Tror halvparten av amerikanerne at jorden ble skapt for 6 000 år siden?

Ser man kreasjonister ved høylys dag, er det ikke underlig om noen og enhver kan ta skrekken av oppslaget i Huffington post som henviser til at syv tidligere gallupundersøkelser mellom 1982 og 2006 har vist at rundt 45 % av amerikanerne er ungjordskreasjonister.

En av de som har brukt slike tall er Sam Harris i Letter to a Christian Nation der han friskt konkluderer med at ”53 % av amerikanerne er kreasjonister”. Noe som i følge ham betyr at ”over halvparten av naboene våre tror at hele kosmos ble skapt for 6 000 år siden”.

I denne seneste undersøkelsen fra 2012 er det spurt i snitt 20 personer i hver av de 50 statene eller nærmere bestemt rundt 1000 voksne av en befolkning på noen hundre millioner. Noe som i og for seg åpner for spørsmål om usikkerhet, men det er godt mulig at dette er bra nok for formålet.

Mer interessant er å se på spørsmålene som ble stilt.

Which of the following statements comes closest to your views on the origin and development of human beings?

1) Human beings have developed over millions of years from less advanced forms of life, but God guided this process,
2) Human beings have developed over millions of years from less advanced forms of life, but God had no part in this process,
3) God created human beings pretty much in their present form at one time within the last 10,000 years or so.

Basert på dette tolket man at svar på 1) handlet om teistisk evolusjon, svar på 2) om støtte til evolusjon og på 3) om kreasjonisme.

Siden 46 % denne gangen svarte 3), er konklusjonen klar etter Sam Harris-modellen: 46 % av amerikanerne er kreasjonister og mener at jorden er yngre enn 10 000 år.

Klart, ikke sant? Og ikke så lite opplagt, disse amerikanerne og alt. Mange av dem er til og med kristne.

Ser vi litt nærmere etter, er dette imidlertid langt fra klart. Det hele handler om båssetting, mengel på nyanser og en serie jumping to conclusions for å holde oss til språket i Gallups hjemland.

For det første var det ikke noe i spørsmålene om hvor gamle andre dyrearter er, hvor gammel jordkloden er eller universet. Det eneste man snakker om er mennesket i sin nåværende form en eller annen gang i løpet av de seneste 10 000 år.

I realiteten er det mange ulike grupper kristne amerikanere som kan støtte 3) uten dermed å si at resten av dyreverdenen eller menneskets forgjengere eller jorden eller universet ikke er eldre enn dette. Og mange av dem ville sikkert strukket dateringen med en tierfaktor eller to om de ble fortalt at det er da vi finner de første spor av det nåværende mennesket.

Blant disse gruppene finner vi garantert noen tilhengere av intelligent design (som kan mene at det har skjedd en avgjørende endring de seneste 100 000 år eller noe slik), tilhengere av en progressiv skapelse (altså der artene er skapt på ulike tider med lange tidsrom i mellom, og dagens menneske ganske nylig),  gammeljordskreasjonister (som mener at jorden er milliarder av år gammel, men mennesker ikke ble skapt i sin nåværende form før 10 - 100 000 år siden) og til og med enkelte teistiske evolusjonister som mener at mennesket fikk dagens evner og utseende på den tiden, etter en lang biologisk forhistorie.

Kun ungjordskreajonister ville svart at jorden er yngre enn 10 000 år.

Videre er det interessant at det i følge andre gallupundersøkelser er noe sånt som 43 % i USA som er kirkegjengere. Blant disse har vi en rekke kirkesamfunn som har tatt avstand fra kreasjonismen, fra katolikker til anglikanere.

Skal dette gå opp må det m.a. være slik at ikke bare de fleste katolikker likevel støtter ungjordskreasjonismen, men i tillegg en rekke som ikke en gang er kirkegjengere.

Selv om vi tar høyde for muslimer og jøder blir tallene heller pussige, om det da ikke finnes agnostikere eller ateister som er kreasjonister.

Undersøkelsen er kort sagt verdiløs. Den mangler presiseringer, avklaringer og avgrensninger.

La oss tenke at spørsmålet heller hadde vært "tror du at du er skapt av Gud?". De aller fleste kristne ville nok svart et lettere rungende ja til dette, selv om enkelte også skulle holde seg til en vitenskapelig hypotese som vi kan kalle for foreldreteorien.

De færreste ville tenkt at det de ble spurt om egentlig var om hvor langt tilbake de kunne føre sin familie.

Men hvor mange er det så som faktisk er ungjordskreasjonister?

