Er nesten ingen amerikanere overbeviste kreasjonister?

Siden flere temaer har vært under debatt på Dekodet, kan det være på tide å vende tilbake til spørsmålet om over halvparten av amerikanerne tror at jorden ble skapt for 6 000 år siden.

Bakgrunnen var at den ... kritisk tenkende nyateisten Sam Harris i Letter to a Christian Nation basert på Gallup-tall skremte noen og enhver på flatmark med at ”53 % av amerikanerne er kreasjonister”, altså at ”over halvparten av naboene våre tror at hele kosmos ble skapt for 6 000 år siden”.

Mens jeg altså argumenterte som i Svar på tiltale for at kun 18 % mener at mennesket er skapt for under 10 000 år siden.

Siden Gallup har fortsatt å undersøke dette, og andre har slått følge, kan det være nyttig å se på hvilke tall man nå har, som presentert på biologos i går.

De offisielle Gallup-tallene er som figuren viser at noen færre tror at Gud står bak evolusjonen (mørkegrønn kurve) eller at Gud skapte oss stort sett i vår nåværende form for mindre enn 10 000 år siden (øverste kurve). Mens det har vært noe stigning i antallet som holder seg til at vi er utviklet uten at Gud står bak (nederste kurve).

Men så er altså spørsmålet hva man mener når man svarer. Tenker alle automatisk at mennesket og jorden er skapt noenlunde samtidig? Tenker man på en skapelse av mennesket fra scratch eller ved en radikal endring av en dyrepopulasjon?
Det er ganske mye som må være oppfylt om vi skal nærme oss tallene hos Sam Harris.

Dermed er det interessant at sosiologen Jonathan Hill har stilt kontrollspørsmål som presentert i Christianity Today tidligere i år. De som normalt regnes som ungjordskreasjonister står for i hvert fall følgende tre oppfatninger:

• Mennesket er ikke utviklet fra andre arter
• Gud har skapt mennesket
• Mennesket er skapt for mindre enn 10 000 år siden

Noe bare 14 % svarte ja til, altså enda lavere tall enn de 18 % jeg anslo.

Det er ikke slik at over halvparten av naboene tror at jorden er skapt for få tusen år siden. Tvert i mot mener over åtte av ti ikke dette. Du skal lete litt for å finne noen. I store deler av USA skal du sikkert lete ganske mye.

Så er det slik at man også kan gjøre seg tanker om hvor sterkt man holder disse posisjonene. Er det noe man virkelig tror fast på, eller har man mye tvil? Siden Gallup heller ikke her har gode data, la Hill inn kategorien usikker i svaralternativene.

Noe ganske mange innrømmet av de var.

I realiteten betraktet bare fjerdeparten av amerikanerne seg som både sikre og så et standpunkt på dette feltet som viktig.

Hill konkluderte med at kun 8 % av amerikanerne både var overbeviste kreasjonister og mente at dette var et sentralt punkt. Over 90 % er altså enten ikke sikre på saken, ser den ikke som viktig eller mener at jorden er skapt for langt mer enn 10 000 år siden.

Så er spørsmålet hvor lang tid det vil ta før Sam Harris kommenterer tallene fra februar, siden få har fremstått sikrere i sin sak eller klarere om hvor viktig den er

Så langt kan jeg ikke se at han har gjort det, med forbehold om at jeg kan ta feil. Ut fra tidligere score i å vedgå feil eller dempe bombastiske uttalelser, er det imidlertid ingen grunn til å være sikker på at han har gjort det eller gjør det med det første.

Tror halvparten av amerikanerne at jorden ble skapt for 6 000 år siden?

Ser man kreasjonister ved høylys dag, er det ikke underlig om noen og enhver kan ta skrekken av oppslaget i Huffington post som henviser til at syv tidligere gallupundersøkelser mellom 1982 og 2006 har vist at rundt 45 % av amerikanerne er ungjordskreasjonister.

En av de som har brukt slike tall er Sam Harris i Letter to a Christian Nation der han friskt konkluderer med at ”53 % av amerikanerne er kreasjonister”. Noe som i følge ham betyr at ”over halvparten av naboene våre tror at hele kosmos ble skapt for 6 000 år siden”.

I denne seneste undersøkelsen fra 2012 er det spurt i snitt 20 personer i hver av de 50 statene eller nærmere bestemt rundt 1000 voksne av en befolkning på noen hundre millioner. Noe som i og for seg åpner for spørsmål om usikkerhet, men det er godt mulig at dette er bra nok for formålet.

