en katastrofe for vitenskapen?

Michael Ruse sparer ikke akkurat på kruttet når han snakker om nye ateister.

Såpass mye at overskriften Why I Think the New Atheists are a Disaster er sensurert i forhold til linknavnet.

Og Ruse er ingen hvem som helst. Vi snakker muligens om den ledende ateistiske vitenskapsfilosofen på markedet. Noe som allerede i utgangspunktet lukter trøbbel. Nye ateister og filosofi passer omtrent like godt som ild og vann.

Which brings me to the point of what I want to say. I find myself in a peculiar position. In the past few years, we have seen the rise and growth of a group that the public sphere has labeled the "new atheists" - people who are aggressively pro-science, especially pro-Darwinism, and violently anti-religion of all kinds, especially Christianity but happy to include Islam and the rest.

Actually the arguments are not that "new," but no matter - the publicity has been huge.

Distinctive of this group, although well known to anyone who studies religion and the way in which sects divide and proliferate, is the fact that (with the possible exception of the Catholic Church) nothing incurs their wrath than those who are pro-science but who refuse to agree that all and every kind of religious belief is wrong, pernicious, and socially and personally dangerous. Recently, it has been the newly appointed director of the NIH, Francis Collins, who has been incurring their hatred. Given the man's scientific and managerial credentials - completing the HGP under budget and under time for a start - this is deplorable, if understandable since Collins is a devout Christian.

I am not a devout Christian, yet if anything, the things said against me are worse. Richard Dawkins, in his best selling The God Delusion, likens me to Neville Chamberlain, the pusillanimous appeaser of Hitler at Munich. Jerry Coyne reviewed one of my books (Can a Darwinian be a Christian?) using the Orwellian quote that only an intellectual could believe the nonsense I believe in. And non-stop blogger P. Z. Myers has referred to be as a "clueless gobshite." This invective is all because, although I am not a believer, I do not think that all believers are evil or stupid, and because I do not think that science and religion have to clash. (Of course some science and religion clashes. That is the whole point of the Darwinism-Creationism debate. The matter is whether all science and religion clash, something I deny strongly.)

Let me say that I believe the new atheists do the side of science a grave disservice.

De er kort sagt sånn på jordet faglig når det gjelder filosofi (et fagfelt flere av dem ser ut til å mislike sterkt, og opplever som "selvrefererende", og "uten datagrunnlag") at det er betenkelig at verken de selv eller deres støttespillere ser dette. Dawkins ville i følge Ruse kort sagt strøket selv i et introduksjonskurs, og resten har så langt ikke korrigert hans filosofiske flauser.

Hvilket er pussig siden Harris og Dennett presumptivt har studert filosofi.

But I think first that these people do a disservice to scholarship. Their treatment of the religious viewpoint is pathetic to the point of non-being. Richard Dawkins in The God Delusion would fail any introductory philosophy or religion course. Proudly he criticizes that whereof he knows nothing. As I have said elsewhere, for the first time in my life, I felt sorry for the ontological argument. If we criticized gene theory with as little knowledge as Dawkins has of religion and philosophy, he would be rightly indignant. (He was just this when, thirty years ago, Mary Midgeley went after the selfish gene concept without the slightest knowledge of genetics.) Conversely, I am indignant at the poor quality of the argumentation in Dawkins, Dennett, Hitchens, and all of the others in that group.

Saken blir ikke bedre for Ruse av at de kan forstyrre kampen mot kreasjonismen.

Secondly, I think that the new atheists are doing terrible political damage to the cause of Creationism fighting. Americans are religious people. You may not like this fact. But they are. Not all are fanatics. Survey after survey shows that most American Christians (and Jews and others) fall in the middle on social issues like abortion and gay marriage as well as on science. They want to be science-friendly, although it is certainly true that many have been seduced by the Creationists. We evolutionists have got to speak to these people. We have got to show them that Darwinism is their friend not their enemy. We have got to get them onside when it comes to science in the classroom. And criticizing good men like Francis Collins, accusing them of fanaticism, is just not going to do the job. Nor is criticizing everyone, like me, who wants to build a bridge to believers - not accepting the beliefs, but willing to respect someone who does have them.

Konklusjonen er ikke uventet.

I think that P. Z. Myers and his crew are as disastrous to the evolution side - and people like me need to say this - as Ben Stein is disastrous to the Creationism side - and the Creationists should have had the guts to say so. I have written elsewhere that The God Delusion makes me ashamed to be an atheist. Let me say that again. Let me say also that I am proud to be the focus of the invective of the new atheists. They are a disaster and I want to be on the front line of those who say so.

Blodig er nok ordet, ja.

På vannet i Israel

Skulle du ha lyst på en het opplevelse i den norske regntiden, er det ennå noen dager igjen til skolestart.

Hva er da mer fristende enn å besøke Israel?

Her er det ikke bare anledning til bad, men til å hilse på havfruer.

The nautical nymph is only seen in the evening at sunset, according to media reports, drawing crowds of people with cameras hoping for a glimpse.

"People say it is half girl, half fish, jumping like a dolphin. It does all kinds of tricks then disappears," Mr Zilberman said.

Asked whether a dolphin or large fish could be a more rational explanation, he insisted: "They say it is a female figure, it looks like a young girl."

The council denied its offer of a reward was a publicity stunt, but said it hoped to nurture the mermaid as something which could bring in more tourists.

Dermed har verken Israelsvenner eller andre noe valg, om man da ikke er så hjerteløs at man vil skuffe det lokale turistbyrådet.

Sensasjon: Civita ønsker oppmerksomhet

Konkurransen er hard om det pussigste utspillet i saken om Den norske kirkes medlemsregister (The Horror, The Horror), enten vi tenker på aviser, twitter, blogger eller lunsjsamtaler.

Likevel er det få som truer tetposisjonen til Hallstein Bjercke, nestleder i den såkalt "liberale tankesmien" Civita.

"Han anmelder nå kirken for svindel fordi han mener den kan ha mottatt mer støtte enn den er berettiget til.