Sosiologene Otis Dudley Duncan (UC Santa Barbara) og Claudia Geist (Indiana State University) gjorde en analyse av dette i 2004 (altså før Harris skrev det som vi siterte over), The Creationists: How Many, Who, and Where? 

Resultatet var ikke helt som Gallups tall.

For det første var man langt mer tydelig på usikkerheten i tolkningen av spørsmål om dette.

But first, it is important to note that there can be no unique answer to the "How many?" question until a great deal of further research convinces the science community that some one question is unequivocally preferable to any other as a single indicator of a complex, multidimensional phenomenon.

 Dermed fikk man allerede der redusert tallene til 33 % etter å ha gått gjennom ulike typer undersøkelser de seneste 25 år.

Preliminary analyses indicate that "Probably not true" is more closely akin to "Don't know" than to "Definitely not true." Hence we estimate that only one third of adult Americans are creationists in the strict sense of "evolution denial" whereas the Gallup question yields an estimate of 46% who implicitly rely solely on Genesis.

Videre viser det seg at det er langt færre som både er kreasjonister og som mener de tar Bibelen bokstavelig, nærmere bestemt 18 %.

We see that 18% are both literalists and creationists, 14% are creationists who take a more liberal view of the Bible, and 1% are creationists who are outright biblical skeptics. Thus, even though biblical literalism and creationism are clearly associated, only a little more than half of all creationists (18/33 = 55%) are literalists.

De 14 % som ikke tar Bibelen så bokstavelig og den ene prosenten som til og med er skeptisk til Bibelen er det ikke enkelt å hevde at er ungjordskreasjonister.

Dermed vi står vi igjen med 18 % som avviser evolusjon og mener at mennesket er skapt for under 10 000 år siden.

Selv om også andre enn astronomilærere vil mene at dette er for mange, er det bare tredjeparten av hva Harris bruker som et retorisk grep i Letter to a Christian Nation uten (så vidt meg bekjent) å ha gått tilbake på det siden.

Men så oppfattes nok ikke ”færre enn hver femte” like egnet for overskrifter som ”over halvparten av naboene”.

Remember The Alamo!

Det krydde ikke av blogger og bluray da jeg vokste opp for et og annet tiår siden, men det manglet ikke tidtrøyte og tempo, selv om TV-programmene var i sort hvitt og noen av de beste var tekstet på det treigeste språket Oslo-folk visste om.

Blant mange bøker, tegneserier og rockegrupper hadde vi  Tom Hill (som ingen av oss ante egentlig var en dansk dame) sin engasjerende bokserie om Davy Crockett (1786-1836) og Præriebladet om en skikkelse med samme navn og lue (men med handling lagt til før vår Davy var født), og et heller eventyrlig band som het Genesis.


Uten at vi noen gang tenkte at disse skulle gå opp i noen form for høyere enhet.

Men når bredere kulturelle forhold eksisterer side om side, selv om Disney og John Wayne nok har større innflytelse enn danske forfattere, er det alltid risiko for at flere fanger dem opp.

Selv om jeg vel ikke helt så det komme, er det altså etter alt og dømme en naturlig forklaring på at Phil Collins nå er ute med en bok om Alamo.

Nå er det ikke akkurat ... mangel på stoff om denne berømte beleiringen i februar-mars 1836 der en liten gruppe tapre texanere forsterket av frivillige som Crockett forskanset i en gammel misjonsstasjon til sist kjempet et umulig slag mot en ti ganger større meksikansk hær, anført av den grimme diktatoren Santa Anna.

Det hele endte som det måtte, men man klarte å kjøpe såpass tid at den texanske hovedstyrken fikk samlet seg til å beseire meksikanerne noen uker senere.

Det er muligens også en seier at flere ikke bare er bitt av historiebasillen, men har hatt råd til å investere rockemilliardene i noe mer vettugt enn kvinner, kokain og karaoke.

Århundrets trettende største funn?

Apropos historie er det alltid morsomt med større funn fra steder som Teotihuacán i Mexico der arkeologer nå har oppdaget en 120 meter lang tunnel som kan føre til 2000 år gamle gravkamre.

Men noen ganger er mediaomtalen vel så festlig.

La oss derfor gi en kort innføring i Arkeologihyping 101.

1: Slå opp at det er blant tidenes eller i det miste århundrets største funn.