Mer interessant er å se på spørsmålene som ble stilt.

Which of the following statements comes closest to your views on the origin and development of human beings?

1) Human beings have developed over millions of years from less advanced forms of life, but God guided this process,
2) Human beings have developed over millions of years from less advanced forms of life, but God had no part in this process,
3) God created human beings pretty much in their present form at one time within the last 10,000 years or so.

Basert på dette tolket man at svar på 1) handlet om teistisk evolusjon, svar på 2) om støtte til evolusjon og på 3) om kreasjonisme.

Siden 46 % denne gangen svarte 3), er konklusjonen klar etter Sam Harris-modellen: 46 % av amerikanerne er kreasjonister og mener at jorden er yngre enn 10 000 år.

Klart, ikke sant? Og ikke så lite opplagt, disse amerikanerne og alt. Mange av dem er til og med kristne.

Ser vi litt nærmere etter, er dette imidlertid langt fra klart. Det hele handler om båssetting, mengel på nyanser og en serie jumping to conclusions for å holde oss til språket i Gallups hjemland.

For det første var det ikke noe i spørsmålene om hvor gamle andre dyrearter er, hvor gammel jordkloden er eller universet. Det eneste man snakker om er mennesket i sin nåværende form en eller annen gang i løpet av de seneste 10 000 år.

I realiteten er det mange ulike grupper kristne amerikanere som kan støtte 3) uten dermed å si at resten av dyreverdenen eller menneskets forgjengere eller jorden eller universet ikke er eldre enn dette. Og mange av dem ville sikkert strukket dateringen med en tierfaktor eller to om de ble fortalt at det er da vi finner de første spor av det nåværende mennesket.

Blant disse gruppene finner vi garantert noen tilhengere av intelligent design (som kan mene at det har skjedd en avgjørende endring de seneste 100 000 år eller noe slik), tilhengere av en progressiv skapelse (altså der artene er skapt på ulike tider med lange tidsrom i mellom, og dagens menneske ganske nylig),  gammeljordskreasjonister (som mener at jorden er milliarder av år gammel, men mennesker ikke ble skapt i sin nåværende form før 10 - 100 000 år siden) og til og med enkelte teistiske evolusjonister som mener at mennesket fikk dagens evner og utseende på den tiden, etter en lang biologisk forhistorie.

Kun ungjordskreajonister ville svart at jorden er yngre enn 10 000 år.

Videre er det interessant at det i følge andre gallupundersøkelser er noe sånt som 43 % i USA som er kirkegjengere. Blant disse har vi en rekke kirkesamfunn som har tatt avstand fra kreasjonismen, fra katolikker til anglikanere.

Skal dette gå opp må det m.a. være slik at ikke bare de fleste katolikker likevel støtter ungjordskreasjonismen, men i tillegg en rekke som ikke en gang er kirkegjengere.

Selv om vi tar høyde for muslimer og jøder blir tallene heller pussige, om det da ikke finnes agnostikere eller ateister som er kreasjonister.

Undersøkelsen er kort sagt verdiløs. Den mangler presiseringer, avklaringer og avgrensninger.

La oss tenke at spørsmålet heller hadde vært "tror du at du er skapt av Gud?". De aller fleste kristne ville nok svart et lettere rungende ja til dette, selv om enkelte også skulle holde seg til en vitenskapelig hypotese som vi kan kalle for foreldreteorien.

De færreste ville tenkt at det de ble spurt om egentlig var om hvor langt tilbake de kunne føre sin familie.

Men hvor mange er det så som faktisk er ungjordskreasjonister?

Sosiologene Otis Dudley Duncan (UC Santa Barbara) og Claudia Geist (Indiana State University) gjorde en analyse av dette i 2004 (altså før Harris skrev det som vi siterte over), The Creationists: How Many, Who, and Where? 

Resultatet var ikke helt som Gallups tall.

For det første var man langt mer tydelig på usikkerheten i tolkningen av spørsmål om dette.

But first, it is important to note that there can be no unique answer to the "How many?" question until a great deal of further research convinces the science community that some one question is unequivocally preferable to any other as a single indicator of a complex, multidimensional phenomenon.

 Dermed fikk man allerede der redusert tallene til 33 % etter å ha gått gjennom ulike typer undersøkelser de seneste 25 år.