- Selv om Den norske kirke ikke direkte mottar statsstøtte per medlem, så er dette tilfelle for alle andre tros- og livssynssamfunn, skriver Bjercke i en kommentar på nettstedet E24.

- Kirken mottar 800 kroner per år per medlem. Mistanken om grovt bedrageri består i at kirken kan ha mottatt en større del av den totale statsstøtten til tros- og livssynssamfunn enn den er berettiget til, skriver han."

Skulle man først mistanke noen for noe her, er det nok at enkelte ønsker medieoppmerksomhet i disse valgkamptider.

Det er kort sagt ikke så mange som har satt seg inn i forholdene som mener at kirken har utnyttet situasjonen, bevisst jukset med medlemsregisteret og lurt til seg et eneste rødlig øre.

Skulle saken likevel - mot all formodning - komme lenger enn avisoverskrifter, ser vi fram til jakten på den egentlig skyldige.

Er det som Giske hevder, Bondevik-regjeringen i 1998?

Er det senere Storting og regjeringer? Eller Departementet?

Klossete eller i overkant arrogante saksbehandlere på enkelte prestekontorer?

Kirkeverger som ikke har forstått heller plundrede norske paragrafer om kirkemedlemskap?

Biskoper som har nektet å konsultere Stein Lillevolden for å lære seg demonstrasjonsknep?

Uansett utfall av høstens valg får vi ihvertfall håpe på politisk skamvett til å rette opp feilfordelinger som er gått på bekostning av andre livssynsorganisasjoner.

Selv om vi da for en sjelden gang på Dekodet satser i blind tro.

Dagsavisen dementerer?

Etter sine heller voldsomme oppslag om kirkens medlemsregister på lørdag, kryper Dagsavisen i dag noen steg nærmere korset.

Muligens nærmer det seg til og med et dementi i oppslaget Giske renvasker kirken?

Politiker-rot er blitt et omdømmeproblem for kirken, mener preses i bisperådet, Olav Skjevesland.

– Dette er en omkostning som ble påført Kirken, og som den kunne blitt spart for. Det har skapt irritasjon, og er blitt et slags omdømmeproblem for Kirken. Kirkerådet har arbeidet med dette i 11 år uten at man har hatt forståelse for problemet i departementet, sier preses i Bisperådet, Olav Skjevesland. Den norske kirke har framstått som en organisasjon som tviholder på sine medlemmer, mener Skjevesland.

– Det er vi ikke interessert i. Skyteskiven bør være mangelen på midler fra departementet.

Skylder på Bondevik
Kultur- og kirkeminister Trond Giske er enig i at politikerne ikke har tatt seg råd til å få orden i registeret.

– De negative følelsene som har oppstått på grunn av registeret bør rettes mot tidligere regjeringer og statsråder, ikke mot Kirken, sa han i forbindelse med åpningen av kampanjen foran kirkevalget 13. og 14. september i Trefoldighetskirken i går.

Giske mener at han og dagens regjering endelig har tatt grep for å rydde opp ved å sende ut millionvis av valgkort og spørre folk om de er feilregistrert. Utsendelsen har kostet «titalls millioner», sa Giske i lørdagens utgave av Dagsavisen.

Nils-Tore Andersen, leder for Kirkerådet, forteller at han forstår de sterke følelsene mot å være registrert i et trossamfunn uten å ønske det selv.

– Men jeg håper også at folk skjønner historien bak rotet. Vi har pinlig orden i kirkebøkene som er grunnlaget for medlemstallet. Men i 1998 ville ikke staten legge de til grunn for det nasjonaliserte medlemsregisteret.

Når noen går så hardt ut som Andersen her får vi sannelig håpe at det faktisk er pinlig orden, og ikke bare blir pinlig når noen går kirkebøkene etter.

Og at man endrer på reglene for hvem som automatisk skal regnes som medlem.

Sensasjon: Humanister og prester ikke hundre prosent enige

For de som fortsatt måtte være interessert i ulike sider ved dette, anbefales å klikke innom (og eventuelt kommentere) rimelig kritiske, men ikke uventet kunnskapsrike meldinger hos Den tvilsomme Humanist her og her (og han har et par til), samt mer kirkelige (men ikke dermed mindre kunnskapsrike) hos Haralds strøtanker , altså Hans Nilsen Harald Hauge her og her.

En politiker innrømmer feil

Min respekt for Trond Giske stiger noen hakk når han så åpent og direkte innrømmer at det er politikerne som er skyld i rotet rundt kirkens medlemsregister.

"Det er vi, politikerne i skiftende regjeringer, som har skylden for feilene i Kirkens medlemsregister, sa Giske.

Kirken har vært klar over at medlemsregisteret ikke er ført korrekt, og har i flere år bedt Kirkedepartementet om midler for å kunne få orden på registrert som ble opprettet i 1998 etter beslutning i regjeringen.

- Men vi tok oss ikke råd til den kostnaden, sa Giske, som ble takket og rost av Kirkerådets leder, Nils-Tore Andersen, for tydelig tale og at midler nå er stilt til rådighet som gjør det mulig å rydde opp."

Det er selvsagt ikke til hinder for å si at kirken også kunne lagt enda mer trykk på for å få midler og strukket seg lenger for å sikre at de som meldte seg ut ble behørig registrert.

Kan vi nå håpe at Giskes innrømmelser sitter i bakhodet, for ikke å si i ryggmargen, når det snakkes videre om saken i private og offentlige rom?

Er andre ålreite dyr?

Siden ferien snart er over for de fleste.

Mer fra samme kilde her.

[Takk til P.C. Jørgensen]

Panikkpandemien

Medisinere og media (muligens) er i ferd med å få kalde føtter (hva nå det er et symptom på) for sin spredning av svinfluensapanikk.

Og pengebruk på vaksine når så mye annet burde vært prioritert høyere.

En ettertanke som forsåvidt er bra, men som får flere av oss til å lure på hvorfor den fremstår så sen, så sur og så lite konstruktiv. Og hvorfor man ikke i større grad analyserer mediamekanismer som f.eks. omtalt på Dekodet i april og i mai.