Og gjør ikke arkeologene det selv, eller ikke godt nok, må media hjelpe til. Det litt forbeholdene

- Kammerne kan inneholde levningene av mesoamerikanske herskere. Dersom det stemmer, vil det være en av verdens viktigste arkeologiske oppdagelser i det 21. århundre, sier arkeologen Sergio Gomez Chavez ved Mexicos nasjonale institutt for antropologi og historie, ifølge avisen [altså Daily Mail der dette er fra opprinnelig].

blir dermed til det uforbeholdene

- En av århundrets største oppdagelser, sier arkeologene.

Noe som er godt mulig hvis vi sammenligner med de seneste 10 år, selv om funn av 17 skjulte pyramider i Egypt nok kan oppfattes som enda noen smuler større. Og det til sist nok ikke vil komme høyere enn trettende plass, hvis da ikke Mayakalenderen sier mer enn Dekodet mistenker.

2: Ta noe ut av sammenhengen og løft det fram som enestående, nytt eller sensasjonelt

Quetzalcoatl kvesser klørne

Hva er det så som er det flotte og eventyrlige med dette funnet?

Gull og smaragder? Skjulestedet for Biblioteket i Aleksandria? Kart til El Dorado? Bevis på at pyramidene er bygget av utenomjordiske? Eller spor av vikinger?

Ikke helt.

Vi snakker ikke denne gangen om at Historien eller Bibelen eller Krigen eller (for dens slags skyld) Forhistorien eller Annet (eller noe slik) må omskrives, men om at man nå endelig kan se hva slags ... tro de hadde.

I enden mener forskerne at det finnes tre gravkamre som kan hjelpe med å forklare hva slags tro sivilisasjonen hadde

Mens dette altså - slik artikkelen ellers sier - mer spesifikt handler om deres syn på dødsriket eller underverdenen.

Teotihuacán er bygget som et speil på hvordan innbyggerne oppfattet kosmos, og arkeologene tenker seg at tunnelen og gravkamrene vil fortelle noe om sivilisasjonens oppfatning av underverdenen.

Altså at arkeologene tenker seg at dette vil fortelle ... noe om saken.

Nå er det vel kanskje uansett ikke dette som arkeologer eller folk flest oppfatter som den helt Store og Uløste Gåten ved denne type sivilisasjoner, men mer noe som gir et utfyllende bilde og kan bekrefte (eller - mer sjelden - avkrefte) de mytologiske skjemaene som religionshistorikere har fra før på feltet.

Vi kommer tilbake med flere deler av pensum ved en senere anledning.

I mens er det bare å kose seg med denne kalku krabaten.

Uvitenskapelig

Den katolske evolusjonsbiologen Ken Miller anmelder Mooney og Kirshenbaums Unscientific America.

Scientific literacy would seem to be essential for the health of the American research community, but if that's the case, we may be in for some rough times ahead.

Taking astronomer Carl Sagan as a model for advancing the public understanding of science, Mooney and Kirshenbaum recount the heady days of Cosmos, Sagan's remarkable documentary that heightened interest in astronomy, space travel, and science itself.

Since then, by their account, scientists as a class have been less effective in communicating the promise and power and beauty of their work to the American public. In an age when traditional media like newspapers and television have been shedding their science journalists, there can be little doubt that their core thesis is spot on.

As they note, to make matters even worse, the scientific community itself harbors ingrained prejudices and resentments against those whom, like Sagan or Stephen Jay Gould, some regard as mere "popularizers" of the discipline.

Selv om blader som Illustrert Vitenskap viser at populærvitenskap er ahem... populært, er det ikke helt underlig om fagmiljøers reaksjoner kan være noe blandet. Heldigvis er inntrykket på det hjemlige berget ikke at man dermed har klart å dempe vitenskapsinteressen.

Selv om den selvsagt burde vært enda større.

Noe mer kontroversielt er det når boka drister seg til å hevde som enkelte andre av oss at nye ateister med deres uforsonlige og stemplende angrep på religion og gudstro mer skader enn fremmer vitenskapssaken.

Noe som altså ikke direkte har gjort PZ Myers mindre stemplende og uforsonlig.

Mooney and Kirshenbaum devote 12 pages (Chapter 8: "Bruising their Religion") to considering the effects of attacks on religion done in the name of science. As they point out, scientists like Richard Dawkins, philosophers like Daniel Dennett, and science bloggers such as PZ Myers of the University of Minnesota at Morris often argue that science is frankly contradictory to religious faith.

That's a serious point of view that is worth discussion, and I've participated in such discussions myself in several venues and media. But, as Mooney and Kirshenbaum describe, in some cases, Myers and friends have advanced their arguments in ways that don't so much challenge believers as belittle and insult them.