Preliminary analyses indicate that "Probably not true" is more closely akin to "Don't know" than to "Definitely not true." Hence we estimate that only one third of adult Americans are creationists in the strict sense of "evolution denial" whereas the Gallup question yields an estimate of 46% who implicitly rely solely on Genesis.

Videre viser det seg at det er langt færre som både er kreasjonister og som mener de tar Bibelen bokstavelig, nærmere bestemt 18 %.

We see that 18% are both literalists and creationists, 14% are creationists who take a more liberal view of the Bible, and 1% are creationists who are outright biblical skeptics. Thus, even though biblical literalism and creationism are clearly associated, only a little more than half of all creationists (18/33 = 55%) are literalists.

De 14 % som ikke tar Bibelen så bokstavelig og den ene prosenten som til og med er skeptisk til Bibelen er det ikke enkelt å hevde at er ungjordskreasjonister.

Dermed vi står vi igjen med 18 % som avviser evolusjon og mener at mennesket er skapt for under 10 000 år siden.

Selv om også andre enn astronomilærere vil mene at dette er for mange, er det bare tredjeparten av hva Harris bruker som et retorisk grep i Letter to a Christian Nation uten (så vidt meg bekjent) å ha gått tilbake på det siden.

Men så oppfattes nok ikke ”færre enn hver femte” like egnet for overskrifter som ”over halvparten av naboene”.

Studenter ser liten konflikt mellom religion og vitenskap

Og så lenge klarte vi å holde oss unna krig og religion og vitenskap og sånt.

Undersøkelser gjøres av så mangt og kan tolkes på ulik måter, men det er interessant å se at amerikanske studenter mener at det ikke er noen konflikt mellom religion og vitenskap.

Nå betyr ikke det at det dermed aldri trenger å være noen konflikt, at man kan tro hva som helst bare man er "religiøs" eller at vitenskap ikke bør ha noe kritisk å si om ulike former for religiøs tro.

Mangelen på konfliktoppfattelse kan i stedet skyldes et syn der religion og vitenskap snakker om ulike ting - eller bør gjøre det - og dermed kan utfylle hverandre i det som på fint kalles for en fortolket virkelighet.

Vi gir ordet til evolusjonspsykologen Matt J. Rossano.

Media-hungry atheist, creationist and religious fundamentalist provocateurs have successfully dominated the science and religion narrative for the past decade or so. In doing so, they have created the false impression of an ongoing unavoidable war between the two camps. A recently published large-scale survey of college students, however, finds that the call to arms has fallen on deaf ears. For the vast majority of American university students, there simply is no conflict between science and religion.

Og undersøkelsen ble ikke utført blant en liten håndfull nøye utplukket myke og vennligsinnede sjeler.

Christopher Scheitle, a Penn State sociologist, analyzed survey data from more than 10,000 students at over 200 colleges and universities across America (Journal for the Scientific Study of Religion 50, p. 175).

Ikke uventet viser det seg at de som så for seg en konflikt var likelig fordelt mellom de som valgte å heie på vitenskap (14 prosent) og de som valgte å heie på religion (17 prosent). Men andre resultater var noe mer uventede.

Even more interesting was the fact that when students changed their opinion over time, the most likely change was moving from a conflict position to one of non-conflict (either independence or collaboration).

Hvilket innebar at dess mer man studerte, dess mindre konflikt så man. Noe som nok ikke ... helt matcher NRK-programmet vi omtalte i går.

Det er også mulig å tolke dataene til å vise de religiøse er mindre dogmatiske.

The above results also reflect the fact that the pro-science point of view appears to be more entrenched than the pro-religion point of view. In other words, once someone has adopted "science's side" in a perceived science and religion conflict, it is harder to move them from this position compared to when someone has adopted "religion's side." Exactly how to interpret this is unclear. Are religious people actually less dogmatic on the issue? Maybe. Maybe the evidence more clearly confirms the rightness of the "science" side and this is why fewer people switch. Then again, if the evidence so clearly supports the "science side" then why don't the majority of people see a conflict to begin with, and why do nearly half of the pro-science folks defect over time?

Muligens skyldes dette at de studentene som heier mest på vitenskapen er nye ateister?

Det viser seg også at de som går på religiøse skoler heier mindre ensidig på religionen enn de som går på sekulære skoler.