En mer dagsaktuell blogg om dette finner du ved et distinkt dobbeltklikk her.

Politikerrotet

Det er likevel tvilsomt om nyhetene fra ChesterCon vil overgå Dagsavisens tre sider bare i dag (som her og her , selv om Giske retter litt opp her) om kirkens medlemsregister.

Et rot som skyldes enda en av disse politiske beslutningene i strid med kirkens vilje. Så får vi se hvor mange flere enn nerder og kirkepositive som snapper opp dette.

ChesterCon 2009

I en stormfull tid der Norge er i harnisk over kirkens sleske overgrep som gir alle anledning til gratis å si fra om at de er feiloppført i det sentrale medlemsregisteret, driver man andre steder i verden med annet.

En av disse tingene er den årlige Chesterton-konferansen, denne gangen lagt til Seattle.

Som så ofte er den lettere iherdige og ustoppelig utforskende biografen Geir Hasnes på banen - samt talerstolen.

Mens han tidligere har bevist at Chesterton ikke var feit, beviser Geir denne gangen at GKC publiserte flere bøker før han ga ut sin første. Og at han var populær i vide kretser, selv etter at han var blitt katolikk.

In addition to the amazing trifles about the American lecture tour, Hasnes proceeded to lay waste to several other myths about Chesterton. One of these myths is that Chesterton wasn't published or recognized for his writing prior to the prize he won at school for the poem about St. Francis Xavier. Hasnes has found at least 15 occasions where Chesterton was published not only in school newspapers and magazines, but also in the Daily News.

A second trifle Hasnes unearthed were the books that Chesterton ghost wrote prior to his first book publication. One of these books was titled: Roman Life Under the Cesaers by Emile Thomas.

A third trifle was that Hasnes was able to dispel the myth that Chesterton's fame waned in the later years after his conversion in 1922. This was simply not true. He was written up in Vanity Fair, and international publication, in 1923 as one of the most interesting people in the world.

At det fortsatt arrangeres årlige konferanser antyder nok at han ennå ikke er glemt.

Én mann, én tromme

Og to stikker.

Skjønt noen ganger bare én.

Og

Ikke gær'n denne heller, fra året før.

Ting dukker opp

Enkelte av oss liker dette, etter en kveld på byen.

Spesielt når det ser ut til å være bedre versjoner enn jeg har vært borte i før.



Og hvem kan motstå en Aquatarkus som vorspiel (til tross for noen tøvete kameraeffekter som passer bedre i sort hvitt på Flikcr).

Historiens største mysterium

Noen forhåpentligvis siste hjertesukk om Illustrert Vitenskap Historie, Nr. 12/2009.

Denne gang om "Historiens største mysterium: Kvinnen".

Artikkelen er tydeligvis ment lettere blott til lyst, noe som sjelden er et godt tegn når man skal si noe om historien.

Forventningene blir ikke større når det viser seg at Simone de Beauvoirs Det annet kjønn (Pax 2001) er blant kildene.

Dermed lærer vi (som rett er) at Augustin i sin munketilværelse så på kvinner som farlige på grunn av deres "seksuelle tiltrekningskraft", selv om han riktignok (uten at det nevnes at dette var i strid med mange av samtidens filosofer og et stort fremskritt i kvinnesyn) "mente ellers at kvinner og menn i prinsippet var like fornuftige, ettersom fornuften satt i sjelen, som var lik for alle".

Selv om det ikke nevnes at han nok var mer opptatt av at kvinner ikke bør gi den fristende gamle-Eva særlig mange lillefingre, på samme måte som mannen stadig bør jekke ned gamle-Adam et hakk - eller åtte.

Til gjengjeld legges vekt på at Augustin mente at kun mannen "var skapt i Guds bilde".

Hvorfor den gode kirkefader skulle være uenig i Bibelen på dette området, kommenteres imidlertid ikke.

Men det blir verre.

Når vi kommer til Thomas Aquinas sies rett ut at

"I middelalderen var kirken imot obduksjoner og anatomiske undersøkelser. Derfor måtte de lærde tenke seg til svarene på hva kvinnen var for slags størrelse".

For det første er det uklart hvordan denne type undersøkelser hadde kunnet si noe om kvinners verdi eller rolle.

For det andre holdt Aquinas seg til samtidens vitenskap, basert på bl.a. Aristoteles som nettopp mente at kvinner er "en defekt mann" og et resultat av "for svak sæd".

For det tredje ble ikke sammenhenger og detaljer rundt sæd og eggceller oppdaget før svært mange hundre år senere, da man fikk mikroskoper som kunne se slik.

For det fjerde mente Aquinas selv at dette ikke betydde at kvinner var menn underlegne..

It should be noted that the problem is not one of Aquinas’s making and that it in no way arises from his general philosophy.

Nor is it an issue raised generally by medieval theologians. It is not, for instance, found in the Commentarium in Sententias of Bonaventure or Duns Scotus, who were less impressed by Aristotle than was Aquinas. Albertus Magnus, a fervent Aristotelean, mentions the phrase en passant but makes nothing of il.

It may well have been nothing more than an argument developed by scholars who wished to embarrass Aquinas’s Aristoteleanism.

In any case Aquinas took it seriously enough to argue no fewer than five times that it is a purely biological statement and that it does not imply that woman is defective in any true sense.

It is ironic that the reward for this is the allegation that he asserted it.

For det femte var det ikke forbud mot obduksjoner i middelalderen.

Mytene minker ikke når man kommer til Luther.

Som forventet trekkes fram hans utsagn om at kvinner bør holde seg hjemme fordi deres fasong tilsier dette, mens mannens brede skuldere og smale hofter viser at han har intelligens. Siden det er Historie er det heller ikke uventet at det hevdes at dette er noe han "skrev". Som om han satte seg ned og nitid resonnerte seg fram til dette etter grundige analyser av Skriften.