As a case in point, they describe an episode last year in which Myers obtained a consecrated communion host from a Catholic mass and then polled his readers on the best way to desecrate it. Not surprisingly, Myers' stunt outraged some Catholics - exactly as the blogger had hoped. The authors of Unscientific America report on all of this.

As a result, Myers and his supporters have reacted to these 12 pages of Unscientific America with extraordinary levels of outrage (see, for example, Myers' final response to the book). Having read much of their criticism, I reread the book and the offending chapter to search for slander and personal attacks that could merit such outrage. But I couldn't find them.

In fact, I couldn't find anything personal about Myers, Dawkins, or any of the other so-called "new atheists." Instead, Mooney and Kirshenbaum make the rather unremarkable point that Myers' actions in desecrating that communion host were "incredibly destructive and unnecessary."

They further observe that such events set "the cause backward by exacerbating tensions between the scientific community and many American Christians." This assessment seems to me to be exactly right.

Dette bør ikke tolkes dit hen at Myers og co bør avholde seg fra å kritisere religion. Men så lenge man skaper inntrykket av at seriøs kunnskap om vitenskap automatisk tar knekken på religion og at religiøse som ønsker å forsette i sine illusjoner ikke bør bry seg om vitenskap - er det vanskelig å se dette som fryktelig stimulerende på interessen.

Spesielt ikke når så mange av påstandene om gudstro og gudstroende er så fulle av uvitenskapelige uttalelser.

Hvis nye ateister virkelig trodde at vitenskapen hadde denne effekten, i seg selv, uten ateistiske tolkningsnøkler med på lasset, ville det avgjort vært et smartere trekk bare å fremme mer engasjement og kunnskap.

Uten så mye styr og stempling.

Bra historie

Selv jeg kommer av og til over et historieblad som jeg liker. Blant dagens fangst på Narvesen var seneste nummer av Levende Historie med Ville Vesten som hovedtema.

For det eller meste en stor og til dels nostalgisk opplevelse for en barket leser av Morgan Kane og bladet Western som jeg må tilstå jeg kjøpte fast i yngre dager og i iveren skaffet meg nummere av tilbake til 50-tallet.

Dermed var det en vederkvegelse å se nærmere på artikler som

- Balladen om Kane (lettere panegyrisk, selv om journalisten synes å leve i en mytisk verden der Kane var det første Hallbing skrev om - min bokhylle forteller noe annet;-)

- Morgan Kane-generasjonen styrer Norge (tongue in cheek fra Ingebrigt Steen Jensen, men vi kjenner oss igjen, vi i generasjonen)

- Slik oppsto Det ville vesten (lang, grundig og rikt illustrert artikkel, forbilledlig! Så får vi håpe at det vil lages en tilsvarende om Den ville midten, f.eks. om kolonister, jegere og skogsindianere i andre halvdel av 1700-tallet)

- Heltinner uten glorie (interessant om nybyggerkvinnene)

- Jorden skal gråte (spesiell fokus på høvding Joseph, nez percéene and all that)

Blant mange andre artikler bør nevnes en om indianerromantikken i Øst-Tyskland og en reiseskildring fra Sør-Amerika i fotsporene til Butch Cassidy og The Sundance Kid.

I sannhet levende historie.

Fortsatt på planeten

Bare for å si at jeg fortsatt er sånn noenlunde i live.

Og det til tross for stort sett løpende heldags hasteworkshopper og pågående forsøk fra tidstyver og tog som ikke er spesielt mye i rute (eller litt for mye, mens jeg stort sett må vente flere minutter, kjørte i dag både morgen- og ettermiddagstoget fra stasjonen flere sekunder for tidlig, hvilket innebar tilsammen rundt 1 times forsinkelse for flere enn meg).

Hvis du savner lesestoff i en liten hvilepause for Dekodet kan jeg nesten helt gratis tipse om What Americans Really Believe av en av mine aller favoritteste religionssosiologer, nærmere bestemt Rodney Stark.

Ingen dårlig bok å lese i kjølvannet av et visst valg, og dermed noe om hvor USA kan være på vei.

Selv om den ikke forteller hva Obama tror på.

McCain og Abel

Mens vi er i gang med skrekk, kan vi like godt ta både sære ordspill og skurkaktige presidentkandidater.

Denne bloggen er igjen som fortjent.

Hvis McCain skulle gå hen og vinne (noe som ikke lenger virker helt usannsynlig), er det ihvertfall ingen som kan si at det manglet advarsler.