The apparent greater willingness of "religion side" students to re-examine their stance can also be seen in another interesting finding. Students at religious schools were actually less likely to claim to be on "religion's side" than students at secular schools. This pattern held true even after the results were adjusted for the students' degree of religious commitment and religious conservatism. The author suggests that students at religious schools may feel less threatened than equally religious students at a secular school and that the conflict narrative may be more salient at secular schools.

Et annet interessant poeng er at det i mindre grad var en oppfatning av konflikt blant naturvitere, samfunnvitere og ingeniører, enn blant økonomi- og lærerstudenter.

The breakdown of findings by major also showed some interesting trends. Business and education students were most likely to adopt a conflict approach, with nearly 40 percent doing so, most of whom claimed a pro-religion stance. The conflict approach was endorsed by just under 30 percent of natural science, math and engineering, social science, and arts and humanities students. However, while the majority of "conflict" students in natural science, math and engineering sided with science, the majority of arts, humanitie, and social science students sided with religion.

Noe som gjør at selv om kun et mindretall oppfatter noen konflikt mellom religion og vitenskap, tilspisses den offentlige debatten av hvilke grupper som står på hvilke side.

"The finding that scientists and engineers are among the most likely to have a pro-science conflict perspective could mean that some of the most influential voices in these public debates might be more likely to fuel the debates than attenuate them. Similarly, future educators are among the most likely to hold a pro-religion conflict perspective. Given that classrooms and school boards have been one of the central forums for the struggle over religion and science, this does not bode well for a reduction of those struggles" (Journal for the Scientific Study of Religion 50, p. 185).

Med andre ord ingen grunn til å legge ned bloggen med det første.

Debatten raser

Vi snakker denne gang om forskning.no som formidler en undersøkelse som viser at folk flest tror på evolusjonsteorien. Og på Gud.

Dermed kommer de vanlig mistenkte ridende på kjepphester om God of the gaps og andre myter. Mens andre mistenkte tilstår blankt at de blandet seg inn med egne kjappe kjepphester.

Det er lov for flere å gjøre det. Selv tar jeg nå en joggetur uten hest - og finner deretter fram en god bok.

Før Begravelsen og pizza.

Mister ikke gudstroen av å studere vitenskap

I motsetning til Hva Sam Harris og andre hevder, har nesten halvparten av dagens forskere en religiøs tilknytning.

I følge en undersøkelse nevnt av National Secular Society synes det til og med som om det er en voksende andel som har en gudstro.

The data revealed 52 percent of scientists surveyed had no religious affiliation, compared with only 14 percent of the general population. Of the religious scientists, however, 15 percent identified themselves as Jewish compared to 2 percent of the religious general population.
And 14 percent of the general population described themselves as "evangelical" or "fundamentalist." Less than 2 percent of scientists, however, identified themselves as either of these. Younger scientists were more likely to believe in God and attend religious services than older scientists.
If these young and religious scientists continue to stay religious, Ecklund said, “It could indicate an overall shift in attitudes toward religion among those in the academy."

En annen myte som avlives er forestillingen om at man mister gudstroen av å studere vitenskap. I realiteten er det heller slik at de uten gudstro velger å bli forskere, enn at vitenskap gjør at man mister sin gudstro.

A new study suggests that it is not the study of science that makes most scientists non-believers, but their upbringing.

“Our study data do not strongly support the idea that scientists simply drop their religious identities upon professional training, due to an inherent conflict between science and faith, or to institutional pressure to conform,” said Elaine Howard Ecklund, a sociologist at the University at Buffalo, New York and co-author of the study. “It is important to understand this, because we face religious-scientific controversies over stem-cell research and evolution,” Ecklund said.

Det er også interessant å observere at de fleste gudstroende forskere har barn.

Most of the scientists who believe in God have children, she said. And the 3,000 pages of transcribed interviews tell her something else.
"In my interviews, some scientists reclaimed the religion of their youth when they had children, and people in the general public do that as well," she said.

Så er spørsmålet om dette kan bety at de som gjør vitenskapelig karriere, er de som ikke har barn, og kan tilbringe langt mer tid enn resten på forskning, komiteer og seminarer. Noe som kan være enda en årsak til at det er en lavere andel gudstroende enn i befolkningen forøvrig blant de som gjør forskningskarriere - inkludert Nobelpriser og tilsvarende utmerkelser.

Noen kjappe tanker før jeg må se House sammen med et barn.