Mens det altså rett og slett ikke dreier seg om noe annet enn en av hans bordtaler.

Og siden de ikke omtales i det hele tatt, nevnes ikke at disse i stor grad er samlet av hans motstandere, ikke alltid er like etterrettelige - og, enda viktigere, ofte er bevisste morsomheter (selv om vi ikke trenger å like humoren).

Dette er kort sagt mer Damenes tale enn dogmatikk.

Så vil kanskje enkelte trøste seg med at heller ikke Darwin slipper unna, selv i et jubileumsår.

"I forbindelse med sine studier av artenes opprinnelse kom Charles Darwin frem til at kvinner var biologisk underlegne menn. Kjennetegnet på kvinner var i følge Darwin "karakteristiske for de lavere raser og vitner derfor om et tidligere og lavere stadium av sivilisasjonen".

Et utsagn det likevel ikke er trolig at selv Sam Harris kommer til å forsvare.

Illustrerte myter

Det er ikke bare Galilei som utsettes for mytekverna i Illustrert vitenskap Historie.

I spalten "Spør historikerne" stilles spørsmålet om folk var redde for verdens undergang da år 1000 nærmet seg. Svaret er ikke til å misforstå.

Ja. Allerede på midten av 900-tallet forutså mange prester at verden ville gå under nyttårsaften år 999. En stor komet viste seg på himmelen i 989, og ble sett som en bekreftelse på den dystre spådommen. I desember 999 var det en utbredt tro på at det gikk mot slutten. Mange prøvde i siste liten å skaffe seg en plass i himmelen. Flere solgte sitt jordiske godt og ga formuen til de fattige.

Nå er det ikke enkelt å gå hardt ut mot utsagn av typen "mange", "utbredt" og "flere". Men det er liten tvil om det etterlatte inntrykk av artikkelen. Man ser for seg at store skarer over hele Europa samler seg i panikk og forventning.

Mens dette i realiteten er en moderne myte. Sporene burde være lett å følge, selv for "historikere" som skal svare i Historie.

For det første er fortellingene om dette hentet fra over 500 år etter.

The earliest mention of the panic was in a passage on the year 1000 in the Annales Hirsaugiensis written by the German abbot Joannes Tritemius about 1500:

“In this year a terrible comet appeared, which by its look terrified many, who feared that the last day was at hand; inasmuch as several years before it had been predicted by some, deluded by a false calculation, that the visible world would end in the year of Christ 1000.” (Quoted in Burr 1901)

This passage was not printed until 1690 and the first actual publication to mention the millennial end of the world was that of Cardinal Baronius in his Annales Ecclesiastici of 1605.

For det andre er det ingen samtidige kilder som forteller om dette.

In 1873 the Benedictine Francois Plaine thoroughly demolished the basis of the legend: no eleventh century Italian, German, French or English annalist mentioned such a panic; such statements of the imminence of the end of the world as those from the Councils and preambles have been heard constantly since the beginning of Christianity; it could not have been later than 960 when Abbo heard that preacher, who was refuted on the spot and rated no further mention; the chronicles added by Robertson refer in two cases to the First Crusade a century later and in the other to 1010 when the cause for alarm was not the magical year 1000 but the taking of Jerusalem by the Turks; and though Glaber mentions prodigies and marvels for the year 1000, as he does for other years, there is no hint of a panic in his text.

In an apparently independent study published in 1878, the anti-clerical Paul RosiŠres came to the same conclusions, as did the German historian Heinrich von Eicken, working from German sources, in 1883.

For det tredje fulgte de færreste vår tidsregning på den tiden.

Og for det fjerde (hvis jeg har telt rett), brukte man fortsatt romertall, som ikke hadde helt samme grafiske effekt som noe år "1000".

Burr also points out that the Christian era, which had been introduced by the Roman abbot Dionysius Exiguus in his Easter table of 525 A.D. (Ginzel 1914), was not generally used by 1000. Indeed, Dionysius himself had not dated his letters by this era (Pedersen 1983) and the first papal documents to do so were of the papacy of John XIII (965-972). (Ginzel 1914)

Further even Christian dates were usually expressed in Roman numerals and M does not have the cachet of the “round number” 1000. In short even if the great masses who supposedly panicked had been aware of the year of the Christian era they would probably not have thought it significant.

Dermed har middelalderhistorikerne for lengst lagt denne ballen død.

“None of this is true. Not the suicides, not the flaming swords, not the whips. Not the absolution, nor the parole, nor the forgiveness of debts. Not the mass hysteria, the fatalism, the nightmare, the terror of the number itself. Not the families abandoned (or swept up) by an army of pilgrims, nor the wealth divested (or spent on saddlebag supplies) by pilgrim knights, pilgrim serfs. No, not the buildings left to decay, not the churches in ruins. Not even the panic itself, unless all accounts of general consternation have been suppressed. And no mechanical clocks to strike the midnight hour at millennium’s end, no hallelujah choruses at a minute past twelve. None of it – at least according to the last hundred years of scholarship. A score of medievalists have published books and articles in Italian, French, English and German demolishing evidence for a ‘panic terror’ at the approach of the year 1000.”

Kort sagt litt uklart hvor Historie har hentet dette fra. Samme solide kilde som sier at paven stadig er uenig med Galilei?

Harris rir og ror

Det begynner vel å bli noen år siden jeg sluttet å forbause meg over denne gjengen med det pussige navnet nye ateister.

Men det betyr ikke at jeg klarer å holdet hodet helt fra å begå opptil flere bevegelser i horisontalplanet når utspillene kommer.

En av de mer ustoppelige kilder til gullkorn er som kjent Sam Harris som fortsetter sine utfall mot Francis Collins og kristne vitenskapsmenn generelt.

The fact that some scientists do not detect any problem with religious faith merely proves that a juxtaposition of good ideas/methods and bad ones is possible. Is there a conflict between marriage and infidelity? The two regularly coincide. The fact that intellectual honesty can be confined to a ghetto—in a single brain, in an institution, in a culture, etc—does not mean that there isn’t a perfect contradiction between reason and faith, or between the worldview of science taken as a whole and those advanced by the world’s “great,” and greatly discrepant, religions.