Det mest skremmende synes å være at 17 % av amerikanske ateister ser ut til å ville stemme på ham. Selv etter at de fikk vite visepresidentkandidaten.

I det minste kanskje et bevis for at toleransen ikke var helt død.

Verdens beste TV-serier - syvende plass

Det krevdes ikke spesielt intens lobbyvirksom-het for å velge Presidenten, eller West Wing som den heter på fint, i denne kåringen.

Noen serier har et så overlegent imponerende manusforfatterteam at det bare er å lene seg tilbake. Du trenger ikke en gang et glass vin.

Presidenten mestrer oppgaven både å underholde og opplyse på måter som andre TV-kanaler ville solgt sjelen sin for. For en gangs skyld fikk vi en svært så populær serie som ikke talte nedover til sitt publikum. Det er sjelden man lærer så mye om politikk, etiske dilemmaer og dagligdags kontorliv.

Da må man nok til Deep Space 9 eller Babylon 5.

Og valget av president er av de mer genialt polemiske. Bartlett er rett og slett en svært så bevisst kristen demokrat som ikke går av veien for personlig å undersøke om angivelig kinesiske asylsykere har en genuin kristen tro. For ikke å si å oppsøke og hjelpe nødlidende etter en naturkatatrofe i USA. Det er ikke vanskelig å forestille seg at Bush og kobbelet av rådgivere vred seg både i den ene og andre stolen under flere av episodene.

Nå holder heller ikke denne serien samme nivå hele veien. Dessverre ble Aaron Sorkin etterhvert erstattet (amerikanerne og deres studiopolitiske valg), noe som gjør at serien tapte seg noen smuler etter sesong fire. 1600 Pennsylvania Avenue ble aldri helt den samme.

Men bevares, Presidenten holdt for det meste et nivå som mange serier bare kan misunne.

Selv om enkelte i dag kan oppleve det som noe i nærheten av science fiction med en demokratisk president (og dermed fort kan betegne serien som SF), er det liten tvil om at Bartlett ville vunnet årets valg om han holdt seg frisk.

Uten at det ser ut til at noen av dagens kandidater har tatt den minste lærdom av dette.

"Indianerne var først"

Fredag er ofte tidspunktet for de noe lettere nyhetene. Denne gangen er det Nettavisen som slår til.

"- Da vi oppdaget at seks av de 14 stykkene stammet fra indianere, og at den eldste var omtrent 14.300 år gammel, ble det interessant, fordi det har vært så mange teorier om hvem som var de første amerikanerne, og at det slett ikke var indianere, men europeere og asiatere, forteller Willerslev."

I serien epokegjørende oppdagelser stiller vel ikke akkurat denne først i køen.

Går vi litt bak nyheten, til oppslaget det bygger på fra Jyllandsposten, aner vi at avisens karikaturtradisjon ikke er lagt helt på hylla.

"Det ansete amerikanske tidsskrift Science offentliggør i dag de opsigtsvækkende resultater, der kan betyde, at amerikanerne må revidere en del af deres selvforståelse og historiebøger. Overlæge Peter K. A. Jensen, klinisk genetisk afdeling på Århus Sygehus, er ikke i tvivl om, at dna-analyserne vil skabe debat.

»Der er ingen, der går så meget op i deres rødder som amerikanerne, og mange amerikanere tror på Biblens ord om, at verden blev skabt for ca. 6.000 år siden,« siger Peter K. A. Jensen."

Det mest oppsiktsvekkende her er nok å hevde at det er "oppsiktsvekkende" å komme fram til at indianerne var de første. Og å sette dette med "indianere" opp som en avkrefting av tulleteorier om at jorden er skapt for 6 000 år siden, er også noe søkt. Det primære den mindre enn en femtedel av amerikanerne som ligger på noe slik kunne reagere på, er ikke påstanden om "indianere", men om tidspunkt.

Selv om det finnes de som mener at bronseimportører, trojanere, fønikere, kinesere, arabere og/eller irer (stryk det som ikke passer din yndlingsteori) var tidligere ute enn vikinger og Columbus, er det noe annet enn å si at disse var de egentlige urinnvånerne.

Men man har jo lykkes med sitt forsett. Å si at noe er oppsiktsvekkende har alltid bidratt til gode overskrifter og oppmerksomhet om forskningen. Selv om journalisten må ha misforstått forskeren, er det sikkert flere som gnir seg i hendene og ser fram til neste budsjettrunde.

Det ender til og med i den situasjonen at noen blogger om det.