Memeverdig

Siden det er fredag, kan tas med dagens Susan Blackmore, som er intervjuet på forskning.no

Vi snakker altså om en dame som de seneste årene har forsvart Dawkins' tapte sak om memer med atskillige nebb og klør. I følge hennes egen hjemmeside praktiserer hun zen-buddhisme og er en forkjemper for legalisering av narkotika, noe som kanskje også kan forklare hårfargen.

Men det var altså dette med Gud og memer (den herlige hypotesen om at "alt i kulturene våre egentlig er små ideer eller biter av informasjon som blir kopiert og overført fra menneske til menneske") og slik.

Og dermed er vi ved et spørsmål hun og andre har tværet på i mangfoldige år: "Er Gud en farlig idé som sprer seg som virus i kulturene på kloden?". Det hele stammer fra en opprinnelig lettere fiks idé hos Richard Dawkins som "beskrev alt i kulturen som memer – ideer som utkonkurrerer andre ideer og blir kopiert og spredd".

Nå har det blitt pussig stille fra den kanten om dette de seneste årene, mens Blackmore altså memer ufortrødent videre. Som når hun skal analysere samfunnsutviklingen.

- Det er også gjort en undersøkelse som sammenligner tilstanden i mer og mindre religiøse land i Europa, og mer og mindre religiøse stater i USA, sier Blackmore.

- Resultatene antydet at de mer religiøse landene hadde flere selvmord, mord, tenåringsgraviditeter, ekteskapsbrudd og tilfeller av vold og seksuelt overførbare sykdommer.

- Så ja, jeg mener Gud er et farlig mem, konkluderer Blackmore

Skulle man bli ferdig med å klø seg i hodet (f.eks. over hva som er så farlig ved at et mem er "farlig" (altså et begrep som i seg selv er et mem), hvis alt (altså inkludert våre forestillinger om rett og galt, sant og usant, mål, mening og rasjonalitet) er memer), for ikke å si vri seg i stolen over så ufrivillig pinlige uttalelser, ser man heldigvis at memene som styrer henne faktisk viser noe som tilsvarer i hvertfall enkelte av memene som inngår i kritisk sans.

Men hun må likevel innrømme at denne slutningen er en smule overforenklet.
Det finnes også undersøkelser som tyder på at troende har bedre helse og at folk som ber blir fortere friske. Andre forsøk har antydet at religiøse ord kan gjøre mennesker mer altruistiske. Foreløpig vet vi for lite om hva som ligger bak slike effekter, mener forskeren."

At hun vedgår at vi vet for lite, er med andre ord ikke til hinder for at hun offentlig bruker dette i sine forlesninger som "forsker". Men det er vel ikke annet å vente av en som er full av memtanker at man anvender den enkle logikken at det negative i vestlige samfunn skyldes Gud, mens vi må lete etter forklaringer på det positive hos "religiøse" i noe annet enn religion.

Det er sjelden man ser en mer avslørende og selvødeleggende posisjon.

Nå forbauser det ikke lenger at noen lar sin memmani svekke rasjonaliteten. Men det overrasker nok fortsatt at ikke forskningsjournalister har oppfølgingsspørsmål til en som synes å hevde at alt er memer.

En posisjon som handler om at enhver minste lille memdel av alle tanker, begreper og abstraksjoner styres av lovmessigheter analogt til gener, fører til at vi verken har noen egentlige valg eller vurderingsevne, og at grunnen dermed svikter under alt som heter bevisste tanker og rasjonalitet. For ikke å si forskning.

Altså et tankevirus på linje med bruk av narkotika.

(Takk til Per Ove for tips).

Religion er godt for helsa

Særlig hvis du er kvinne, i følge en undersøkelse som er presentert på forskning.no.

Nå er det sikkert ikke vanskelig å finne motforestillinger til denne type undersøkelser, om man legger seg litt i selen. Livssyn blir da heller ikke mer sanne om de gir bedre helse.

Men skulle noen rent hypotetisk finne på å skrive bøker om hvor automatisk skadelig religion er, ikke gir evolusjonære gevinster og i det hele tatt hvordan det forgifter alt, kan man jo vennlig (men bestemt) be slike forfattere heller forholde seg til vitenskap.

Religiøse aktiviteter holder amerikanske kvinner unna angst og borte fra alkoholmisbruk, viser psykiatrisk forskning. Nå undersøker forskerne sammenhengene mellom religion og helse i Norge.
Du forbinder kanskje religion med krav, synd og dommedag. Men ny psykiatrisk forskning viser at religiøst aktive kvinner har mer stabil mental helse enn de som dropper gudstjenesten.