Neivel, og fortsatt uten å tilkjennegi et eneste lite snev av innsikt i vitenskapshistorie eller vitenskapsfilosofi.

Harris nøyer seg med andre ord ikke bare med å snakke om potensielle spenninger. Han er i stedet tro mot dogmet om en fullkommen motsetning mellom tro og fornuft.

For så å levere klare bevis på at at han selv er ganske fullkommen på feltet. Vi ser dette når han som så ofte tyr til egen tro fremfor vitenskapelige funn og lar seg styre mer av fordommer enn forskning, i en kommentar til boka vi omtalte i går.

But let’s be honest about how Mooney and Kirshenbaum view public discourse in the United States: watch what you say, or the Christian mob will burn down the library of Alexandria all over again.

Harris forteller imidlertid ikke hvordan han ser for seg at noen skal gjenta noe som aldri har skjedd.

Saken blir ikke mye bedre når han skal snakke om rasisme, utfra sin fornuft.

Utgangspunktet er James Watson, den kjente pioneren innen DNA-forskning, sine uttalelser om afrikanere der han sier at “all our social policies are based on the fact that their intelligence is the same as ours - whereas all the testing says not really”.

Fulgt opp med enda friskere utsagt om at han håpet alle var likeverdige, men at "people who have to deal with black employees find this is not true".

Noe som forøvrig føyer seg fint inn i rekken av utalelser som at homofile fostre bør aborteres og at geneforskning i hvertfall vil kunne føre til sympati for de underlegne.

“Unfair discrimination exists whether we like it or not; I wouldn't have married a gum-chewing vegetarian. Ultimately, we'll help the people we discriminate against if we try to understand more about them; genetics will lead to a world where there is a sympathy for the underdog.”

Sam Harris har heldigvis nok tro til å si at Watsons synspunkter på rase er foruroligende. Men avslører så utfordringene for de som ser på "fornuft" (= vitenskap, må vite) som bedre enn "tro" (= overtro, må vite).

James Watson’s opinions on race are disturbing, but his underlying point was not, in principle, unscientific. There may very well be detectable differences in intelligence between races. Given the genetic consequences of a population living in isolation for tens of thousands of years it would, in fact, be very surprising if there were no differences between racial or ethnic groups waiting to be discovered. I say this not to defend Watson’s fascination with race, or to suggest that such race-focused research might be worth doing. I am merely observing that there is, at least, a possible scientific basis for his views. While Watson’s statement was obnoxious, one cannot say that his views are utterly irrational or that, by merely giving voice to them, he has repudiated the scientific worldview and declared himself immune to its further discoveries. Such a distinction would have to be reserved for Watson’s successor at the Human Genome Project, Dr. Francis Collins.

Med andre ord mener Harris i fullt dagslys at Watson - med uttalelser som sitert over - ikke har stilt vitenskapen i vanry eller har kommet med fullstendig irrasjonelle synspunkter. For de har jo - potensielt sett - et vitenskapelig grunnlag.

Av dette lærer vi at Harris ikke prinsipielt sett vil la være å forsvare rasisme som fornuftig. Hvis det genetisk sett viser seg at det er store nok forskjeller mellom raser.

Selv om Harris i dag sikkert ikke er i nærheten av å være rasist, eller tror at "den vitenskapelige virkelighetsforståelsen" og "dens videre funn" noen gang vil vise store forskjeller mellom rasene, tilkjennegir han ingen større refleksjon. Han tar ingen steg til siden eller noen forbehold om å legge seg nesegrus for vitenskapelige funn.

Som - litt avhengig av fagfeltet - alltid vil være foreløpige og med atskillige tolkningsmuligheter.

Sam Harris lider av å være barn av sin tid. Siden han har vokst opp i kjølvannet av borgerrettskampene i USA, oppfatter han visse standpunkter som så opplagte at han ikke tar seg bryet med å se på premissene for dem. For det var ikke genetiske grunner til at rasismen fikk seg stadig flere skudd for baugen etter andre verdenskrig.

Eller for kampen mot rasehygiene lenge før krigen.

I sin iver etter å angripe Collins, ender Harris med å forsvare Watson fordi han er villig til å følge vitenskapelige funn. Varmen for Watson svekkes nok ikke av at han er ateist.

Mens de som har andre begrunnelser for sine synspunkter enn Harris sin "fornuft", inkludert en religiøs og/eller prinsipiell og premissbasert motstand mot rasisme, ikke kan tolereres.

Uansett hvor genetisk like de måtte være nye ateister.

Dårlig historie

Et annet av bladene som ble plukket opp i går, var Illustrert vitenskaps Historie.

Bladet ser spenstig ut på omslaget med hovedoppslag "Romernes Vietnam" (de tyske skoger, må vite), selv om dette nok hadde slått mer an for førti år siden.

Til gjengjeld tas opp evige temaer som kvinnen (vi kommer tilbake til det oppslaget i morgen), Churchill og langbuen ("middelalderens maskingevær").

Og (be very afraid) Galileo.

Det har egentlig vært overraskende lite omtale i jubileumsåret, men de gangene han dukker opp, er det som forventet. Og Historie vet akkurat hvilke strenger man skal slå an i ingressen.

Da Galileo Galilei vendte kikkerten mot himmelen, ble det begynnelsen på en helt ny æra for vitenskapen. De astronomiske oppdagelsene han gjorde var banebrytende. Han takket hjertelig sin Gud for undrene han fikk lov å observere, men Galileis funn var direkte ugudelige. Ganske snart fikk paven ham kastet i inkvisisjonens fryktede fengsel.

Første faktarute er ikke mye snauere. Vi får vite at det er ikke bare var Luther som hadde begrenset pavens makt.

Samtidig trues kirkens klippefaste dogmer både av den rivende utviklingen innenfor naturvitenskapen og av boktrykkerkunsten, som sprer de nye oppdagelsene til stadig flere mennesker.

Og dette handler ikke bare om en litt ivrig desk som overtolker artikkelen. Selv om artikkelforfatteren vet bedre enn desken og ikke hevder at Galilei havnet i fengsel, mangler han ikke formuleringer som forsterker myten om en historisk krig mellom tro og vitenskap.

Når det (vi overser hoderegningen) hevdes at "100 år tidligere hadde kirken lukket munnen på Kopernikus, som påsto at jorden kretset rundt solen" forstår vi hvordan Dan Brown kan ha kommet på tanken om at kirken drepte Kopernikus.

Fortsettelsen er ikke snauere.

Når det fortelles at så "sent som i år 1600 hadde den italienske tenkeren Giordano Bruno blitt brent levende for å si det samme", forstår vi hva som stod på spill for Galilei. "At Galilei sendte ut følere og diskuterte sine oppdagelser med kirkens menn i Roma, var ikke bare faglig givende. Det kunne også redde livet og karrieren hans".

Uten at det slår journalisten at hvis Galileo var bekymret for livet sitt, ville han nok forsøkt å holde sine oppdagelser mest mulig hemmelig, hadde kirken vært så manisk og morderisk som antydet.

Eller å undersøke nærmere hva som faktisk lå bak Bruno-saken.

I stedet leser vi som sant er at Galileo fikk støtte i brede kretser i kirken. Men klarte selv å provosere fram en konflikt i en svært urolig tid, midt under 30-års krigen. Paven var dermed ikke direkte i godlune da det tilspisset seg i 1632.

Urbans innblanding i krigen hadde kostet Vatikanet dyrt, og flere kardinaler var i opprør overfor det de så som en altfor ettergivende linje overfor de tyske protestantene. Galileis fiender var mer enn villige til å hviske paven foruroligende ting i øret: Boka var en hån og en fornærmelse mot kirken, sa de, og det var noe i de ryktene.

For boka vi snakker om - Dialogen om de to store verdenssystemer - var

utformet som en samtale mellom tre menn. Og i stedet for å fremstille synspunktene likeverdig la Galilei forsvaret for solen som midtpunkt i munnen på to sprenglærde menn, mens kirkens standpunkt om jorden som midtpunkt ble klossete fremført av en mann ved navn Simplicio. Paven ble rasende.

Det vi leser i Historie handler med andre ord ikke om en nervøs vitenskapsmann som trodde kirken når som helst kunne bli kjent med hans farlige oppdagelse og dermed opptrådde så stille og diplomatisk som mulig.

I stedet har vi å gjøre med en ikke lite selvsikker og provoserende aktør som utfordrer på folkespråket italiensk (og altså ikke engang på noe akademisk latin), og midt under en av Europas mørkeste kriger.

Likevel leser vi altså at den italienske inkvisisjonen (som artikkelen tidligere hadde antydet var så livsfarlig for Galileo) under den uunngåelige rettsaken

"forbarmet seg over ham, men saken var ikke slutt med det. Paven hadde stadig siste ordet, og Urban hadde ikke politisk råd til å vise mildhet".

Resultatet var at Galileo ble idømt... husarrest. Hjemme på sitt gods.

Og fikk forske videre.

Mens ingressen og innledningen snakket seg varme om urokkelige dogmer og inkvisisjonens fengsel (som om kirken drev klappjakt på vitenskapsmenn), ender altså artikkelen med fokus på kriger, en provoserende Galileo og en husarrest.

Og at Galilei fikk lov til "å snakke om det solsentrerte universet som en hypotese".

Vi kan legge til at en av grunnene var at han ikke på noen måte hadde bevist sin modell, til tross for Galileis bastante påstander om dette. Et bevart brev fra en av datidens kardinaler understreker at kirken til dels var nøye med å bøye seg for bevis.

Dermed er det dobbelt interessant at artikkelen har et sideoppslag om at "Geniet tok også feil". Her nevnes bl.a. den kjente historien om at han brukte tidevannet som bevis på jordas rotasjon, uten å se dette i sammenheng med rettsaken.

Der et av poengene var at Vatikanets egne astronomer mente tidevannet heller skyldtes månen. Med andre ord imponerte ikke et av hovedbevisene som Galileo anførte for sin teori.

Av en eller annen grunn nevner artikkelen heller ikke at modellen ikke stemte bedre med planetbevegelsene enn den gamle modellen. Grunnen var at Galileo mente planetene måtte bevege seg i sirkler, mens de i realiteten altså fulgte ellipser.

Saken blir ikke direkte bedre når oppslaget avrundes med den friske påstanden at "Paven er stadig uenig".

Dermed er forholdet at selv om Galileo i praksis ble akseptert av kirken allerede på 1600-tallet som den beste arbeidshypotesen, og mer formelt på starten av 1800-tallet, har Vatikanets seneste forsøk på å hedre Galileo, virket mot sin hensikt.

I stedet for å tas som forsøk på en formell unnskyldning for kirkens oppførsel, er det blitt tolket i lys av myten om krigen mellom tro og vitenskap til at kirken ikke på noen måte aksepterte Galileis modell før i 1992.

Og når Benedikt 16 i en tale brukte ordene "fornuftig og rettferdig" om fortidens dom, tas det til inntekt for at han er uenig i det solsentrerte verdensbilde.

Man, unnskyld uttrykket, himler med øynene.

For det han egentlig gjorde som nevnt her var å sitere en evaluering i lys av den tids standard, basert på vitenskapshistorikeren Feyerabend.

Mens han gjorde oppmerksom på at han ikke var enig i denne vurderingen.

Dermed ser vi at Historie ikke nøyer seg med noe så tamt som å dyrke mytene om fortiden. Nei, her gjelder det å ta sats og etablere noen nye. Dermed lærer alle lesere at dagens pave mener at sola går rundt jorda.

Bedre eksempel på illustrert uvitenskap er det nok vanskelig å finne i vårt solsystem.

Men tar man seg ikke bryet med å lese seg mer opp på hva som faktisk foregikk i Galileo-saken på 1600-tallet, kan vi ikke vente at man gidder å gjøre det for utviklingen de seneste årene.

Når man så likevel vet at kirken alltid ligger i strid med vitenskapen.

Uvitenskapelig

Den katolske evolusjonsbiologen Ken Miller anmelder Mooney og Kirshenbaums Unscientific America.

Scientific literacy would seem to be essential for the health of the American research community, but if that's the case, we may be in for some rough times ahead.

Taking astronomer Carl Sagan as a model for advancing the public understanding of science, Mooney and Kirshenbaum recount the heady days of Cosmos, Sagan's remarkable documentary that heightened interest in astronomy, space travel, and science itself.

Since then, by their account, scientists as a class have been less effective in communicating the promise and power and beauty of their work to the American public. In an age when traditional media like newspapers and television have been shedding their science journalists, there can be little doubt that their core thesis is spot on.

As they note, to make matters even worse, the scientific community itself harbors ingrained prejudices and resentments against those whom, like Sagan or Stephen Jay Gould, some regard as mere "popularizers" of the discipline.

Selv om blader som Illustrert Vitenskap viser at populærvitenskap er ahem... populært, er det ikke helt underlig om fagmiljøers reaksjoner kan være noe blandet. Heldigvis er inntrykket på det hjemlige berget ikke at man dermed har klart å dempe vitenskapsinteressen.

Selv om den selvsagt burde vært enda større.

Noe mer kontroversielt er det når boka drister seg til å hevde som enkelte andre av oss at nye ateister med deres uforsonlige og stemplende angrep på religion og gudstro mer skader enn fremmer vitenskapssaken.

Noe som altså ikke direkte har gjort PZ Myers mindre stemplende og uforsonlig.

Mooney and Kirshenbaum devote 12 pages (Chapter 8: "Bruising their Religion") to considering the effects of attacks on religion done in the name of science. As they point out, scientists like Richard Dawkins, philosophers like Daniel Dennett, and science bloggers such as PZ Myers of the University of Minnesota at Morris often argue that science is frankly contradictory to religious faith.

That's a serious point of view that is worth discussion, and I've participated in such discussions myself in several venues and media. But, as Mooney and Kirshenbaum describe, in some cases, Myers and friends have advanced their arguments in ways that don't so much challenge believers as belittle and insult them.

As a case in point, they describe an episode last year in which Myers obtained a consecrated communion host from a Catholic mass and then polled his readers on the best way to desecrate it. Not surprisingly, Myers' stunt outraged some Catholics - exactly as the blogger had hoped. The authors of Unscientific America report on all of this.

As a result, Myers and his supporters have reacted to these 12 pages of Unscientific America with extraordinary levels of outrage (see, for example, Myers' final response to the book). Having read much of their criticism, I reread the book and the offending chapter to search for slander and personal attacks that could merit such outrage. But I couldn't find them.

In fact, I couldn't find anything personal about Myers, Dawkins, or any of the other so-called "new atheists." Instead, Mooney and Kirshenbaum make the rather unremarkable point that Myers' actions in desecrating that communion host were "incredibly destructive and unnecessary."

They further observe that such events set "the cause backward by exacerbating tensions between the scientific community and many American Christians." This assessment seems to me to be exactly right.

Dette bør ikke tolkes dit hen at Myers og co bør avholde seg fra å kritisere religion. Men så lenge man skaper inntrykket av at seriøs kunnskap om vitenskap automatisk tar knekken på religion og at religiøse som ønsker å forsette i sine illusjoner ikke bør bry seg om vitenskap - er det vanskelig å se dette som fryktelig stimulerende på interessen.

Spesielt ikke når så mange av påstandene om gudstro og gudstroende er så fulle av uvitenskapelige uttalelser.

Hvis nye ateister virkelig trodde at vitenskapen hadde denne effekten, i seg selv, uten ateistiske tolkningsnøkler med på lasset, ville det avgjort vært et smartere trekk bare å fremme mer engasjement og kunnskap.

Uten så mye styr og stempling.

Bra historie

Selv jeg kommer av og til over et historieblad som jeg liker. Blant dagens fangst på Narvesen var seneste nummer av Levende Historie med Ville Vesten som hovedtema.

For det eller meste en stor og til dels nostalgisk opplevelse for en barket leser av Morgan Kane og bladet Western som jeg må tilstå jeg kjøpte fast i yngre dager og i iveren skaffet meg nummere av tilbake til 50-tallet.

Dermed var det en vederkvegelse å se nærmere på artikler som

- Balladen om Kane (lettere panegyrisk, selv om journalisten synes å leve i en mytisk verden der Kane var det første Hallbing skrev om - min bokhylle forteller noe annet;-)

- Morgan Kane-generasjonen styrer Norge (tongue in cheek fra Ingebrigt Steen Jensen, men vi kjenner oss igjen, vi i generasjonen)

- Slik oppsto Det ville vesten (lang, grundig og rikt illustrert artikkel, forbilledlig! Så får vi håpe at det vil lages en tilsvarende om Den ville midten, f.eks. om kolonister, jegere og skogsindianere i andre halvdel av 1700-tallet)

- Heltinner uten glorie (interessant om nybyggerkvinnene)

- Jorden skal gråte (spesiell fokus på høvding Joseph, nez percéene and all that)

Blant mange andre artikler bør nevnes en om indianerromantikken i Øst-Tyskland og en reiseskildring fra Sør-Amerika i fotsporene til Butch Cassidy og The Sundance Kid.

I sannhet levende historie.

Kvasivitenskap og religion

En liten kommentar på første dag av første arbeidsuke etter ferien.

Siden det stadig hender noen spør hvordan en angivelig skeptiker (hva nå det er) som undertegnede kan holde meg til noe så tullete som... religion (hva nå det er).

Er ikke det en selvmotsigelse? Religion er da ikke vitenskap?

Spørsmålet henger nok sammen med en del undertekst som lurer i buskene når man bruker ordet vitenskap i vår mer eller mindre senmoderne kultur.

Det er fort gjort å tenke at det som ikke er vitenskapelig er usant. Når skeptikere er kjent for ikke å la kvasivitenskap dø i synden, er spørsmålet hvorfor det samme ikke også bør gjelde religion.

Det enkle svaret er at religion ikke er kvasivitenskap.

I den grad religioner, eller personer, hevder at de kan si noe om vitenskap (f.eks. kreasjonisme) eller har spesielle evner (er synske eller telepatiske, kan helbrede eller fjerndiagnostisere, spå fremtiden, se aura, fastslå andres personlighet etc.) er det selvfølgelig mulig - og nærmest pliktig - å etterprøve dette.

Snakker kreasjonistene rett om evolusjon? Ble vi til for under 10 000 år siden ved direkte skapelse? Stemmer de angivelig synskes syner? Blir folk helbredet? Blir fremtiden som spådd?

Selv om religioner ikke er vitenskap, trenger ikke det å bety at alle per definisjon er usanne. Eller ikke på noen som helst måte lar seg etterpøve.

Men da snakker vi mindre om å være "skeptiker" eller naturviter enn om å være rasjonell.

Skal jeg f.eks. vurdere Mormons bok opp mot Bibelen, bør jeg selvfølgelig se både på tilblivelseshistorie og arkeologi.

Litt kvikt sagt vil vi da oppdage at mens Bibelens tekster i stor grad er skrevet nær i tid til begivenhetene som omtales og vi har bevart tekstfragmenter som ikke er mye yngre, er Mormons Bok en angivelig oversettelse av angivelige hieroglyfer, funnet nærmere to tusen år etter begivenhetene.

Og vi har ikke bevart engang fragmenter eller kopier av disse hieroglyfene.

I tillegg har det ikke vært mulig å påvise byene som det hevdes i Mormons Book at ble grunnlagt i Amerika. Mens det altså er ingen som bestrider at de aller fleste byene i Bibelen har eksistert.

Dette betyr ikke at dermed må alt i Bibelen være helt sant eller ihvertfall historisk korrekt. Poenget her er kun at selv om religion ikke er vitenskap - eller kvasivitenskap - er det ikke gitt at vi automatisk snakker om noe som er totalt usant.

Innholdet i religioner kan et stykke på vei vurderes ut fra andre ting enn følelser, tradisjoner og sosiale effekter. Vi snakker da ikke bare om arkeologi, men om alt fra hvilken virkelighetsforståelse de representerer til hvilke premisser og ressurser de har innebygd - bl.a. for å skape en bedre verden.

Noe som kan være interessant hvis man er skeptisk til påstander om at religion ikke engang kan handle om virkelighet.

Den forbløffende James Randi

Tryllekunster og hedersskeptiker James Randi lykkes ikke alltid... like godt når han beveger seg utenfor sitt eget kompetanseområde.

Spesielt når han kan få ridd noen kristenkritiske kjepphester.

Likevel er det trist å se hvor høylydt og pladask han hopper med begge beina inn i myten om at landsbyen Nasaret ikke har eksistert.

Altså, underforstått, dermed kan ikke Jesus ha eksistert.

"The amazing Randi" thus supports a growing number of experts who suspect that "Jesus" was no more than a fiction.

Det solide grunnlaget for Randis TV-predikering er René Salms "The Myth of Nazareth: The Invented Town of Jesus (American Atheist Press, 2008).

En bok den ikke helt nådige J.P Holding lite overraskende ikke er helt nådig med her.

Men dette handler ikke bare om at enkelte er programforpliktet til å slakte ikke helt kompetente og ryddige forfattere. Det handler også om logikk.

Skulle vi på en veldig enkel måte vist at Jesus hadde eksistert, og kom fra Nasaret, selv uten arkeologiske bevis, kunne vi satt opp følgende argumentasjon.

1: Jødene forventet i det første århundre en Messias som var født i Betlehem

2: De kristne forkynte i det første århundre at Jesus var Messias

3: Skulle de kristne konstruere en Messias fra scratch, ville de gjort det slik at jødene lett aksepterte dette

4: De første århundrets kristne hevdet at Jesus kom fra (av alle steder) det perifere Galilea, nærmere bestemt det ikke direkte ærerike stedet Nasaret ("kan det komme noe godt fra Nasaret?"), selv om to av evangeliene forsåvidt hevder at han er født i Betlehem.

Dette gir at

5: Enten har de første kristne anstrengt seg for å lage en Messias man ikke kunne tro på, og som ikke bare ikke kom fra Betlehem, men fra et sted som ikke fantes, eller så har Jesus eksistert og vært umulig å plassere andre steder enn i Nasaret.

6: Altså eksisterte Nasaret på Jesu tid.

Hm, hvor er TV-kameraet?

Guds filosofer

Som varslet slippes nå en av de beste bøkene om mytene om krigen mellom tro og vitenskap i middelalderen.

Eller for å ta det direkte fra kilden:

I am writing to you because you very kindly registered an interest in my book God’s Philosophers: How the Medieval World Laid the Foundations of Modern Science at jameshannam.com. I am delighted to report that the book is being published in the UK by Icon on 6th August. I am not sure about availability in your country but Amazon.co.uk are already sending out copies so if you would like yours as quickly as possible, you can use the link below:

Order God’s Philosophers from Amazon.co.uk

God’s Philosophers celebrates the forgotten achievements of the medieval world. Focusing on the rise of science, it shows how natural philosophers of the Middle Ages laid the foundations of the ‘Scientific Revolution’.

Without the work of medieval scholars, there would have been no Copernicus, no Galileo and no Newton. By emphasising the important positive role of Christianity on medieval science, God’s Philosophers also contributes to the current debate about the relationship between science and religion.

Thank you for your support in registering your interest in God’s Philosophers. I very much hope that you enjoy the book.

Best wishes

James Hannam

Bare å klikke seg inn.

Gnostisk tegneserie

Ute etter skjult visdom?

Da kan jeg røpe at du kan ta en titt her.